Hvordan vi i vår tid har nedprioritert historiekunnskap gjenspeiles i historien selv – den skapes hver eneste dag. Uten refleksjon over hvilke feilslåtte politiske handlinger som har ført til tidligere tiders kriger, gjentas historien, og parallellene som trekkes blir overfladiske og feilaktige.
Det er ikke mange månedene siden vi publiserte saken Appeasement i vår tid.
«Appeasement» er en strategi som legger opp til å tilfredsstille fienden. For å unngå alvorlige konflikter eller krig møter en konflikter med ettergivenhet. Denne strategien er klistret til tidligere statsminister i Storbritannia, Neville Chamberlain, og var sentral i forløpet til andre verdenskrig. Nå kan appeasement-strategien klistres til Støre-regjeringen anført av utenriksminister Espen Barth Eide.
I artikkelen presenterte vi «kortversjonen» av opptrappingen til 2. verdenskrig.
Chamberlain hadde knapt nok sittet ett år i statsministerstolen da den utenrikspolitiske krisen eskalerte. I 1938 innlemmet Hitler, som selv var født i Østerrike, (det tysktalende) Østerrike i Tyskland som provinsen Ostmark. Hitler anså dette som en «gjenforening» med referanse til oppløsningen av det tysk-romerske riket i 1806. Men det var utvilsomt en annektering, kjent som Anschluss. Statsminister Chamberlain lot dette skje. Han mente det var lite de kunne gjøre for å stoppe nasjonalsosialistenes ekspansjon. Så rettet Hitler-Tyskland øynene mot det daværende Tsjekkoslovakia og området Sudetenland, som hovedsakelig var befolket med (etniske) tyskere. Denne okkupasjonen vakte større uro i Europa.
Chamberlain ville gjerne inngå en avtale med Hitler. Med seg på laget fikk han Italias fører Mussolini og Frankrikes statsminister Daladier. Denne avtalen, München-avtalen, erklærte at Tyskland skulle få Sudetenland – uten at Tsjekkoslovakia hadde noe de skulle ha sagt. Målet var å roe Hitler og unngå ytterligere konflikter.
Det var til denne avtalen Chamberlain kom med det berømte utsagnet Peace in our Time.
Tar man hendelsene i nærmere ettersyn, finner man på detaljnivå paralleller til vår tid. Et voldsomt folkelig engasjement for «de undertrykte», dem som «utsettes for folkemord» er ikke unikt for Vesten i midten av 2020-tallet, det samme engasjementet, mobilisert av samme retorikk, foregikk i forkant av krigsutbruddet i forrige århundre.
Når tusenvis samler seg med palestinske flagg og «stopp folkemordet»-bannere i Europas hovedsteder den dag i dag, var engasjementet like sterkt i 1938.
Mennesker liker å tro at de står på rett side av historien, at de ville bekjempet nazismen dersom de levde på 30-tallet. Det er aller høyst usannsynlig. Mer sannsynlig er det at de hadde veivet med flagg og engasjert seg i de kravene Hitler framsatte overfor Tsjekkoslovakia – for påstander om å ønske fred og å være motstander av folkemord på undertrykte minoriteter er effektive saker.
Sudetenland
Okkupasjonen av Sudetenland var et resultat av langvarig planlegging og villet politikk, og ser man stormaktstankene og imperialismen Iran målbærer i dag, ser man kanskje også enklere den historiske parallellen til sen mellomkrigstid. Iran-proxyen Hamas har lykkes i sin propaganda, der begreper som etniske minoriteter, undertrykkelse, okkupasjon, frigjøring og folkemord er effektive retoriske elementer i et påstått ønske om fred i Midtøsten. De er ikke først ute i historien med å lykkes med retorikken.
I Tsjekkoslovakia var omtrent tre millioner mennesker av tysk opprinnelse. De var bosatt i området Sudetenland, og mens stormaktstankene var førende for Hitler, var også politisk agitasjon inne i Tsjekkoslovakia en viktig strategi. Så tidlig som oktober 1933 grunnla Konrad Henlein Sudetendeutsche Heimatfront (Sudeten-tysk Hjemmefront), få måneder etter at den tsjekkoslovakiske republikken hadde forbudt det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei, DNSAP) i landet.
