Med masseinnvandringen til Europa har vi også fått Midtøstens konflikter med på lasset. Som vi omtalte i går kaller terrorforsker Magnus Ranstorp dette for en ny type terror for oss, der motivasjonen bak først og fremst er penger.
Kort fortalt er det ikke først og fremst radikaliserte personer med motiv om å for eksempel ramme jøder i Europa, men ungdommer som kriminelle gjenger i Sverige hyrer inn for å utføre drap eller terrorlignende aksjoner, uten at de samme trenger å noen idé om hvorfor de skal utføre aksjonen. Gjengene har fått oppdraget fra Iran, og det skal være godt betalt.
Dette skaper en rekke utfordringer for rettsprosedyrene som Vest-Europa følger. I Danmark er det for eksempel vanskelig å ta i bruk regelverket knyttet til gjengpakken, som kan gi dobbel straff, fordi definisjonen av hva som er en gjeng er snever. Terrorparagrafen er også vanskelig å benytte da det krever at en kriminell handling skal begås med den hensikt å skremme en befolkning eller på annen måte påvirke «samfunnsstrukturer». Da kan man ikke bare få tak i gjerningspersonene som utfører handlingen, men nettverket bak.
Å skremme
Problemet er bare at slike hendelser som vi så tirsdag kveld med skyting nær den israelske ambassaden i Stockholm og håndgranateksplosjoner ved den israelske ambassaden i København har akkurat samme virkning som terror; det skal skremme. Og skremme gjør det, for man vet aldri hva eller hvem som rammes neste gang. Det skaper usikre samfunn og spekulasjoner om hvem som egentlig står bak.
I Danmark pågår spekulasjonene for fullt, selv om man der er mer forsiktig med direkte koblinger enn i Sverige. I Sverige har man tross alt har erfart dette før – der den israelske etterretningstjenesten Mossad har avdekket koblinger mellom svenske gjenger og Iran. Først og fremst pekes koblingene til Foxtrot-gjengen eller -nettverket. Foxtrot-gjengen ledes av iranskfødte Rawa Majid, og går under kallenavnet den kurdiske reven.
SVTs krimreporter Diamant Salihu, som har skrevet boken «När ingen lyssnar» om Foxtrot, sier at det er opplysninger om at Rawa Majid beveger seg frem og tilbake mellom Irak og Iran.
– Flere informanter mener at prisen han må betale for å kunne leve fritt og ha en form for «safe haven» i Iran, er å kunne utføre handlinger i Irans navn gjennom sitt brede nettverk, sier Diamant Salihu i Aktuellt.
Ifølge informasjon til SVT ble eksplosjonene nær den israelske ambassaden i København utført på oppdrag fra Foxtrot, noe dansk politi ikke vil si noe om.
Den operative sjefen i den svenske etterretningstjenesten Säpo, Fredrik Hallström, har bekymring for at lederen av Foxtrot organiserer denne typen proxy-angrep på vegne av det iranske regimet. Det uttrykte han på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.
– Jeg har ingen konkret innsikt – men jeg kan ikke la være å si at det er noen som argumenterer for at det kan være slik, ut fra valget av mål og modus operandi, sa Hallström.
Sammenfall
Michael Hamann, som er leder av det danske sikkerhetspolitiets PETs Senter for terrorismeanalyse (CTA), bruker overfor Berlingske ord som «bekymrende», «signifikant» og «tankevekkende» om sammenfallet av forskjellige omstendigheter.
Dette handler om krigen i Midtøsten, som ble satt i gang av Hamas sitt terrorangrep på Israel for snart nøyaktig ett år siden (7. oktober). Noe som har fortsatt med Israels angrep på Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon. Og som 1. oktober eksploderte ytterligere med Irans missilangrep på Israel. Konflikten eskalerer på nesten ukentlig basis og har ifølge PET vist seg å kunne mobilisere brede befolkningsgrupper og potensielt radikalisere særlig muslimer i en slik grad at PET definerer datoen 7. oktober 2023 som en skillelinje for terrortrusselen mot Danmark.
Dertil følger strømmen av voldsklare unge, som rekrutteres av svenske gjenger og sendes til Danmark for å utføre kriminalitet, og den kjensgjerning at fiendtlige stater som Iran er villig og i stand til å planlegge og finansiere terrorangrep i Vesten.
