Framtiden for de videregående skolene i Innlandet er bestemt: Seks skoler og skolesteder legges ned. Det var et flertall på 52 prosent som stemte for.
Dermed er håpet slukket for dem som ønsket å bevare sin nærskole.
Sps troverdighet smuldrer opp
Det skapte rabalder da justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som selv er vokst opp på Innlandet, beskyldte fylkesordfører Thomas Breen (Ap) for å «prostituere seg for å få makt med Høyre» i skolenedleggelse-saken på Innlandet. Mehl ble beskyldt både for rolleblanding i sitt forsvar for de nedleggelsestruede skolene og for å forsøple den offentlige politiske debatten, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) så seg nødt til å refse statsråd Mehl for ordbruken.
Mehl kunne sikkert med fordel ordlagt seg annerledes, men ingen med vettet i behold misforsto hennes budskap. Dessuten kan begrepet prostitusjon bety mer enn å kun knytte det til seksuelle tjenester. Men at Mehl skal få kritikk for rolleblanding med sitt engasjement er vanskeligere å forstå, hun er jo nettopp valgt inn som stortingspolitiker fra Innlandet. Da ville det vært mer underlig om hun ikke var med på å fronte viktige saker for sitt distrikt.
Derimot er det umulig å forstå at Sp nasjonalt kan fortsette i en regjering som gjør det motsatte av hva de sier og lover, også når det kommer til distrikspolitikk. Under valgkampen i 2021 var for eksempel Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum klart på at skoler i bygdenorge skulle opprettholdes. Med andre ord; gode intensjoner for distriktene, men det kan være at finansminister Vedum ser helt annerledes på situasjonen. Derfor taushet fra ham, mens han sender Mehl ut i den politiske krigen?
Penger og prioriteringer
For det er klart det handler om penger, men det handler også om prioritering. Og det er prioritering som er så vanskelig. Støre prøver å innbille oss at vi har fått en regjering som står for «økonomisk og geografisk rettferdighet, for trygghet i velferdsstaten og fremtidstro i hele landet», mens mange borgere – i by og bygd – opplever det stikk motsatte. Men da lyder det fra regjeringen at det er lokalpolitikerne som må prioritere. Det er vel kanskje også derfor dette hvileskjæret (ikke minst for avgåtte nasjonale politikere) av et fylkesnivå aldri legges ned, men tenk på hvor fordyrende dette er. Hadde vi lagt ned fylkesnivået kunne mange skoler vært reddet.
Når det kommer til prioritering og forklaringer er det dessuten interessant å registrere at demografi plutselig er blitt så interessant, da spesielt knyttet til de mange flere eldre og at vi føder for få kommende arbeidshender og skattebetalere. Men den enormt kostbare ikke-bærekraftige innvandringen nevnes selvsagt ikke med et ord, enda vi vet hvorfor mange kommuner sliter med enorme økninger i sosialbudsjettene. For ulike befolkningsgrupper har ulik skatte- og trygdeprofil. Så tror kanskje noen at nettopp denne innvandringen kan redde bygdenorge, da dette er grupper som typisk har høyere fertilitetsrate enn andre, men det kan man også bare glemme: De flytter til byene.
Dette vet vi, men lager vi noen plan for å møte utviklingen? Nei, den ikke-bærekraftige innvandringen fortsetter og kommuner har lånt seg til fant. Detaljert kunnskap og analyser er mangelvare, det er som om politikerne ikke orker å se realitetene i øynene. Det minner meg om et møte jeg hadde med SSB for mange år siden, da jeg var så lei av at SSBs Lars Østbys stadige negative bemerkninger i mediene om HRS’ analyser av innvandringen. På møtet svarte Østby at det «kan være at dere har rett, men når så skjer er jeg forhåpentligvis under torva».
En sak å gå på?
Mens politikere lyver eller kommer med halvsannheter, har mange av velgerne og fremtidens velgere kanskje startet en oppvåkning. Det kan i alle fall meningsmålinger tyde på, og det kan være at Sp begynner å se at skal de redde partiet har de antakelig bare én ting å gjøre: Finne en sak å gå ut av regjeringen på, og det kan være at de har den nå.
I oktobermålingen fra Norstat for NRK og Aftenposten har Sp falt til 4,9 prosent, mens Ap er på 19,3 prosent. FrP er målingens vinner med 22 prosent, en oppgang på hele 2,5 prosentpoeng fra septembermålingen. Høyre går ned med 2,8 prosentpoeng, men er likevel landets største parti på 22,7 prosent. FrP og Høyre er nesten jevnstore, mens Ap blir landet tredje største parti og har over tid plassert seg på i underkant av 20 prosent. Sp er landet tredje minste parti, bare «slått» av MDG og KrF.
En enda mer oppsiktsvekkende måling (gjort 18. oktober) kan Oppland Arbeiderblad (OA) presentere fra Gjøvikregionen, som består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land.
Her får Sp 12,9 prosent, som er en kraftig tilbakegang fra 2021-valget på hele 11 prosentpoeng. Vel så ille er det for Ap, som får 23,4 prosent, en tilbakegang på hele 14 prosentpoeng. Også her er FrP den store vinneren. De får 23,8 prosent, altså jevnt med Aps oppslutning, som for FrPs del en fremgang på hele 14,2 prosentpoeng. Høyre får 17,7 prosent, frem 5,6 prosentpoeng.
Sosiolog og professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, Jon Helge Lesjø, sier at målingen viser voldsomme utslag.
– Det mest dramatiske er at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er like store. Det har de aldri før vært ved noe valg og knapt nok heller i noen meningsmålinger, sier Lesjø til OA, og legger til:
– Vi må se flere målinger for å være helt sikre, men det er ingen tvil om at Frp er i reell framgang, selv om de kan være overrepresentert her, sier Lesjø.
Lesjø påpeker videre at Sp lokalt ikke får noen belønning i denne målingen, trass i deres kamp mot nedleggelse av skolene. Men når Sp i regjeringen ikke klarer å gjøre noe med skolenedleggelser, slik som de har lovet, så er det nok ikke mange som tror på dem lokalt heller.