Den «undertrykte minoriteten» var særdeles aktiv og politisk aggressiv, godt hjulpet av Hitler, som på hjemmebane påsto at Sudetenland sto i fare for etnisk renskning og folkemord av tsjekkoslovakerne. Diplomatiet var like selvsagt tilstede. Det var opphausing av behovet for fred og intervensjon, og det varte over tid. Hitler beskyldte tsjekkoslovakiske myndigheter for alle mulige slags utfall mot sudetentyskerne og engasjerte sitt eget folk i den påstått omfattende diskrimineringen sudetentyskerne var utsatt for, selv om påstandene var beviselig usanne.
Retorikken Hitler brukte var likevel så effektiv at han klarte å overbevise de andre stormaktene om at han ikke kunne godta «de stakkars sudetentyskernes umulige situasjon».
Tanker om fred
Den som vil lytte til Hitlers mest kjente tale om Sudetenland, Nürnberg-talen, kan lytte til lydspor med engelske kommentarer på YouTube. Berlin-talen, der Hitler setter en kort tidsfrist for at Tjekkoslovakia gir fra seg Sudetenland, er den vi har valgt å ta utgangspunkt i. Retorikken er den samme, gjengitt i denne oppsummeringen av septemberhendelsene fra Australian Associated Press. Den gang, i 1938, fulgte også hele verden med på historien som utspant seg:
I sin tale i kveld om den tsjekkiske krisen krevde Hitler kompromissløst at Tsjekkoslovakia måtte annektere sudeten-territoriet på lørdag. Talen var et hemningsløst og vituperativt utbrudd på demokratienes bekostning.
Hitlers omtale av «stopp tyranniet i Tsjekkoslovakia», brakte rop om: «Hvorfor ikke fullt og helt?»
En avdeling av sudetere, iført de fillete klærne som de hadde flyktet fra Tsjekkoslovakia i, gikk foran Führeren.
Enorme folkemengder samles
Store folkemengder samlet seg i gatene rundt Idrettspalasset for å høre Hitlers tale, og dørene ble åpnet klokken 17.00. Stormtroppene inntok posisjoner langs rutene utover ettermiddagen. Høyttalere var reist. Spenningen steg for hver time, og folk spør. «Vil det virkelig bli krig? Vil Storbritannia og Frankrike virkelig gå inn?»
Et stort banner henger fra galleriet i Idrettspalasset og forkynner slagordet fra Nürnberg-talen: «Sudettyskere er verken forsvarsløse eller forlatt.»
Hitler ankom Idrettspalasset kl 20:09. Orkesteret spilte våpenmarsj og folkemengden på 30.000 ga ham en fantastisk applaus og heiarop i tre minutter. Det ble annonsert at sendingen ble videresendt til Italia, Ungarn, Polen, Litauen, Finland, Sverige, Holland, Portugal, Japan British Broadcasting Corporation, og amerikanske og søramerikanske kanaler.
Dr. Goebbels åpnet møtet kl 20:16. Hitler ble flankert av Herr Hess og Dr. Goebbels, etterfulgt av Sudeten-delegasjonen.
Dr. Goebbels sa: «I denne historiske timen som holder hele Europa i åndeløs spenning, snakker du for Europa og hele verden. Ditt folk er forent. Ingen trussel og intet press fra hvor som helst kan endre din og vår posisjon.»
Hitler begynte å tale klokken 20:20. «Tyske menn og kvinner», sa han, «den 22. februar ga jeg for første gang uttrykk for en uforanderlig påstand i den tyske Reichstag. Nasjonen lyttet og forsto. En statsmann (Dr. Schuschnigg) forsto ikke. Han ble fjernet. Mitt løfte ble oppfylt i Nürnberg. Jeg formulerte en påstand igjen, og igjen forsto nasjonen. I dag snakker jeg for første gang til et helt folk, som i vår tid sliter. Dere vet hva det betyr. Det kan ikke være mer tvil. Det er ikke snakk om en Führer eller en mann, men om hele det tyske folket, disse ordene sverger jeg på. La andre nasjoner granske dette ståstedet og se om det er det også tilfelle med dem».
«Vår utenrikspolitikk er ikke bestemt av weltanschaaung (en livsstil). Vårt mål er å bevare tyske mennesker. Vi er ikke interessert i undertrykkelse av andre mennesker, eller å ha andre mennesker blant oss. La dem vær glade for deres måte og la oss være glad i vår måte. Dette begrenser vår utenlandske politikk; men utenrikspolitikkens mål er verken ubegrenset eller uberegnelig.»
