Da statsbudsjettet ble fremlagt, sa statsråd Kjersti Toppe:
«Folkekirken og de andre tros- og livssynssamfunnene har mye å si for samfunnet og for den enkelte, både som trosfellesskap og som sosiale fellesskap. De er et lim i samfunnet» (Dagen 8. okt 2024).
Når statsråden uttrykker seg helt generelt, må det bety at hun mener alle trossamfunnene er et «lim i samfunnet» – og bidrar til det norske fellesskapet. Det inspirerte meg til to saker: et brev til statsråden og hennes statssekretær, og et leserinnlegg.
1. Brevet til statsråden
For at noe skal være «lim i samfunnet», må det være felles verdier som knytter folk sammen og skaper samhold på samfunnsplan. Oppfatter statsråden og statssekretæren det på samme måten? Tror dere alle tros- og livssynssamfunn deler de samme verdiene? I tilfellet svaret er ja, er det fire spørsmål jeg ber om svar på.
1. Vet dere at islam har verdier som kolliderer med kristne og humanistiske?
2. Vet dere at islam har et politisk mål?
3. Vet dere at islam har regler for «anti-integrering»?
4. Er dere klar over at noen islamske trossamfunn har segregering som ett av formålene?
I tilfelle dere svarer nei på noe av dem, vil jeg bidra med noen faglige innspill og komme med noen forslag:
1. Det er feil å si generelt at «tros- og livssynssamfunn er lim i samfunnet». Jeg oppfordrer statsråden til å si tydelig det som er et historisk faktum – og fremdeles er riktig: «Kristne og humanistiske verdier er limet i det norske samfunnet!» Da vil statsråden bidra til at landets verdigrunnlag «forblir vår kristne og humanistiske arv», Grunnlovens § 2, samtidig som hun har Senterpartiets verdigrunnlag i ryggen: «den kristne og humanistiske kulturarven.»
2. Statsråden kan bidra til større samhold og tillit i samfunnet; et «lim» som holder, ved å oppfordre muslimer til å ta til seg seg verdiene som dominerer i Norge – det landet de selv eller foreldrene deres valgte å flykte/flytte til.
3. Integreringsloven har som formål at innvandrerne skal bli økonomisk selvstendige, men dette er ingen garanti for at de blir sosialt eller verdimessig integrert. Formålet bør være verdimessig integrering.
4. Jeg har undersøkt lærebøker i KRLE for ungdomstrinnet (Asch, Gyl, Capp-Damm). Islam fremstilles som en tolerant religion – uten å nevne den politiske siden. Elevene bør selvsagt lære at islam også er en politisk ideologi. Dette bør inn i læreplanen for KRLE på alle nivåer. Kan BF-dep ta opp dette med Kunnskapsdepartementet?»
Brevet ble sendt 10. oktober, og departementet har én måned til å svare.
2. Avisinnlegg
Siden Kjersti Toppe hører til Senterpartiet, valgte jeg å sende innlegg til Nationen. Svar: «Takk for at du sendte debattinnlegg til oss. På grunn av stor pågang rundt de tematikkene vi prioriterer i våre spalter, har vi valgt å ikke gå videre med ditt innlegg.»
Jeg ble så overrasket at jeg tillot meg følgende lille replikk: «Jeg trodde virkelig at dere ville godta dette temaet når jeg viser til Kjersti Toppe som er Sp-politiker og Nationen er ‘bygdenes avis’. Men – men. Jeg håper du ser det kulturelle dilemmaet jeg tar opp, og at dere kan ha plass til dette temaet senere.» Ikke noe svar.
Den neste utvalgte var Nettavisen som publiserer bredt faglig, også temaer knyttet til islam og innvandring. Jeg prøvde å «selge» innlegget med denne introen: «Til Nettavisen, Statsråden for trossamfunnssaker tror at alle trossamfunn bidrar til «lim i samfunnet’. Hun vet visst ikke hva islam står for. Er dette temaet av interesse? Hvis dere vil ha det grundigere, kan jeg utdype.»
Svar: «Hei, og takk for innsendt innlegg. Blir et nei fra oss i denne omgang.» Svaret kom fra en @amedia-adresse; Nettavisen er tydeligvis kjøpt opp av Amedia. Kan eierne ha lagt føringer? Jeg vet ikke.
Neste ut var Klassekampen. Venstresiden har i mange år gått i ledtog med muslimer, så jeg hadde mine tvil. Men avisen har hatt ganske stor bredde på debattsidene, så jeg gav dem en sjanse: «Statsråd Kjersti Toppe sa i forrige uke at tros- og livssynssamfunnene er ‘lim i samfunnet’. Ikke alle religioner bidrar til dette ‘limet’. Islams verdier er forskjellige fra kristne/humanistiske på viktige felter. Er dere åpen for en drøfting av dette?»
Svar: «Takk, men vi får ikke prioritert dette nå, dessverre.» Et lite lyspunkt: Det var ikke full stopp for temaet! Jeg spurte: «Jeg ser du skrev «dessverre». Hvis ikke nå, når kan dere prioritere denne typen stoff?» Ikke svar.
