Undersøkelsen er utført av Novus på oppdrag fra AddSecure. Det er gjennomført 1.070 intervjuer i perioden 4.-13. juni. For å få en dypere forståelse av forskjeller innen Sverige, er det gjennomført supplerende intervjuer i Stockholm, Uppsala, Kronoberg, Kalmar, Skåne, Västra Götaland, Örebro, Västerbotten og Norrbotten.
Rapporten «Trygg skola 2024», som er forfattet sammen med blant annet Myndigheten för samhällssäkerhet och beredskap (MSB), politiet og Friends-stiftelsen, analyserer sikkerhetssituasjonen i svenske skoler og identifiserer tiltak som nødvendig for å skape et tryggere skolemiljø. I 2021 ble en lignende undersøkelse gjennomført, da skolene sto overfor en omstillingsfase på grunn av pandemien (men de ble ikke lukket slik som i de andre nordiske landene). Foreldre uttrykte bekymring allerede da, og årets undersøkelse viser et enda mørkere bilde.
Noen funn
Noen sentral funn fra rapporten, der foreldre uttrykker bekymring for:
- Trusler og vold forekommer svært ofte eller ofte på deres barns skole (37 %), problemet oppleves mest blant foreldre med barn i kommunale skoler. I 2021 var tallet 32 prosent.
- Av de som mener at deres barns skolemiljø er utrygt, er hovedårsaken til utrygghet oppgitt å være:
– Mobbing (65 %). I 2021 var tallet 47 prosent.
– Trusler og vold (59 %). I 2021 var tallet 52 prosent.
– Skoleansatte som ikke er opplært i hvordan de skal håndtere trusler og vold (36 %). I 2021 var tallet 35 prosent.
– Narkotikasalg på eller i nærheten av skolen (24 %). I 2021 var tallet 21 prosent.
– Risiko for å bli trukket inn i kriminalitet (17 %). Ble ikke spurt om i 2021.
- 60 prosent føler seg trygge med skolens sikkerhetstiltak
- 37 prosent ønsker at skolen skal kommunisere mer med foreldrene om sikkerhetstiltak
- 34 prosent ønsker at skolen kontinuerlig skal løpende øver på mulige seriøse scenarier
- 30 prosent ønsker å se kameraovervåking på skolen
- 26 prosent mener at skolens ansatte er godt trent til å håndtere sikkerhetshendelser og nødsituasjoner
- 33 prosent oppgir at de er engasjert i å samarbeide med skolen for å forbedre sikkerheten ved sitt barns skole
Selv om mange foreldre mener at barnas skolemiljø generelt er trygt, oppgir likevel nesten fire av ti (37 prosent) at trusler og vold forekommer på barnas skole. Blant foreldre som opplever skolemiljøet som utrygt, oppgir nesten to av tre (65 prosent) mobbing som hovedårsaken. Det er en betydelig økning fra 47 prosent i 2021. Trusler og vold bidrar også til utrygghet (59 prosent), og 36 prosent uttrykker bekymring for at skolens ansatte mangler opplæring til å håndtere disse situasjonene.
Undersøkelsen viser også at nesten halvparten (46 prosent) av foreldrene er bekymret for risikoen for alvorlige angrep på skolene og ønsker å se robuste planer for å håndtere slike situasjoner. Samtidig oppgir nesten to av tre (63 prosent) at de ikke vet om barnets skole har planer eller rutiner for å kunne handle ved et eventuelt angrep.
Selv om denne rapporten avdekker at mange i Sverige er bekymret for sine barn og deres trygghet på skolen, så er den nesten ufrivillig komisk. For den prøver på ingen måte å komme med noen analyse av hvorfor mange opplever utrygghet på svenske skoler. Det nærmeste må være at de på slutten av rapporten sier at i takt med at omverden endrer seg, så må også skolen tilpasse seg nye utfordringer. Men hvilke utfordringer det er snakk om, vil de altså ikke si noe om.
I dag meldte Sveriges Radio at stadig flere svenske skoler låser sine dører. I Stockholm by har nå over halvparten av de kommunale barneskolene en eller annen form for låsesystem for å hindre at noen kommer seg inn. Det heter videre at økningen har skjedd raskt, som blant annet skyldes «gjengkriminalitet og en uro i samfunnet».
At denne gjengkriminaliteten og uro i samfunnet ikke minst skyldes innvandringsrelatert problematikk, er det ikke mange som vil ta i sin munn. I takt med et økende flerkulturelt samfunn blir problematikken forsterket, ikke minst på grunn av ulike kulturer, med ulik råskap, ulik oppdragelse (om oppdragelse) og ulikt menneskesyn.
Ikke bare i Sverige
Her på berget har Sandnesposten gjort et dypdykk i Sandnes-skoler, som har resultert i en artikkelserie. Her fremkommer det at det ved siste skoleår ble registrert 1.644 avviksmeldinger om vold og utagering mot lærere og andre skoleansatte. Til sammenligning ble det registrert 911 slike meldinger for skoleåret 2017–18, som utgjør en økning på over 80 prosent. Og vel så ille: Økningen er størst på barnetrinnet. Spørsmålet er om det er blitt en mer effektiv meldekultur eller om volden faktisk har økt.