«De er ikke hensatt til tilfeldigheter. Vi har bestemt oss for å bevare det tyske folk. Vi skal beskytte dem og romme dem. En gang ble vi fortalt at vi skulle leve under mottoet selvbestemmelsesrett. Dette fylte alle tyskere med enorme forhåpninger: men vi har blitt lurt. Resultatet ble Versailles. Våre væpnede styrker ble stjålet. Et forsvarsløst Tyskland ble mishandlet. Vi ble undertrykt i 15 år. Vi agerer ikke av hat mot andre eller av harme.»
Hitler listet deretter opp forskjellige freds- og nedrustningstilbud han hadde kommet med siden 1933, tilbud han, erklærte han, alltid hadde blitt avvist. Bit merke i de samme påstandene som effektivt pumpes ut via mediene som rapporterer fra dagens krig mellom Hamas og Israel, der det iherdig fastholdes at Israel avslår alle Hamas’ tilbud om våpenhvile.
En annen parallell er hvordan det spilles på nasjonalfølelse – en følelse som er forkastelig i Norge i 2024, med mindre den knyttes til palestinske nasjonale følelser. Da er det noe annet og veldig vesentlig, sies det.
Demokratier er blodtørstige monstre
Heller ikke påstanden om at demokratier er grusomme er noe nytt som har dukket opp når Hamas, moskemiljøene og ytre venstre politiske flanke skal forklare forholdet til Israel. Hitler var på ballen, for å si det sånn. Også han påsto å bedrive en fredskamp mot det onde.
«Jeg har blitt avvist i to år», han fortsatte; «jeg har gitt det tyske forsvaret beskjed om å være forberedt på hva som helst. Til tross for alt dette har jeg ikke droppet min fredspolitikk. Jeg har alltid vært klar til å gjøre alt for å løse problemer på en fredelig måte. Som tidligere tjenestemann vet jeg betydningen av krig. Jeg har prøvd å gjøre alt for å redde freden. Det vanskeligste av alle problemer var det polske problemet. Det var en fare for krig med Polen, som ikke var et demokrati, men som var styrt av én mann. Jeg lyktes i å nå en forståelse med ham og unngikk fare for konflikt. Vi er alle overbevist om at dette er den eneste måten å oppnå permanent fred på».
«Det var en stor gjerning for fred, større enn alle taler i Genève. Jeg ville ikke ha lykkes med å løse det polske problemet hvis et såkalt demokrati hadde regjert. Demokratier gir seg ut for å være det fredelige, men er blodtørstige monstre.»
«Jeg forsøkte også å normalisere relasjoner med andre nasjoner. Jeg tilbød vestmaktene deres ukrenkelige territorium. Dette var mitt hellige ønske. Jeg vil ikke ha noe av dem; hva ønsker de fra meg?»
Skryt av beste våpen
«Jeg krevde selvbestemmelse. Benes svar var nye drap og fengslinger. Så kom Storbritannia, jeg fortalte Mr. Chamberlain om den eneste løsningen vår nasjon vil vurdere. Jeg etterlot ingen tvil om at tysk tålmodighet var over. Frankrike og Storbritannia så at den eneste løsningen var å annektere Sudetenland.»
«Jeg er takknemlig overfor Mr. Chamberlain for innsatsen. Jeg forsikret ham om at Tyskland vil ha fred og jeg ga gjentatte bevis på dette. Jeg gjentok at etter dette problemet blir løst, har ikke Tyskland noe territorielt problem i Europa. Jeg fortalte ham at etter at tsjekkerne hadde fredfullt løst problemet med andre minoriteter, var vi klare til å garantere Tsjekkoslovakia, men jeg fortalte ham også at tålmodigheten min var over.»
«Da Benes så at Storbritannia og Frankrike ikke ville hjelpe ham med med å avse mindre territorier, var han enig, men hva gjorde han: Han henger tyskere! Den militære undertrykkelsen var forverret umiddelbart Benes åpnet munnen. Han avstod ikke territoriene, men fordrev tyskere. Her slutter spillet.»
Påstander om massedrap, undertrykkelse og tilsvarende påstander om bevis på alt sammen er altså heller ingen ny strategi. Det er effektiv propaganda, ganske enkelt fordi folk flest ikke ønsker å støtte verken massedrap eller undertrykkelse. Man kan samle tusenvis i tog av å benytte strategien, selv når det kan bevises at forholdene er stikk i strid med påstandene. Ikke ulikt hvordan terrororganisasjonen Hamas har kunnet bygge seg store og sterke på Gazastripen, bygget også Sudetentyskerne seg store og sterke innenfor Tsjekkoslovakiske grenser.
