Fra 2014 til 2019 var Donald Tusk leder i EUs råd, og det var han som måtte lande de vanskelige kompromissene når stats- og regjeringssjefene i medlemslandene holdt toppmøter. Så han vet godt hvordan EU fungerer.
Derfor vakte det ekstra stor oppstandelse da statsminister Donald Tusk på lørdag plutselig meddelte at han har tenkt seg å midlertidig suspendere retten til å søke asyl i Polen, melder Politico.
– Jeg vil kreve dette. Jeg vil kreve anerkjennelse i Europa for denne avgjørelsen, sa Tusk, som dermed fremstår likeglad med hva hans europeiske kollegaer tenker om det.
Ifølge Tusk blir retten til å søke asyl misbrukt av Hviterussland/Belarus og Russland. Titusenvis av innvandrere, mange fra Midtøsten og Afrika, har forsøkt å krysse grensen til Polen via Belarus de siste årene, med 2.500 rapportert forrige måned. Det synes å være snittet per måned, da det så langt i år er registrert flere enn 26.000.
– Det er vår rett og plikt å beskytte de polske og europeiske grensene. Den sikkerheten er ikke til forhandling, slo Tusk fast på X.
Mye kan tyde på at det nettopp er denne dreiningen innvandringsdebatten innen EU vil ta, innvandringen sees i lys av sikkerhet. For oss som ønsker en mer kontrollert og restriktiv ikke-bærekraftig innvandring er det gode nyheter. Og med det vil kanskje også selve innvandringsdebatten endre karakter.
Utenfor EU, ikke lenger et skjellsord
Det er ikke bare Tusk som har innsett at dagens regelverk ikke oppfyller intensjonene med en kontrollert innvandring til Europa. Også presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har kommet med et oppsiktsvekkende budskap:
EU-landene må bli langt bedre til å sende avviste asylsøkere tilbake til deres hjemland. Derfor bør det overveies å etablere såkalte «return hubs» (retursentre) i land utenfor EU, lyder det fra von der Leyen, melder DR.dk.
Dermed kan det virke som von der Leyen har innsett at EUs migrasjonspakt, som man ved årsskiftet ble enige om etter harde forhandlinger, ikke holder mål. Forøvrig en pakt som vi dømte som et politisk spill med formål å holde ytre høyre unna mer makt i EU, innen parlamentsvalget som ble holdt i juni – men det gikk ikke helt etter planen.
EU-kommisjonen har hele tiden vært svært kritisk til å etablere asyl- eller retursentre utenfor EU, på samme måte som de har vært svært skeptisk til medlemslandenes rett til egne grensekontroller. Men flere og flere land «trosser» kommisjonen, sist nå – av alle – det innvandringsliberale Tyskland som har innført grensekontroll for å stanse ulovlig innvandring og av sikkerhetsmessige grunner. Det er i alle fall grunnene som oppgis, men ser man på landets økonomiske situasjon så er det lite å glede seg over. Tyskland har store problemer som igjen krever tøffe innsparinger i Europas største økonomi – som også har utløst offentlig strid mellom de tre partiene i den rødgulegrønne-koalisjonsregjeringen. Ikke minst må utviklingsbudsjettet og hjelpen til Ukraina barberes.
Sliter gjør også Frankrike, og de sliter kanskje mest av alle i EU. Ikke bare økonomisk, men også politisk. Landets nye sentrum-høyre-regjering har varslet et oppgjør med «tabuene» i EUs innvandringspolitikk. Kampen mot ulovlig innvandring ble raskt et sentralt tema for den franske statsministeren Michel Barniers nye regjering. Innenriksminister Bruno Retailleau har endog uttalt at «innvandring ikke er en fordel for Frankrike».
I Nederland er det lignende toner, og der har landets nye regjering informert EU-kommisjonen om at de vil ha en «reservasjon» på innvandringsområdet, slik som forøvrig Danmark har hatt i over 30 år.
Utvilsomt har det i alle landene vært en høyredreining blant velgerne, og ytre høyrepartier presser innvandringspolitikken i en mer restriktiv retning.
Avtalen iverksatt
I Italia har statsminister Giorgia Meloni og Albanias statsminister Edi Rama signerte en femårig avtale om samarbeid mellom de to landene når det gjelder asylsøkere i Italia. Det sørøst-europeiske landet Albania, som har 2,8 millioner innbyggere, har gått med på å huse opptil 3.000 migranter hver måned, 36.000 om året, mens italienske myndigheter behandler asylsøknadene deres.
Ifølge DR seilte det første skipet fra Italia til Albania på mandag. Ombord var, ifølge det italienske innenriksdepartementet, 10 personer fra Bangladesh og seks personer fra Egypt. De er alle menn og kom over Middelhavet til Italia fra Libya.
Dette kan være et smart trekk, ikke bare for Italia som tynges av ulovlig innvandring, men også for Albania som gjerne vil inn i EU. «Selv om denne avtalen ikke spiller direkte inn i det forholdet, nevner den albanske statsministeren at avtalen også er et uttrykk for europeisk solidaritet», melder DR.
– Da vi bestemte oss for å inngå denne avtalen, gjorde vi det på bakgrunn av en ansvarsfølelse overfor våre europeiske naboer. Vi er selvfølgelig ikke en del av EU, men vi er fortsatt europeere. Det kan ingen ta fra oss, sier Edi Rama, Albanias statsminister.
Utvilsomt har Rama lært seg stikkordet «solidaritet», som kanskje er det mest brukte begrepet i EUs innvandringspolitikk.
Selv om Italias avtale med Albania får kritikk, er det verdt å merke seg at kritikken først og fremst kommer fra humanitære organisasjoner som stort sett lever av innvandring. Fra politisk hold er det langt mer stille, og man kan mer enn ane at det handler om at man ønsker lignende avtaler selv. I Danmark har man ikke bare uttalt at man ønsker seg en slik avtale, men de har tatt initiativ til at en gruppe på 15 EU-land har gått sammen å bedt EU-kommisjonen undersøke om en slik Italia-Albania-modell kan utvides til å omfatte resten av EU.
EU-kommisjonen presses nå, og det er nok i et slikt lys vi må tolke Ursula von der Leyens snuoperasjon. Så får vi se hva toppmøtet i morgen bringer.