Det danske Justisdepartementet har sendt Berlingske en liste som viser hvem som er dømt for konkrete former for kriminalitet de siste fem årene.
Og trenden er umiskjennelig, fastslår avisen.
Ser man på to av de hyppigst forekommende forbrytelsene som karakteriseres som alvorlig, farlig kriminalitet – grov vold og voldtekt – så er ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere sterkt overrepresentert.
Av de dømte for grov vold i fjor hadde 29,6 prosent ikke-vestlig bakgrunn, altså nesten en tredjedel av de dømte for grov vold, mens de bare utgjorde 10,6 prosent av befolkningen. Andregenerasjon ikke-vestlige sto for 15,6 prosent av den grove volden, mens de utgjorde 2,2 prosent av befolkningen. Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 14 prosent av de dømte for grov vold, mens de utgjorde 8,4 prosent av befolkningen.
For voldtekt er tallene enda dystrere. Av de dømte for voldtekt hadde 32,4 prosent ikke-vestlige bakgrunn. Herav var 24,3 prosent innvandrere, men 8,1 prosent var andregenerasjon.
Rasende
Justisminister Peter Hummelgaard (S) sier til Berlingske at han egentlig ikke er overrasket over tallene, men han blir likevel rasende. Han blir «ubeskrivelig sint» når folk som har fått opphold i landet, svarer med å voldta og begå alvorlig vold.
Det fremgår at det i 2023 ble avsagt 558 ubetingede fengselsstraffer for grov vold, mens det ble avsagt 73 ubetingede fengselsstraff for voldtekt. Det skal her nevnes at én person kan dømmes flere ganger, samt at dømte personer kan ilegges andre straffer enn ubetinget fengselsstraff.
Det er særlig personer fra MENAPT-landene, som inkluderer muslimske land i Midtøsten og Nord-Afrika samt Pakistan og Tyrkia, som er ansvarlige for overrepresentasjonen, påpeker justisministeren.
Professor Lars Højsgaard Andersen ved ROCKWOOL Foundation på kriminalitet blant minoritetsgrupper kaller det en «massiv overrepresentasjon».
– På et samfunnsnivå ligger det en utfordring i at vi har kriminalitet, som i økende grad har et etnisk ansikt, sier han til Berlingske.
Højsgaard Andersen mener forklaringen er å finne både i økonomiske og sosiale forhold, i tillegg til forskjeller i kultur, tradisjoner og barneoppdragelse.
– Vi vet faktisk ikke hva den konkrete forklaringen er. Men det er påfallende at det nesten alltid er folk fra muslimske land i Midtøsten og Nord-Afrika samt Pakistan og Tyrkia som kommer dårligere ut når det kommer til kriminalitet, sier han.
De skal straffes – hardt
Samtidig finner ikke professor Højsgaard Andersen løsningen i strengere straffer, men i langt mer mykere tiltak som å «påvirke dem positivt» mens de er i fengsel og få «bedre grep på forebyggingen».
Det er den sosialdemokratiske justisministeren rykende uenig i. Han vil ta et hardere oppgjør med alvorlig kriminalitet.
– Vi er nødt til å straffe den grove, personfarlige kriminaliteten slik at alle er klar over at det har alvorlige konsekvenser å ødelegge andres liv, fastslår Hummelgaard.
Ifølge justisministeren vil regjeringen gjennomføre en straffereform som blant annet skal sette en tøffere og mer konsekvent tilnærming til alvorlig, farlig kriminalitet som grov vold og voldtekt. Det handler blant annet om å fjerne kriminelle fra gatene i lengre tid, samtidig som det er å ta hensyn til ofrenes og samfunnets rettsfølelse, forteller han.
I tillegg til lengre straffer vil straffereformen inneholde et større fokus på forebygging, som må skje tidligere i familier der det er høy risiko for å utvikle kriminalitet.
– Jeg har en tese om at denne voldstilbøyeligheten også er noe man har med seg hjemmefra fra barnsben av, sier Hummelgaard.
På spørsmål om han har dokumentasjon på sin tese, svarer Hummelgaard at det er nok av rapporter og undersøkelser som forteller at ikke-vestlige barn kan utsettes for mer vold enn barn i andre miljøer. Samtidig tror han det vil ta tid å få bukt med problemet, og også det har han nok rett i.
Men danskene gjør nå sitt for ikke å fortsette med et evig påfyll av problemer, og er også kommet langt lengre enn oss med å snakke mer åpent og ærlig om problemene. I Norge er det jo nok av dem som ikke engang forstår vitsen med å fordele kriminalitet på etnisitet. Slik som for eksempel Høyreleder Erna Solberg, som nylig sa at hun ikke forstår poenget til FrP-leder Sylvi Listhaugs utspill om å registrere opphavet til kriminelle.