Gjemt bort blant Aftenpostens «korte debattinnlegg» har samfunnsøkonomen Dag Flater Hwang fått innlegget Ekstremt høy innvandring på trykk. Innlegget er et svar på et mye lengre debattinnlegg der det påstås at innvandringen til Norge er moderat og ikke har negative konsekvenser.
Innlegget Mediene må gi leserne faktabasert informasjon om innvandring, ført i pennen av Alexander Bjerck Hagen, samfunnsøkonom, og Jonas Hjort, professor ved Økonomisk institutt, hevder at det ikke er mulig å registrere negative konsekvenser av innvandring.
Konsensus blant samfunnsøkonomer er at innvandring har svært liten til ingen negativ effekt på jobbmuligheter og lønn for hjemlige arbeidere. Studie etter studie finner positive helhetlige økonomiske konsekvenser på sikt.
(…) En annen bekymring er kriminalitet. Men samlestudier fra kriminologi og samfunnsøkonomi konkluderer med at innvandring generelt har en liten, reduserende eller ingen effekt på kriminalitet.
Professoren og forskningsassistenten har funnet ut at det er medienes skyld at folk tror at innvandringen gir negative følger, fordi mediene publiserer for mange saker forfattet av kommentatorer som selv har et negativt syn på innvandring. For å underbygge denne påstanden lenker de til sosiolog Kjetil Rolness’ kommentar Derfor brenner det i England, hvor Rolness poengterte: «Ekstrem innvandring skaper ekstreme reaksjoner. Er vi overrasket?»
Det er forøvrig ikke første gang professor Jonas Hjort er nevnt i våre artikler. Han er eksempelvis nevnt i De innvandringsliberales forklaringsproblem del 1 og De innvandringsliberales forklaringsproblem del 2, for den som ønsker å bli nærmere kjent med ham og hans ståsted.
Tall og umoral
Samfunnsøkonomen og professoren omtaler Rolness’ påpekninger som «forklaringer», altså satt i hermetegn, og insinuerer at sosiologen gir rasistisk feilinformasjon som Aftenposten bør holde seg for god til å publisere. De viser til eksempler på hvordan Aftenposten burde korrigert feiloppfatninger (ja, overskriften på avsnittet er «Mediene kan korrigere feiloppfatninger»):
Heldigvis kan mediene også korrigere feiloppfatninger om kriminalitet og de økonomiske konsekvensene av innvandring.
Da høyreorienterte grupper nylig mobiliserte opptøyer i England, var hovedsaken i tunge internasjonale aviser som The New York Times og The Guardian de store motdemonstrasjonene der engelskmenn sluttet ring om sine «nye landsmenn» og mot rasistisk feilinformasjon.
Hvis du går rundt i villfarelse og tror at innvandring har noe med voldskriminalitet å gjøre er du en rasistisk dust, der altså, og like dustete er du dersom du tror innvandringen påvirker samfunnsøkonomien.
Mot dette moralske, snarere enn økonomiske bakteppet, er det samfunnsøkonomen Dag Flater Hwang har skrevet at Norge faktisk har ekstrem innvandring. I motsetning til sine økonomkollegaer benytter Hwang tall i sin tekst.
Ekstremt
«Hagen og Hjort tegner selv et urealistisk bilde av innvandringens omfang i Norge», skriver Hwang.
I og med at Hwang antakelig har gått de samme rundene med Aftenpostens debattredaktør som vi går de få gangene vi sender innlegg i den retning, er han ikke tildelt mer enn noen ytterst få spaltecentimetere, og innlegget er svært komprimert. De få setningene fortjener likevel gjengivelse:
Samlet nettoinnflytting for perioden 1970–2023 er 894.878 personer, inkludert nordmenn.
Netto flyttebalanse for årene 1970–1979 utgjør 1,03 prosent av Norges folkemengde pr. 1. januar 1970. Tilsvarende for 2010–2019 relatert til folkemengden i 2010 er 6,91 prosent.
Samlet for 2010–2023 var antall innflyttere 18,5 prosent høyere enn antall fødsler. Det er kun i land med ekstrem innvandring at det er flere som innvandrer til landet enn det er antall fødsler.
OECD-statistikk for innflytting av utenlandske borgere viser at Norge har en høy innvandringsfrekvens, for eksempel i 2021 vesentlig høyere enn Finland, Frankrike og USA.
Skulle Kina få samme intensitet i (netto)innflyttingen som Norge hadde i 2010-2019, ville Kina kommende tiår motta 97 millioner nye innbyggere.
Nettopp. Når det innvandrer flere til et land enn det fødes nye borgere i det samme landet, så kvalifiserer det rent faktisk til betegnelsen ekstrem innvandring.
Trylling med tall
Nå er det ikke slik at alle innvandrere til Norge kommer av samme årsaker eller fra samme sted på kloden, men den demografiske endringen er likevel et faktum. Så bør kanskje økonomene Hagen og Hjort gjøre seg noen tanker om fakta bak studiene de viser til når de hevder alt går godt, både hva gjelder kriminialitet og økonomi, for det har seg jo slik at noen grupper er underrepresentert på statistikkene (typisk arbeidsinnvandrere fra vestlige land på krimstatistikk/statistikk over økonomiske ytelser), mens andre grupper er overrepresentert (typisk MENApt-innvandrere på de samme statistikkene), slik at samlekategorien «alle innvandrere» kan brukes effektivt i et statistisk, moralsk nullsumspill.
Men tall har betydning. Tallene lyver ikke, men de kan av og til skjule sannheten. Det er ikke uten grunn uttrykket Løgn, forbannet løgn og statistikk finnes, det handler nettopp om svake argumenter og å nedvurdere og kritisere statistikk som ikke støtter ens eget ståsted.
Rene, konkrete store tall er ikke like enkle å skjule sannheter bak, og de rene tallene viser altså ekstrem innvandring til Norge.
Hwangs Kina-eksempel er godt, ikke minst fordi det viser med all tydelighet at innvandring som er høyere enn antall fødsler i innvandringslandet resulterer i veldig mange mennesker. En stor andel av befolkningen vil ha totalt andre verdier og kulturer i bagasjen, og det vil gi effekt. Ikke utelukkende positiv sådan, slik Hagen og Hjort hevder, men også negativ. Det handler ganske enkelt om hvem det er som kommer og hvor mange de er – og i hvilken grad de selv skal bidra på fødselsstatistikkene.