Jeg gjetter at lojaliteten venstresiden har overfor muslimer og deres sak, hindret dem i å slippe til et kritisk blikk på ideologien. Denne «alliansen» forundrer meg. Riktignok er de enige om å kjempe mot det frie kapitalistiske Vesten, men de har ulik ideologi. Venstresiden har for det meste vært ikke-religiøs, mens islam har et religiøst fundament.
Og hvis vi ser til Iran etter at Khomeini tok makten i 1979; venstresiden – som hadde kjempet mot sjahen, var de første som mistet hodet. Bokstavelig ment. Khomeini hadde ikke bruk for dem lenger.
Hvor skulle jeg prøve så? Aftenposten slipper bare inn 1.100 tegn til dissidenter som meg. Ikke vits. Dagbladet og VG har mest lett stoff. Da ble det Dagsavisen. Jeg skrev: «Statsråd Kjersti Toppe sa nylig at tros- og livssynssamfunnene er ‘lim i samfunnet’. Ikke alle: Islam kolliderer med sentrale verdier i det norske samfunnet. Jeg gir fem eksempler og kommer med en oppfordring til politikerne om å bygge fellesskap. Er dette av interesse?» Ikke svar på to dager, til tross for påminnelse.
Det er godt vi har alternative medier som HRS. Her er innlegget, sendt med små variasjoner til de fire avisene:
Islam er ikke «lim» i samfunnet
Dag T. Elgvin, antropolog.
Statsråd Kjersti Toppe sa da statsbudsjettet ble lagt frem at tros- og livssynssamfunnene er «lim i samfunnet». Dette hadde vært riktig dersom de hadde felles grunnverdier, men slik er det ikke. Islam kolliderer med sentrale verdier i det norske samfunnet.
Menneskesynet. Bibelen har likeverd; islam har ikke likeverd: Muslimer er rangert høyest (3:110), «bokens folk» (jøder og kristne) kan få leve hvis de betaler beskyttelsesskatt (9:29). Jødene er blinket ut som «aper og svin», kampen mot dem skal fortsette til dommedag. Rangering av menneskene skaper ikke samhold. Det er 1.280 punkter med innhold fra diskriminering til rasisme, basert i hovedsak på religion, også på kjønn eller avvikende sex.
Bibelens etikk er nestekjærlighet, det gjelder alle, universelt. Koranen bruker ikke ordet ‘nestekjærlighet’, men det er vers som viser en human etikk, fra Muhammads første periode i Mekka. Da han kom til Medina og ble politisk og militær leder, kom det vers som sier at muslimer skal være snille med andre muslimer, men harde mot vantro. Koranen har en egen regel om at når det er motstrid, er det de nyeste versene som gjelder. Voldsversene overstyrer de fredelige versene.
Det er påbud om å kjempe mot vantro «helt til det ikke lenger finnes nedbrytning og all levemåte og livssystemet blir viet til Allah alene» (8:39). Dette inkluderte å bruke vold og å drepe, dvs. spre frykt gjennom terror. Ikke noe lim.
Koranen fraråder/forbyr muslimer å bli venn med ‘vantro’. Over 140 punkter med anti-integrering. Dette hindrer muslimer i å integrere seg verdimessig. Ikke noe lim.
Islam har som mål at samfunnet skal styres etter islamske regler og av geistlige. Ikke demokrati. Skaper ikke tillit. Ikke noe lim.
Kristen etikk påbyr å snakke sant. Islam har også som hovedregel å snakke sant, men det er lov å lyve hvis nødvendig. Dermed kan man ikke vite om fundamentalistiske muslimer snakker sant. Det skaper ikke tillit. Ikke noe lim.
Den eneste måten muslimer kan bli lim i samfunnet, er at de følger oppfordringen fra stortingspresidenten om å ta til seg de sentrale verdiene i det norske samfunnet.
Dette uttrykket er for øvrig brukt i Hurdalsplattformen: «Religiøse ledere skal ha eller skaffe seg kunnskap om hvordan de skal utøve den religiøse rådgiverrollen i møte med sentrale verdier i det norske samfunnet.» Dessverre er dette uklart. Det kan bety at religiøse ledere skal ha kunnskaper om disse verdiene, eller at de skal utøve jobben i samsvar med disse verdiene.
Den første tolkningen; de skal vite om verdiene — men ikke trenger å bry seg om dem, er null verdt. Den andre tolkningen innebærer at trossamfunnene bidrar til limet i samfunnet. På den annen side vil den siste tolkningen antagelig være i strid med trosfriheten for dem som har andre verdier enn de sentrale i det norske samfunnet. Dermed står man igjen med den første;
et intetsigende uttrykk.
Kanskje var det derfor statsråd Toppe uttrykte seg så høflig og tolerant som at «alle bidrar til det store Vi», uten å røre ved paradokset at dette er umulig når omtrent 250 trossamfunn står for verdier som går på tvers av de som råder i samfunnet.
Norges verdigrunnlag er gitt i Grunnlovens § 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Dette skal staten bidra til. Derfor er det et paradoks at Stortinget også vedtok at alle tros- og livssynssamfunn skal «understøttes på lik linje», § 16. Staten gir økonomisk støtte til trossamfunn/ organisasjoner med en ideologi som motvirker målet i § 2. Det fører til et splittet samfunn. En klok mann sa for 2000 år siden:
«Et rike som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.»
Det spørs når våre folkevalgte forstår dette – og setter § 2 først. Jo raskere, desto bedre.