Michael Hamann bemerker at etterforskningen av eksplosjonene ved den israelske ambassaden i København fortsatt er i en startfase, der to unge menn er varetektsfengslet, 16 og 19 år med svensk statsborgerskap, og at det er for tidlig å konkludere noe definitivt i forhold til bakgrunn og motiv.
– Men uten å gå inn på den konkrete saken kan vi se at det er noen sammenfall mellom nasjonalitet, alder og fremgangsmåte til de antatte gjerningsmennene i denne saken i forhold til noe av det vi tidligere har sett i forbindelse med voldshendelser både i utlandet og i Danmark, påpeker han.
Crossover-effekten
Det er velkjent at grensen mellom gjenger og terrorister og deres støttespillere kan være flytende, et fenomen som kalles «crossover-effekten». I Danmark er den kanskje mest kjent i form av Omar El-Hussein, med palestinsk opprinnelse, som hadde relasjoner til gjengmiljøet i København, og som i februar 2015 drepte Finn Nørgaard og Dan Uzan under hans angrep på Krudttønden og synagogen i København. I Danmark har imidlertid fenomenet så langt typisk handlet om at en ekstremist har blitt hjulpet av en kriminell til å skaffe seg våpen, uten at den kriminelle nødvendigvis vet formålet.
– Nå er det bevegelser på gang hvor noen i det kriminelle miljøet enten mobiliseres basert på personlige overbevisninger eller hyres inn av andre aktører for å være det utførende leddet. Vi har sett flere eksempler på dette rundt om i verden, sier Hamann.
Terrortrusselen, som siste års krig har forsterket, er størst mot jøder og israelske interesser, men den er bredere enn som så, påpeker CTAs Hamann. Oppfordringen er å ramme både jøder og Vesten generelt, fordi mange vestlige regjeringer (utenom feige Norge, red.) har vært tydelige i sin støtte til Israel, sier han, og legget til at det tilsynelatende er en sak som forener alle krefter innenfor det radikale muslimske miljøet.
«Vi har sett hvordan de etablerte terrorgruppene i stor grad har omfavnet konflikten og brukt den som et verktøy for å puste ny energi inn i egen sak. Og de mest offensive har vært IS», sier Hamann, og legger til at det neppe er det enkleste for IS-medlemmer å rose Hamas som jo «er i seng med sjiamuslimske Iran». Krigen samler muslimske fundamentalister, som ellers bruker mesteparten av energien sin på å kjempe mot hverandre på grunn av uenigheter om tolkningen av islam, sier Hamann.
Venstreekstreme miljøer
Michael Hamann legger ikke skjul på at trusselen mot jødiske og israelske – så vel som vestlige – interesser er «klart» den største og mest konkrete fra militante islamister over et bredt spekter.
Men ikke bare.
Historisk har saken også vist seg å kunne samle radikale krefter både på den ekstreme politiske venstre- og høyrefløyen. Legg dertil en nyere gruppe som PET kaller «antiautoritetsekstremistene» i sin siste trusselvurdering; nettverk som forenes rundt ulike konspirasjonsteorier, som til syvende og sist handler om en dyp mistillit til statlige institusjoner, eliten og makthaverne. Flere av disse konspirasjonsteoriene dreier seg om ideen om en mektig og global jødisk elite.
Verken fra sistnevnte gruppe eller høyreekstreme synes trusselen om terror mot vestlige eller jødiske interesser å være overhengende, påpeker Hamann. For eksempel viser ikke høyreekstremistene særlig interesse for konflikten, mens det er noe annerledes er det i venstreekstreme miljøer, hvor saken samler og «blåser nytt liv i miljøet».
– Det er et sterkt antisionistisk og antikapitalistisk element i den venstreekstremistiske ideologien, som har drevet i mange år og helt tilbake til PFLP-tiden (den palestinske terrorgruppen PFLP, red.), og hvor folk har sympatisert med opprørskampene, der noen av opprørsgruppene hadde et venstreekstremistisk element, sier Hamann.
Det vises også til de mange pro-palestinske demonstrasjonene i blant annet Københavns gater, hvor Hamann påpeker at mange i Danmark bruker sin demokratiske rett til å vise sitt engasjement. «Heldigvis langt de fleste på helt vis», påpeker han.
Som kjent har Palestinakomiteen i Norge meldt en demonstrasjon i Oslo – på ettårsdagen for Hamas terror i Israel – med begrunnelsen at «Hamas brøt gjennom gjerdet og på en måte frigjorde seg».
Vi har nok ikke sett enden på konflikten, som Hamann avslutter med.