Med henvisning til Emil Hruškas bok Boj o pohraničí: Sudetoněmecký Freikorps v roce 1938 (norsk: Kampen om grenselandet, Sudeten-tysk Hjemmefront 1938), skriver Wikipedia om «de stakkars som var utsatt for folkemord»:
Med den økende makten til Nazipartiet i Tyskland, ble Sudeten-tysk Hjemmefront en stor pro-nazistisk styrke i Tsjekkoslovakia med det eksplisitte offisielle målet å bryte landet opp og slutte det til Det tredje riket. I juni 1938 hadde partiet over 1,3 millioner medlemmer, d.v.s. 40,6 % av etnisk-tyske statsborgere i Tsjekkoslovakia. Under det siste frie demokratiske valget før den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, kommunevalget i mai 1938, fikk partiet 88 % av etnisk-tyske stemmer, og overtok kontrollen over de fleste kommunale myndigheter i det tsjekkiske grenselandet. Landets massemedlemskap gjorde det til et av de største fascistiske partiene i Europa på den tiden.
Ikke ulikt hvordan man må forstå Hamas og deres tilhengere på Gaza. De har en vilje og et ønske, og de er villige til å innta offerrolle når det er opportunt å gjøre det.
Led oss til seier
Hitler fortsatte argumentasjonen i Berlin-talen:
– Jeg krevde først en folkeavstemning for hele Tsjekkoslovakia, men jeg ga etter, og fortalte Mr. Chamberlain at jeg ville godta en avstemning bare i enkelte delstater. Jeg gikk også med på at folkeavstemningen ble gjennomført under internasjonalt tilsyn og at en internasjonal kommisjon kunne bestemme grensene.
– Benes avviser forslagene, han sier at notatet mitt opprettet en ny situasjon. Hvilken ny situasjon? At han holder løftet sitt. Han må gi oss territoriet på lørdag. Nå er det det to menn mot hverandre. Benes og jeg, med meg og Tyskland. Vi vil ikke ha tsjekkerne. Vår krav for sudeterne er ugjenkallelig. Benes kan velge fred eller krig. Han vil enten godta mine krav eller så går jeg for å frigjøre tyskerne. Jeg er den første soldat. La verden få vite det: bak meg marsjerer folket i takt. La verden vite at det er et annet folk enn fra 1918.
– Når vi viste slik tålmodighet, kan det ikke sies at vi tørster etter krig. Mitt notat, som er mitt siste ord i saken, er ingenting annet enn realiseringen av det Benes lovte. Dets essens er at det territoriet som lengter til Tyskland, og som Tyskland ønsker, skal bli tysk, ikke etter Benes har lyktes med å utrydde en halv million tyskere, men nå, umiddelbart.»
Publikum brølte seks ganger: «Vi takker Führeren!»
– La oss forene oss i å sverge denne hellige ed. Vår vilje skal være sterkere enn våre behov og farene som truer oss. Vår vilje skal bryte denne nøden og faren. Vi har bestemt at vi er klare. La Benes velge.
Talen ble fulgt av ti minutter med jubel og rop av «Led oss til seier».
Etter Hitlers tale sa Dr. Goebbels: «Jeg erklærer høytidelig at den tyske nasjon står sammen som en mann bak deg. Oppfyll dine bestillinger entusiastisk og lydig. November 1918 vil ikke gjenta seg. Vi vil forsvare livet og æren for vår nasjon til det siste pust. Vi lover deg, Adolf Hitler. Sieg heil!»
Publikum sang «Deutchland Uber Alles» og Horst Wessel-sangen.
Eller «From the River to the Sea» om du vil. Det er vanskelig å se noen reell forskjell. Selv truslene var av samme kaliber, og henvisning til «historiske nasjonaliteter». Historien gjentar seg.
– Jeg kan åpent erkjenne at vi har gjenopprustet på en måte verden aldri har sett før. Siden mitt tilbud om nedrustning ble avslått har jeg ikke tatt halve avgjørelser eller gjort halve tiltak. Hvis verden ikke er villig til å bli avvæpnet, så godt; vi er opprustet som ingen land noen gang tidligere har vært. Tusenvis av millioner har blitt brukt på opprustning. Vi besitter den mest moderne hær, det beste luftvåpenet og de beste anti-tank våpnene i verden. Vi har jobbet i fem år dag og natt for å bygge opp en hær som Tyskland vil være stolt av og som verden vil respektere når som helst.
