Til tross for den sparsomme informasjonen fra dansk politi om eksplosjonene i nærheten av Israels ambassade i København, er det ingenting i saken som overrasker den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp, som er forskningsleder og dosent ved Forsvarshøgskolen i Stockholm.
— Vi har sett flere lignende episoder i Sverige, sier terrorforskeren til Berlingske, som mener det er en ny type terror som nå rammer Skandinavia.
Men det er vel neppe bare Skandinavia som rammes. Det er hele Europa. De som kanskje går lengst fri er Øst-Europa, da deres politiske lederskap har sett hva den ikke-bærekraftige innvandringen kan forårsake. Likevel får land som for eksempel Ungarn og Polen stort sett bare kjeft fra EU-kommisjonen, som sanksjonerer landene for å ikke ville ta imot innvandrere fra Midtøsten, Afrika og Asia.
Gode og dårlige nyheter
Hvis terrorforsker Ranstorp har rett, som han har hatt mange ganger før, inneholder den nye typen terror både gode og dårlige nyheter.
— Den nye fremgangsmåten gjør det lettere for politiet både å forhindre angrep og å oppklare dem, sier han og presenterer så den åpenbart dårlige nyheten:
– Problemet er at det gjør det veldig enkelt for for eksempel Iran å sette i verk denne typen angrep, sier han.
Det krever en forklaring, bemerker avisen, og går tilbake mer enn 20 år da Magnus Ranstorp var rådgiver for den amerikanske regjeringen, som i kjølvannet av 11. september 2001 opprettet et uavhengig departement for å forhindre terrorangrep (Homeland Security).
Den gang var trusselen en helt annen enn den nye terroren som rammer oss nå. De lette etter lukkede celler, de holdt øye med radikaliserte miljøer rundt moskeer, de fulgte pengestrømmer og kjøp av kjemikalier som kunne brukes til eksplosiver. Akkurat slik som også Europa har bedrevet de siste tiårene, uten at vi av den grunn har fått vite om hvor mange planlagte angrep som faktisk er avdekket.
Uansett mener Ranstorp at alt det kan tas ut av ligningen nå, dog med det klare forbeholdet at det foreløpig er mye verken politiet eller publikum vet med sikkerhet.
– Det vi har sett i Sverige minner mye om det vi har sett i forhold til gjengkriminalitet, der unge mennesker blir hyret for å begå forbrytelser mot andre kriminelle mål, forklarer han, og legger til at det bare er målene som er forskjellige.
Kun for penger
Ranstorp viser til at i Sverige har blant annet en 14-åring blitt arrestert for å ha planlagt å kaste håndgranater mot den israelske ambassaden i Stockholm tilbake til mai i år. Og de har sett at iranske agenter bli arrestert mistenkt for å ha planlagt mord på jøder. Oppdraget var gitt av Iran.
– Og vi vet at Mossad – den israelske etterretningstjenesten – anslår at to kriminelle nettverk i Sverige mottar midler fra Iran, påpeker han og konkluderer:
– Dette betyr at man i prinsippet kan ta radikalisering og Hizbollah og slike bevegelser helt ut av ligningen. Iran kan relativt enkelt hyre inn gjengkriminelle til å angripe mål i Skandinavia, hevder Ranstorp – og understreker for ordens skyld forbeholdet om at dansk politis etterforskning vil avklare om dette også er tilfelle i den aktuelle saken.
– Men dette betyr at man kan beordre et angrep på den israelske ambassaden uten å bekymre deg for om du kan finne radikaliserte gjerningspersoner. De gjør det bare for penger, konstaterer Ranstorp, som i praksis tilsier terror uten radikalisering.
Motivet
Københavns politi har gjort det klart at de holder alle muligheter åpne i etterforskningen av eksplosjonene ved Israelsk ambassade, der en sentral faktor er om disse gjerningsmennene har handlet alene, sammen med andre eller på oppdrag. Hvis det er sistnevnte ligner det på de «svenske leiesoldatene», som siden i vår har stått bak en rekke skytinger og eksplosjoner i København-området. Her har dansk politi foretatt et stort antall arrestasjoner, men de sliter med å få benyttet den kanskje etterhvert kjente danske gjengpakken (bandepakken) som gir opp til dobbel straff.
Dels fordi lovens definisjon av kriminelle gjenger er stram, og dels fordi gjerningspersonenes motiv kan være uklar. De kan jo «bare» være leid inn til for eksempel å kaste en håndgranat, uten at de selv vet hvorfor.
De to som måtte møte i retten i dag er siktet for «ulovlig besittelse av våpen». Skal terrorparagrafen vurderes, krever det at en kriminell handling skal begås med den hensikt å skremme en befolkning eller på annen måte påvirke «samfunnsstrukturer».
– Men hvis motivasjonen rett og slett er penger, krever det å nøste opp nettverket bak bestillingen før man rent juridisk kan snakke om terror, selv om effekten av forbrytelsen ikke er til å ta feil av, påpeker Ranstorp til Berlingske.
Farlig likt
Ranstorp forteller videre at den israelske etterretningstjenesten Mossad mener det hovedsakelig er to gjenger i Sverige som mottar penger fra Iran; Rumbagjengen og Foxtrotgjengen.
Ifølge SVT Nyheters kilder er Foxtrotgjengen hovedmistenkt både i skytingen på den israelske ambassaden i Stockholm tirsdag kveld og eksplosjonene nær den israelske ambassaden i København onsdag natt.
Den tidligere Rumbagjengen er identisk med en «ikke navngitte gjeng», som dansk politi kaller den ene parten i den pågående konflikten, som de svenske leiesoldatene i København er en del av. Denne gjengen ledes av Ismail Abdo, også kjent som «Strawberry».
Ifølge den israelske etterretningstjenesten er nettopp dette nettverket hovedmistenkt i forbindelse med en håndgranat kastet mot den israelske ambassaden i Stockholm i januar .
– Foreløpig har dansk politi rett i at vi ikke kan si med sikkerhet om det er det samme som skjedde i København, sier Magnus Ranstorp.
— Men vi kan si at det i alle fall er likt, sier terrorforskeren.
Det er ikke bare likt, det er farlig likt. Så kan vi jo bare sitte med hendene i fanget og vente på at håndgranatene kommer til Norge.