Hovedverneombud Arild Skimmeland mottar alle avviksmeldinger om angrep på lærere i Sandnes-skolen. Han registrerer at vold og utageringer kan bli en del av hverdagen for enkelte ansatte ved skolene. Skimmeland forteller til Sandnesposten at mange av hendelsene gjør inntrykk.
– Når jeg får melding om at gravide ansatte blir sparket eller slått i magen, da banker hjertet mitt ekstra hardt.
Han viser også til at noen har hatt med kniv på skolen, om utagering og om grusom språkbruk som for eksempel «jævla bitch», «pedo», «retard», «fuck you» og «gå og heng deg», «jævla homo».
En av de som har opplevd endringene de siste årene, er en lærer på en barneskole. Han forteller til avisen at har kjent volden på kroppen ved mange anledninger etter en del år i yrket.
– På det verste har jeg opplevd å bli rammet fysisk flere ganger i uken. I dårlige perioder har det vært verbal utagering fra enkelte elever daglig, sier han.
Han forteller om en hendelse der han gikk mellom to elever som var i krangel i skolegården. Inne i klasserommet var den ene eleven, som gikk i femte trinn, tydelig provosert, og begynte å slå rundt seg med en gjenstand.
– Jeg og en annen lærer var nødt til å få ham ut av rommet. Det var meg han var sint på, så jeg fikk slag og flere spark mot meg. Jeg ble også spyttet på, og bitt til blods flere steder på kroppen, sier han, samtidig som ordbruken fra eleven var brutal.
– «Jeg skal drepe deg», «jeg håper familien din dør» og «jeg håper du får kreft», fikk jeg høre.
Han har også opplevd at en elev har hatt med kniv, tatt den fram og sagt: «Kommer du nærmere, så bruker jeg den».
En kvinnelig lærer ved en annen barneskole forteller om å bli slått, sparket, spyttet på og bitt opp gjennom årene. I et friminutt traff hun på en elev som oppholdt seg i gangen, og ba ham om å gå ut i skolegården, i tråd med reglement og praksis. Hun forteller at hun ble kraftig skjelt ut, var «en jævla bitch».
– Eleven begynte å kaste sko mot meg. Så slo og spyttet han på meg. Da skolen tok opp saken med foreldrene, fortalte gutten til dem at jeg hadde tatt kvelertak på ham. I starten trodde foreldrene på sønnen, sier hun, og disse foreldrene fortalte til andre foreldre om om det angivelige kvelertaket. Hun forteller hun er lykkelig for at det var en annen voksen tilstede.
Mørketall?
Hovedtillitsvalgte på Sandnes-skoler advarer imidlertid om at volden og utageringen i Sandnes-skolene er langt større enn innrapporteringen kan tyde på. Mørketall og frykt for stempel som «verstingskole» er momenter.
– Signalene vi får fra tillitsvalgte i de ulike skolene er at det skjer like mye vold og utagering som før, men at det er meldingstrøtthet blant lærerne. Vi tror det er store mørketall og en stor grad av underrapportering. Dette handler om stresset i hverdagen, og at lærere opplever at ting ikke blir tatt fatt i, sier hovedtillitsvalgt Silje Thune Eklund i Utdanningsforbundet Sandnes til Sandnesposten.
Rune Støylen i i Utdanningsforbundet, som også er hovedtillitsvalgt, sier at de bekymrer seg for at vold og utagering er blitt så vanlig at det ses på som en del av hverdagen, som en del av normalsituasjonen, slik at man ikke tenker på det som avvik lenge.
Det pekes også på en utvikling over tid med færre ansatte, men med flere elever i hver klasse. Eksempelvis var klassedelingsreglene fra før 2003 maksimalt 18 elever per klasse på 1. trinn. Nå kan det være 28 elever per klasse på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet.
At lista legges høyere for hva som er avvik, kan være en plausibel forklaring, det samme kan endringen i elevmasssen, men sistnevnte nevnes ikke med et ord.
Når Sandnesposten ber Arbeidstilsynet om en gjennomgang av antall saker med voldsskader i skolene, fremkommer at kommunen bare har meldt inn to skadesaker det siste tiåret (!). Den ene hendelsen er fra 2018, den andre er fra 2023. Begge rapporteringene er fra skoler.
– En gjennomgang av skaderegisteret vårt for de siste ti årene viser at det kun er meldt inn to voldsskader fra undervisningssektoren i Sandnes kommune, sier seksjonsleder Guro Fykse i Arbeidstilsynet, område Vest, til Sandnesposten.
Det bør ringe noen bjeller – og de bør ringe kraftig. Tas ikke volds- og trusselproblematikken i skolen alvorlig, der man også legger på bordet hvilke endringer som skjer og om det er forklaringsvariabler som man kanskje ikke ønsker å snakke høyt om, vil det etter all sannsynlighet bare bli verre. Vi kan ikke forvente at dyktig lærere og andre dyktige fagfolk velger seg skolen, hvis de kan forvente å jobbe i et utsatt volds- og trusselmiljø, ja, kanskje med fare for livet.