15 kriminelle klaner med innvandrerbakgrunn har i årevis plaget Sydsjælland og Lolland-Falster med alt fra tyveri, innbrudd og bedrageri til vold, ran og narkotikakriminalitet. Det viser en kartlegging fra politiet som Berlingske har fått innsikt i. Kartleggingen ble utarbeidet i 2021, og avdekker således at den økende kriminaliteten i landet ikke kun kommer fra Sverige.
Politiets kartlegging av kriminaliteten i Sydsjælland og Lolland-Falster avdekket også den etniske bakgrunnen til medlemmene av de 15 klanene som ble identifisert.
Ti av klanene kommer fra østeuropeiske land, først og fremst Balkan. Flertallet av de ti familiene er romfolk. De øvrige fem klanene har bakgrunn fra Midtøsten.
At kriminelle storfamilier er et økende problem viser en annen sak som Berlingske fikk innsikt hos politiet i Aarhus Vest; i fire ikke-vestlige familier, med tilsammen 92 personer over 8 år, har 90 av disse blitt siktet for kriminalitet.
Når det gjelder siktelser og mistenkte for lovovertredelser, snakker vi nesten 5.000 tilfeller for disse 90 personene alene.
Ulik kriminalitet og organisering
Den økende erkjennelsen av at familiestrukturen er en selvstendig måte å organisere kriminalitet på – eller en kriminell organisasjon på – gjør at politiet og andre myndigheter må bruke andre tiltak mot klaner enn mot gjenger.
— Jo mer du vet om kriminelle klaner, jo bedre kan du gripe inn mot dem, sier Adam Diderichsen til Berlingske. Diderichsen er forsker ved Syddansk Universitet (SDU) og har tidligere vært analytiker ved Rigspolitiet. Han påpeker også at kartleggingen fra 2021 er viktig alene av den grunn at den er det første av sitt slag i Danmark.
Det burde være opplagt hvor vesentlig detaljert kunnskap er, men når det kommer til «innvandrerbakgrunn» går det i ball for mange. Da FrP relativt nylig hadde et utspill om å registrere opphavet til kriminelle, demonstrerte Høyreleder Erna Solberg at hun lite forstår av innvandringsproblematikken. For det er selvsagt en kobling mellom ulike innvandrergrupper og kriminalitet, og kjennetegnene (og ulikhetene) ved nettopp disse «ulike innvandrergrupper» er av stor betydning.
Da politiet i Sydsjælland og Lolland-Falster startet sin kartlegging, definerte de en kriminell klan som «minst fem voksne har minst fem siktelser innen en periode på ti år». Det må kunne kalles en «raus definisjon» hvis de fire familiene i Aarhus Vest på noen måte er representative for kriminelle storfamilier.
Men straks mer interessant er det at politiet avdekket at opphavet til klanene var avgjørende for hvilken type kriminalitet som bedrives.
Det heter fra politiet at «spesielle trekk ved de østeuropeiske klanene, som hovedsakelig består av romfolk, er at forbrytelsen generelt omhandler berikelse i form av tyveri, innbrudd, bedrageri og personfarlig kriminalitet».
For de fem klanene med bakgrunn fra Midtøsten beskrives kriminaliteten som mer voldsom. De har en større grad av voldskriminalitet, samt ran, narkotika og trusler. I tillegg kan de, i motsetning til de østeuropeiske klanene, ha koblinger til andre kriminelle gjenger.
Ifølge kriminolog og førsteamanuensis David Sausdal fra Lunds universitet understreker overlappingen mellom kriminelle klaner og gjengmiljøer at organisert kriminalitet i dag er mer «nettverksbasert». Der organisert kriminalitet tidligere var mer strukturert, kan for eksempel kriminelle klaner nå samarbeide med større kriminelle nettverk.
— Vi vet også at ikke-vestlige familier oftere har hatt tilknytning til danske gjenger enn for eksempel østeuropeiske familienettverk, sier Sausdal til Berlingske.
