Nikita Amber Abbas, nå Syeda Elena Amber Kazmi, framsatte en dramatisk løgnhistorie om hvordan hun ble skutt og en annen heltemodig bragte vedkommende til legevakta gjennom kuleregnet terrornatten i juni 2022. Men historien holdt ikke vann, og da valgte mediene å avpublisere historien i stedet for å stille Kazmi til ansvar for løgnen. Ei heller ble organisasjonen Salam, en organisasjon for skeive muslimer, der hun var nestleder, konfrontert med hennes historie, til tross for at de brukte den for å få mer skattepenger til sin drift.
Mens norske medier utviste en skammelig feig tilnærming – vel vitende om at historien de opprinnelig trykket ikke kunne verifiseres – tok ikke politiet like lett på slik løgn, heller ikke når løgnen ble fremsatt av en minoritet og som nestleder i Salam. Politiet siktet henne for falsk forklaring i november 2022 – mens hovedstrømsmediene fortsatte å beskytte hennes identitet.
Fengsel for falsk forklaring
I dag kan Aftenposten fortelle at «Kvinnen i 20-årene som var tiltalt for å ha gitt falsk forklaring til politiet etter terroren i Oslo i juni 2022, er nå dømt til fengsel i Oslo tingrett». Hun er dømt til fengsel i 90 dager. Av disse er 60 dager gjort betinget med en prøvetid på to år. Aftenposten oppgir altså fortsatt ikke kvinnenes identitet, og dermed gjør de fleste medier det samme – unntatt Nettavisen.
De både oppgir hennes tidligere og nåværende navn.
Da Aftenposten 23. september omtalte tiltalen mot Syeda Elena Amber Kazmi (fortsatt anonymt), hadde hun forklart overfor politiet at hun var blitt skutt. Påtalemyndigheten mente dette ikke er sant. Men i retten opprettholdt hun sin forklaring om at hun ble skutt. Hva som skjedde videre, var hun derimot blitt mer usikker på.
Under utspørringen etter kvinnens forklaring spurte aktor Anne Cathrine Ingulstad Aga om det hun hadde sagt til politiet, var riktig.
– Jeg formidlet så godt jeg kunne, men det at minnet er «blurry», gjør at jeg ikke er sikker på alt. Jeg mener fortsatt at jeg ble skutt, uavhengig av hva bevisene sier, svarte kvinnen.
Hun fortalte også om omfattende rusbruk etter terroren. Blant annet at hun skal ha vært ruset da hun ble avhørt av politiet.
Tiltalte sa også at hun ga intervjuer til pressen. Hun håpet og trodde avisene ikke ville trykke historien hennes uten dokumentasjon fra helsevesenet.
Videre skjønte hun ikke hvorfor hun ikke var synlig på noen av overvåkningsvideoene, men mente at det kunne være fordi hun var i «folkemengden». Da kan vi jo minne om at hun satt i rullestol, hvilket vil skille seg noe ut i en folkemengde.
Abbas/Kazmi hadde tydeligvis heller ingen problemer med å holde seg i offerrollen:
Hun fortalte også om en enorm psykisk påkjenning med et voldsomt netthat og hundrevis av avhør.
– Jeg synes hele antagelsen (om falsk forklaring, journ.anm.) har vært vanskelig og sjokkerende. Det har vært veldig lite fokus på at jeg var påvirket under avhøret og min psykiske helse.
Hun kalte saken grusom og sa at det var vanskelig å miste alt hun hadde oppnådd på grunn av en anklage som kom ut av kontroll.
– Jeg føler ikke jeg gjorde dette med intensjon om å lyve og ødelegge saken, refererte Aftenposten videre.
Hvilken «sak» hun henviser til, kommer ikke klart frem.
Ingen spor
I dommen kommer det frem at bevisene tilsier at hun heller var hjemme da skytingen fant sted denne natten utenfor London pub og Per på hjørnet.
«Ved bevisvurderingen har retten for det første lagt vekt på at tiltalte ikke er gjenfunnet på videoopptak (overvåkingskameraer og mobilopptak) fra området skytingen fant sted. Ifølge forklaringen fra etterforsker NN er det gjennomgått mange timer med videoer, uten at man har gjenfunnet tiltalte.»
Tingretten er krystallklar: «Etter bevisførselen er retten ikke tvil om at tiltaltes forklaring er uriktig. Det fremstår som åpenbart at forklaringen er oppdiktet og usann.»
Det heter videre at det ikke finnes ingen registreringer, journalføringer eller epikrise fra legevakt, akuttmottak eller sykehus i Oslo, som bekrefter at tiltalte ble behandlet for en skuddskade.
Retten viser til at skytingen fant sted i tidsrommet klokken 01.12 til 01.14. I tidsrommet fra klokken 00.14 til klokken 01.09 ble det sendt flere tekstmeldinger fra tiltaltes mobil. Telefonen var tilknyttet en basestasjon i nærheten av hennes adresse.
Dommen om fengsel i 90 dager, der 60 dager er betinget, er i tråd med påstanden fra påtalemyndigheten.
Hennes forsvarer, Petar Sekulic, sier de skal gå gjennom dommen og vurdere om det er grunnlag for anke.