– Jeg tilbød England min hånd. Jeg avsto fra konkurranse om å bygge opp marinen, ikke fordi jeg ikke kunne bygge flere skip, men for å sikre permanent anglo-tysk fred. Det er umulig at vi skal si at vi aldri vil kjempe mot England, og det burde England også si fra tid til annen: «Vi vil kjempe mot deg hvis vi vil.»
– Vi ønsker fred med England. Vi ønsker ingenting fra Frankrike, bare fred.
– Jeg normaliserte deretter forholdet vårt til Italia, delvis på grunn av min egen suksess og delvis grunnet den sjeldne store mannen Italia så heldigvis besitter. Våre relasjoner med Italia er nå en allianse av hjerter, ikke et fornuftsekteskap.
– Europa ble revet opp under slagord om selvbestemmelse og ominndelt av galninger uten hensyn til historiske nasjonaliteter. Det er sånn Tsjekkoslovakia ble til. Tsjekkoslovakia begynte med en løgn, hvis far var Benes. Jeg sympatiserer med ungarere, polakkene og ruthene (eksonym av latinsk opprinnelse, tidligere brukt i Øst- og Sentral-Europa som vanlige etnonymer for ukrainere og delvis hviterussere, min anm.), men jeg snakker bare om skjebnen til mine egne landsmenn.
Bare litt til, så blir det fred
Vestlige lands urokkelige tro på mennesker som hevder at bare du gir etter for deres krav, så blir det fred, er åpenbart like tilstedeværende i 2024 som den var tilstede i september 1938.
– Min innsats for fred er ikke bare ord, men bekreftes av fakta, som ingen demokratiske løgner kan benekte. Det finnes to problemer igjen. Ti millioner tyskere bor utenfor riket og ønsker å returnere dit. Det er et poeng hvor forlik må forkastes, fordi det ville være svakhet. Jeg ville ikke ha den moralske retten til å være leder for tyskere hvis jeg ga avkall på dette. Det er grenser for selvtilfredshet. Historien om unionen med Østerrike bekreftet at jeg hadde rett. Dette er et siste problem, som må og skal løses. Dette er det siste territorielle kravet jeg stiller i Europa, men et krav som jeg aldri kommer til å gi opp.
– Da Benes bandt denne staten sammen, lovet han et kantonalt system på sveitsisk modell, men i stedet startet han et terrorregime. Tyskerne prøvde å protesterte, men ble skutt og deretter begynte utryddelseskrigen. Seks hundre tusen tyskere måtte rømme Tsjekkoslovakia fordi de ville ha blitt sultet ihjel.
– Benes bestemte seg for å utrydde den tyske rase og lyktes i å ydmyke dem og stilne dem! (skrik fra folkemengden «Heng ham, heng ham»). Det ble klart at raison d’etre av Tsjekkoslovakia var å angripe Tyskland. Bolsjevismen brukte Tsjekkoslovakia som en vei inn i Sentral-Europa.
Med henvisning til 21. mai sa Hitler at løgnen som Tyskland hadde mobilisert var oppfunnet for å rettferdiggjøre den tsjekkiske mobiliseringen. Tyskland håpet på en fredelig oppgjør, men Dr. Benes trodde han kunne tillate seg å gjøre alt, siden han hadde Frankrike og Storbritannia i ryggen, og i siste instans også Sovjetunionen.
Propagandaen rundt «folkemordet», enten det siste året eller siste 75, er noe av det mest avskyelige som har fått lov til å stå uimotsagt det siste året, blant annet av landets regjering. Selv om hitling byr meg i mot, er det av og til på sin rette plass. Hitler påsto at sudetentyskerne ble utsatt for diskriminering og folkemord, og brukte det som begrunnelse overfor de andre stormaktene. Hvordan det gikk, vet vi jo. Det er ikke tilfeldig at Tsjekkoslovakia var det landet som ga jødene og Haganah sjansen til å nedkjempe de arabiske styrkene som skulle inn og rydde hus i 1947-48. Den tsjekkoslovakiske regjeringen kunne sin nære historie og ga jødene våpen da ingen andre ville.
Historien roper mot oss.