Frp går frem 3,5 prosentpoeng siden septembermålingen, der velgerne hovedsakelig hentes fra Høyre og Senterpartiet.
Opinion-målingen er laget på oppdrag fra ABC Nyheter og Altinget.
Den allstedsværende partileder Sylvi Listhaug kommer med det sedvanlige «målinger går opp og ned», men påpeker overfor ABC Nyheter at det er «hyggelig å se at flere vil ha Frp-politikk som gir folk mer frihet gjennom lavere skatter og avgifter, økt trygghet ved å gi politiet ressursene og virkemidlene de trenger for å få ned kriminaliteten». Så vi kan slå fast at kulepunktene er på plass, samtidig som hun kvesser klørne mot Støre-regjeringen:
– Norge har ikke råd til fire nye år med Støre-regjeringen. Derfor er Frp så tydelige på at Støre skal bort neste år, men det holder ikke å bytte ut politikerne hvis man ikke samtidig bytter ut politikken, mener Listhaug.
Ap tror på julenissen
På samme måte som Listhaug finner det hyggelig å kommentere stadig bedre meningsmålinger, så må det være tilsvarende uhyggelig for Arbeiderpartiet å gang på gang kommentere elendige målinger. Men partisekretær Kjersti Stenseng begynner å få en viss trening, som denne gangen må kommentere en tilbakegang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måling. Ap er nå på 18,5 prosent.
– Dette er en for dårlig måling for Arbeiderpartiet, vårt mål er å sikre flertall for en Arbeiderpartileda regjering etter valget, da må vi ha ligge høyere enn dette. Vår viktigste jobb nå er å trygge folks økonomi, sørge for at folk får bedre råd, sier Stenseng til ABC Nyheter.
Vi er vel ikke så mange som tror at den Ap-ledede regjeringen er i stand til å trygge folks økonomi, men de er god på budsjettlekkasjer på all verdens mer eller mindre gode formål – og for å sette velfungerende kommuner i en smertefull situasjon – for å «omfordele» til kommuner som ikke klarer seg like godt (hvilket ikke betyr at de går dårlig).
Målingen viser at Høyre fortsatt er velgernes favoritt, men partiet falmer. De ender på 23,6 prosent, som er en nedgang på 1,8 prosentpoeng fra forrige måling. Partileder Erna Solberg mener imidlertid at det er en god måling for Høyre.
– Jeg tror det handler om at Støre-regjeringen bruker tid og penger på reverseringer og merkelige symbolsaker. De løser ikke de store utfordringene i Norge. Høyre vil gi Norge en handlekraftig regjering, som gir folk økt økonomisk trygghet, får ned de rekordlange ventetidene for alle som er syke, styrker politiet med politifolk, ikke tomme kontorer og vi vil gjenoppta satsingen på kunnskap og kvalitet i skolen, sier Solberg til ABC Nyheter.
Ingenting i veien med lovnadene, med andre ord.
Utfordringer for begge fløyer
Svein Erik Tuastad, valgforsker og førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, mener målingen kan tyde på at en ny dynamikk i norsk politikk. Han trekker frem at et stadig voksende FrP at de kan få en dominerende plass på den borgerlige siden. «Hvordan skal Venstre og KrF håndtere det?» spør Tuastad, som like godt kunne ha trukket Høyre inn i spørsmålet. Som kjent er eksstatsminister Solberg opptatt å få alle de borgerlige partiene til å samarbeide, mens særlig FrP og Venstre fremstår som lite gode politiske venner.
Det kan for øvrig endre seg en smule, etter at Abid Raja (V) tilsynelatende har snudd 180 grader i innvandrings- og integreringspolitikken, der også islam trekkes frem som et problem. Hvis han får partiet med seg, kan vi kanskje forvente en endret politikk. I alle fall i ord – for det er jo ikke så lenge til neste valg.
KrF på sin side kan bare fortsette kampen for sin politiske overlevelse, i denne målingen er de på 3,6.
Tilsvarende utfordringer er det for Sp på den rødgrønne siden, slik som også Tuastad påpeker. Han sier at Sp er så svekket, på denne målingen står Sp så å si på stedet hvil med 5,9 prosent, «at de ikke vil kunne diktere hva som skjer på rødgrønn side slik de gjorde før og etter forrige valg. SV og Rødt vil kunne få mer innflytelse.»
Kan Listhaug bli statsminister?
Så kommer det store spørsmålet – som mange kanskje frykter kan skape politisk kaos – kan Sylvi Listhaug bli statsminister? Så langt har det vært utenkelig, men nå trer tvilen frem.
– Dersom Høyre og Frp får flertall alene og Frp blir størst, vil Frp kunne kreve statsministerposten. Dette er altså ikke utenkelig og kan skje. Men det er mer sannsynlig hvis det blir borgelig valgseier, at Høyre blir størst, mener valgforsker Tuastad.
Tuastad fremhever også at Listhaug er dyktig til å markere partiet, men han glemmer at det går på bekostning av noe. Snart vet man jo bare hvem en håndfull politikere er fra FrP, for Listhaug fyller veldig mye av plassen. Det spørs om det er en god strategi på sikt.
Dessuten har nok mange velgere ennå i bakhodet at FrP kastet ut en så profilert politiker som Christian Tybring-Gjedde, fordi han talte ledelsen midt imot – selv om han hadde rett. Det minner ikke om stor takhøyde. Og fra tidligere justisminister Per-Willy Amundsen er det blitt helt taust etter at han fikk en knallhard straff av partiet for å ha uttalt seg i feil ordlag i fylla på X – selv om også han hadde rett.
Et ettkvinneparti klarer seg nok en stund, særlig i valgkampmodus, men det kommer dager etter disse.
Troverdighet og lojalitet
Opinion-rådgiver Martin Stubban mener at FrP gjør det godt fordi partiet «profilerer seg på at folk skal få bedre råd, gjerne gjennom avgifts- og skattelettelser. De markerer seg også på kriminalitet, og utfordringer knyttet til integrering og gjengproblematikk». Dette er politisk saker der de har høy troverdighet, påpeker Stubban overfor ABC Nyheter, samtidig som de har får mye profilering i pressen.
Han kunne kanskje med fordel presisert at FrP skiller seg markant fra andre partier ved at de er blitt stadig flinkere til å benytte seg av tall og statistikker, der andre fortsatt bare «føler» seg frem.
Når det kommer til Ap mener Stubban at partiet famler i blinde. «Jeg tror folk sliter med å skjønne hva regjeringens prosjekt er», hvilket han antakelig har rett i. Og uansett hva som er regjeringens prosjekt, så lykkes de ikke. Det er for eksempel med grøss en ser hvordan regjeringen, med utenriksministeren i front, forholder seg til krigene i Midtøsten og Israel. Det er som man skjemmes over å være norsk.
Da er det kanskje ikke så rart at velgerlojaliteten faller for Ap. Ifølge denne Opinion-målingen ligger den nå på 51,9 prosent mot 56,5 prosent forrige måned.
For de andre partiene er endringene marginale.