Økende bevissthet
Det er økende bevissthet i Danmark om kriminelle klaner. Justiskomiteen i Folketinget ba i februar i år om justisministerens svar på følgende:
Vil ministeren gjøre rede hvor mange familier samt antallet av deres familiemedlemmer som bor i områder som f.eks. Gellerupparken, og som koster statskassen mange millioner kroner, fordi mange av medlemmene lever av kriminalitet, med henvisning til artikkelen «Aarhus har brukt 64 millioner kroner på én kriminell familie: Det viser dessverre en typisk bilde» fra dr.dk 12. desember 2023?
I det relativt utfyllende svaret, som det i realiteten er Rigspolitiet som har besvart via politiet i landets kretser, viser det seg at erfaringene er nokså forskjellige. Men i de politikretser der de har kjennskap til kriminelle familier, så mangler de likevel oversikt over kostnadene.
Noe annet politiet fant i 2021-kartleggingen var at større «klan-nettverk» ofte var spredt over flere politikretser. Det var også en av grunnene til at de konkluderte med behovet for en nasjonal analyse etter definerte kriterier.
Professor Lars Højsgaard Andersen, som forsker på innvandring og kriminalitet ved Rockwool Foundation, mener det ikke er overraskende at det finnes kriminelle familier i Danmark.
– Men omfanget er øyeåpner for oss alle. Samtidig er det en øyeåpner fordi det forstyrrer bildet av hvordan man normalt ser på kriminalitet, sier Højsgaard Andersen til Berlingske, og legger til:
– Typisk opplever man kriminelle som noen som handler av egen fri vilje, men den familiebaserte kriminalitet er mer styrt, fordi kriminalitet også går i arv i familien.
I tillegg mener han at spredningen av kriminelle familier skyldes at familiemedlemmer gifter seg med hverandre.
– Erfaring fra Sverige tilsier at familienettverk ofte gifter seg på kryss og tvers. Derfor er det også interessant å se på hvilke bånd som er mellom familiene i Danmark, sier han.
Norske tilstander
Mens det danske Rigspoliti altså er i gang med en nasjonal analyse, som vi ikke vet når skal ferdigstilles, så er knapt problematikken et tema i Norge. Likevel er det verste at det fortsatt finnes dem som iherdig påstår at etnisitet ikke har noen betydning, slik som mange ville ha det til at æresvold er som annen vold, «vold er vold» var den tafatte holdningen. Nå skjønner kanskje flere mer, men likevel står vi temmelig blinde overfor nye problemstillinger.
Da VG i april i år hadde fått tilgang til en til da «ukjent» rapport fra det såkalte nabolagspolitiet på Grønland i Oslo, ble det hevdet i denne rapporten at politiet anså de kriminelle som opererte på Grønland som «løst sammensatte nettverk uten sterke strukturer». Det tillot vi oss å betvile: Sannheten er antakelig heller at dette handler om beskyttelsespenger og at aktiviteten er godt organisert, ikke minst gjennom klaner, hevdet vi. Men denne rapporten ble det – som vanlig – raskt taust om.
For hvis noen tror at kriminelle klaner ikke er på norsk jord, da er vi fortsatt skrekkelig naive. Da en mann ble skutt i Moss og en bombe gikk av i Drøbak, begge relatert til Sverige, var både Kripos og Politiets Fellesforbund ute med alvorlige advarsler. I november i fjor påpekte Kripos at ting kan endre seg raskt i kriminalitetsbildet og at de kan miste kontrollen i nær fremtid. I en pressemelding la forbundsleder Unn Alma Skatvold fra Politiets Fellesforbund frem en liste som viser at mye går i gal retning:
1) negativ kriminalitetsutvikling
2) negativ bemanningsutvikling
3) nedbygging av fagmiljø
4) for stor arbeidsbelastning og økt sykefravær
5) skjerpet trusselbilde og økt konfliktnivå i samfunnet
6) politikere som bortforklarer.
Her bør man spesielt merke seg punkt 6, for det ser bare ut til å være et økende problem.