Da det ble enighet om migrasjonspakten i desember 2023 omtalte vi den som det den antakelig var; et politisk spill og flertallet EU-parlamentet skjønte at denne pakten egentlig var uønsket, og dermed landet man på et kompromiss.
Frankrikes nye sentrum-høyre-regjering mener det allerede er behov for å se på ytterligere innstramminger for å hindre folk i å reise ulovlig inn i Europa.
Gjenopprette lov og orden
– Overalt i alle våre land – og på tvers av den politiske skillelinjen mellom venstre og høyre – er det et sterkt ønske fra innbyggerne om å få kontroll over innvandringen, sier den franske europaministeren, Benjamin Haddad, i et intervju med EU-mediet Politico.
Haddad legger til at det ikke betyr at man må stenge grensene, men at en selv må få velge etter hvilke kriterier hvem som kan få bli og hvem som ikke får bli.
Ifølge Haddad, som tiltrådte i forrige uke og kommer fra president Emmanuel Macrons EU-entusiastiske sentrumsparti Renaissance, skal det ikke lenger være noen «tabuer» når det kommer til asyl- og innvandringspolitikk, uten at han selv kunne peke direkte på hvilke endringer Frankrike ønsker. Han viste heller til at medlemslandene bør se på om de kan bruke alt fra bistands- og visumregler til «mer ambisiøse samarbeidsavtaler» med nordafrikanske landene som potensielle veier å følge. Haddad viste også til at det er viktig at medlemslandene samarbeider og hjelper spesielt middelhavslandene hvor det årlig kommer mange asylsøkere, spesielt fra Afrika, Midtøsten og Asia.
Kampen mot ulovlig innvandring ble raskt et sentralt tema for den franske statsministeren Michel Barniers nye regjering, som består av sentrumister og konservative. Barnier støttes av det konservative partiet Les Républicains og Macron-allierte, men han trenger også Rassemblement national (tidligere Marine Le Pens Front national) for å få flertall.
Landets nye innenriksminister, den konservative Bruno Retailleau, uttalte nylig til nyhetskanalen LCI at hans prioritet er å «gjenopprette lov og orden, gjenopprette lov og orden, gjenopprette lov og orden». Med det følger også streng innvandringskontroll. Han skulle gjerne også se en folkeavstemning i Frankrike om nettopp innvandringsspørsmålet – vel vitende om at det ikke er mulig i henhold til landets grunnlov.
– Innvandring er et av fenomenene som har forandret det franske samfunnet mest de siste 50 årene, uten at franskmennene noen gang har hatt mulighet til å si sin mening, sa han og la til at «innvandring ikke er en fordel» for Frankrike. I tillegg er hans holdning at et «flerkulturelt samfunn» har en risiko for å bli et «mulitrasistisk samfunn».
Retailleau har også tatt til orde for å utfordre EUs prinsipper og unionstekster på innvandringsområdet, så Frankrike slutter seg således til de samme krav som er kommet fra Ungarn, Nederland, Tyskland – og sist nå Østerrike etter at det høyreorienterte Frihetspartiet (FPÖ) gjorde et jordskredvalg. FPÖ fikk 29,2 prosent av stemmene. Deretter følger det konservative regjeringspartiet ÖVP med 26,5 prosent, mens sosialdemokratene (SPÖ) ble tredje største parti med 21,1 prosent.
Mål om drastisk reduksjon
I Tyskland har asyl- og innvandringsspørsmålet blitt hett etter at høyrepartiet Alternative für Deutschland har gjort det godt i en rekke delstatsvalg. Det satte nok et støkk i Tysklands rød-gul-grønne regjering, ledet av den sosialdemokratiske kansleren Olaf Scholz. I midten av forrige måned valgte de å innføre grensekontroll til alle omkringliggende land for å begrense den store ulovlige innvandringen og forsøke å hindre flere islamistiske terroristangrep. Men jeg har selv krysset grensen i bil til Tyskland fra Danmark og fra Danmark til Nederland etter at grensekontrollen angivelig ble innført, og det var ikke mye å skryte av. Det var satt opp en provisorisk grensekontroll fra Tyskland til Danmark, men ingen motsatt vei. Ved grensen til Nederland var det heller ingenting.
Frihetspartiet, som ledes av Geert Wilders, ble det største partiet i Nederland ved parlamentsvalget i fjor og er nå sentralt plassert i landets regjering. Den nederlandske asyl- og innvandringsministeren Marjolein Faber (FPÖ) har informert EU-kommisjonen om at de vil ha en «reservasjon» på innvandringsspørsmål i Europa for landet, slik som for øvrig Danmark har hatt i over 30 år.
Målet er å ta tilbake kontrollen og «drastisk redusere antallet innvandrere til Nederland». Den ungarske europaministeren, Bóka János (Fidesz), fulgte etter med en lignende kunngjøring.
Men det vil kreve en traktatendring – det vil si en endring av EUs grunnregler – dersom Nederland og Ungarn skal ha et forbehold fra den felles asyl- og innvandringspolitikken. Det er vår kvalifiserte gjetning at en slik traktatendring kommer, for medlemslandene vil tvinge den frem. Men prosessen vil være både lang og tungvint. så inntil da er det bare å få satt opp grensegjerder ved yttergrensene.