Avtalen som Italia har inngått med Albania anses selv i EU-kommisjonen som interessant, og der presidenten, Ursula von der Leyen, har anbefalt EUs medlemsland om å overveie å etablere såkalte «return hubs» (retursentre) i land utenfor EU. Også en rekke EU-land har funnet Italia-Albania-avtalen som interessant.
Men når jurister slipper til, så kan det se ut som deres politiske overbevisning teller mer enn jussen.
Merk så at avtalen med Albania ikke omhandler kvinner, barn og sårbare individer. De tar Italia imot på egen jord.
Trygge land
Da Italia sendte de 16 første asylsøkerne, menn fra Egypt og Bangladesh, for en uke siden til Albania, ble fire raskt sendt tilbake. To ble antatt å være mindreårige og to andre for sårbare. Så var det altså igjen en gruppe på 12, men en domstol i Roma har kommet til at også disse må sendes til Italia.
Bare asylsøkere som kommer fra en liste over 22 nasjoner som er klassifisert som «trygge» av Italia, kan sendes til Albania. Så det interessante; Egypt og Bangladesh er på denne listen, men det hjalp ikke når (organiserte) jurister får kloa i beslutningen. Dommerne i Roma slo fast at disse kan bli utsatt for vold hvis de blir returnert til sine hjemland. Samme konklusjon kom EU-domstolen til den 4. oktober. Ergo stadfester bare Roma-domstolen EU-domstolens avgjørelse. Det er jo godt å ha noe å «skjule seg bak».
Da står vi igjen med spørsmålet; hvilke land er trygge nok?
Den italienske justisminister Carlo Nordio mener at det nettopp er hva som er et «trygt land» som er problemet. Han er tydelig på at det ikke kan være rettsvesenet ansvar å ta stillingen til det. «Det er en politisk vurdering innenfor rammen av internasjonal lov», sier Nordio.
Politisert rettsvesen
Meloni på sin side slo fast at deler av det italienske rettsvesenet er «politisert og ideologisk fordumsfullt». Det kan hun ha helt rett i, ikke minst etter at en lekket e-post fra en av dommerne som er gått til hans kolleger. Her blir det påstått at Meloni er farligere enn Berlusconi, signert den venstreorienterte Marco Patarnello. Han mener at Meloni utsetter rettsvesenet for et «sterkt angrep», ja, kanskje det sterkeste noen gang, hevder han. Og at hun ikke har noen personlige interesser, men gjør det ut fra politiske intensjoner, gjør henne «mye sterkere». At e-posten i det hele tatt er lekket, kan tyde på at ikke alle er enige med Patarnello.
Motstanderne av retursentre utenfor EU gnir seg i hendene. Man prøver å så ytterligere tvil om gjennomførbarheten og lovligheten av planene. I tillegg prøver flere å fortelle hvor kostbar Italia-Albania-avtalen er, og at dette er bortkastede penger som kunne vært brukt på «andre ting», for eksempel helsevesenet. Det er nokså utrolig å se at nå er plutselig økonomi et tema, mens de samme aldri vil høre noe om kostnadene for den ikke-bærekraftige innvandringen.
Italias regjering har imidlertid ikke tenkt å gi opp. Innenriksminister Matteo Piantedos slår fast at de vil «anke hele veien».
I ettermiddag kl. 18:00 har Meloni innkalt til et ekstraordinært ministermøte.