Morten Messerschmidt forteller om siktelsen blant annet på X, men saken har fått stor oppmerksomhet i danske medier. Kanskje ikke så underlig, da Messerschmidt hevder at han siktes for å fortelle sannheten. Du vet, den sannheten som woke islam sammen med store deler av venstresiden ikke vil skal uttales høyt.
Da Messerschmidt ble dømt i 2002 for rasisme var det fordi han hadde stått bak og delt en annonse i regi av Dansk Folkepartis ungdomsorganisasjon (DFU) i 2001. Domstolen mente at annonsen var «grovt forhånende og nedverdigende» overfor muslimer.
10. oktober i fjor, altså tre dager etter terrormassakren i Israel, republiserte Messerschmidt annonsen, med teksten «Jeg fikk altså en dom i 2002 for å påstå det innlysende… I dag kan alle visst se at vi hadde rett». Annonsen er ellers selvforklarende nok:
Om det er fotoillustrasjonen av maskerte muslimer med koranen og hånd og blod på skjorta satt opp mot tre vestlige personer som fremstår som frie, eller underteksten «Massevoldtekter – Grov vold – Utrygghet – Tvangsekteskaper – Kvinneundertrykkelse – Gjengkriminalitet. Dette er hva et multietnisk samfunn tilbyr oss» som trigger mest, er vanskelig å si. Antakelig er det helhetsbildet som som de danske dommerne fant støtende for muslimer, men satt opp mot for eksempel 7. oktober 2023 har Messerschmidt (og DFU) sine ord i behold. Den råskapen og groteskheten som Hamas utviste finnes det knapt ord for.
Så kan man stille spørsmål ved hvor smart det var av Messerschmidt, som nå er leder av DF, å republisere en ytring han allerede er dømt for. Han setter i alle fall påtalemyndigheten i en vanskelig situasjon. Lar de det gå denne gangen, innrømmer de langt på vei at de tok feil for over 20 år siden. Sånn sett kunne han ytret noe av det samme, men på mer taktisk vis.
Men slik ser ikke Messerschmidt det.
«Sannheten»
Siktelsen fra fra Nordsjællands Politi er for brudd på straffelovens § 266 b, som er danskenes rasismeparagraf. Det skal være en privatperson som har anmeldt ham, og vi trenger vel ikke all verdens fantasi for å anta hvilken type person dette er. Enten en woke muslim eller en like woke fra venstresiden.
I Morten Messerschmidts nyhetsbrev, som han sender jevnlig på e-post, forteller han med egne ord hvordan han ser det. Her åpner han med følgende:
I de nesten 30 årene som Dansk Folkeparti har eksistert, har man forsøkt å bli kvitt oss. Kanskje du husker annonsen med de nye statsborgere, hvor det var en potensiell terrorist blant dem? Vi måtte helt til Høyesterett for å bli frifunnet for det. Du husker kanskje de syv årene da vi ble dratt gjennom mediemøllen og rettsvesenet for å endelig bli frikjent for saken for EU-midler. Eller kanskje du la merke til Knud Foldschack, som nylig truet med søksmål fordi Mikkel Bjørn hadde fortalt sannheten om en av sine klienter.
Hver gang har vi vunnet. Og nå prøver de igjen. Jeg har blitt siktet av politiet – for å si det sannheten. Sannheten om en virkelighet som vi dessverre alle opplever.
Her bommer Messerschmidt en smule etter min vurdering. At DF har stått i mange stormer, både med rette og urette, er det ingen som betviler, men nå burde de også ha lært at medier, påtalemyndighet, politikere og andre nettopp har en tendens til å fokusere på nyanser som slås stort opp. For den «sannheten» som han mener de sa i 2001 og nå i 2023 er ikke en virkelighet «vi alle» opplever. Det er en sannhet for befolkninger og terrororganisasjoner som er «marinert i islamistisk ideologi», for å bruke terrorforsker Magnus Ranstorps ord.
Men samme Ranstorp advarer også mot at det kan bli en sannhet for Vesten da Hamas sine angrep er en del av en større antivestlig dagsorden som forener en allianse av ulike land på den internasjonale scenen. I tillegg har vi støttespillerne i Vesten.
– Men venstresiden viser altså sin egen «intellektuelle kollaps» når de opptrer som «nyttige idioter» for islamistene i Midtøsten, mener Ranstorp.
Han betegner dette som en farlig allianse, hvilket det selvsagt er – og som er et budskap som Messerschmidt selvsagt har kjent til i lang tid, og som han kunne benyttet anledningen til å få frem.
Vesten trenger å bli advart – og det kraftig – og det før det blir «en sannhet».
Fakta
Videre i nyhetsbrevet prøver Messerschmidt å faktabelegge sitt ståsted.
Nå er jeg tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 266b om diskriminering. Det er absurd når påstandene jeg kom med er veldokumenterte fakta. Vi snakker ikke om noe som kan diskuteres. Vi snakker om statistikk og reelle problemer, som vi i Dansk Folkeparti ikke vil se bort fra. La meg gjøre det helt klart: Politiet kan ikke få meg til å tie, og jeg vil fortsette å kjempe for et trygt Danmark!
Fakta taler for seg selv. Og vi må ta utgangspunkt i virkeligheten – ikke fra politisk korrekthet. Egentlig ville det være overflødig å dokumentere det jeg har sagt. For mens jeg skriver dette marsjerer Hamas-tilhengere rundt i Københavns gater. Men det bekymrer selvsagt politiet mindre enn folk som meg og mine kolleger som formidler budskap. Så her er noen av dataene som tydelig beskriver den triste virkeligheten som vi spådde i 2002 – og som i dag så åpenbart har gått i oppfyllelse.
Ingen, i alle fall færre og færre, betviler at et multietnisk samfunn bringer med seg en rekke problemer, der DF – med stor motstand – var en av de første til å innse problemene. Derfor er den listen (av data) som Messerschmidt kommer med helt uproblematisk for mange av oss, men når de samme kobles til islam blir det raskt ropt om generalisering – selv om problematikken nettopp er mest kjent fra muslimske land. (For hvert av punktene er det en lenke, men disse fungerer ikke i e-posten.)
- Overfallsvoldtekter: En opptelling fra BT viser at 10 av 12 overfallsvoldtekter i Danmark begås av innvandrere eller etterkommere fra ikke-vestlige land. Det er et skremmende faktum som vi ikke kan ignorere.
- Voldtekter generelt og gruppevoldtekter: Berlingske har dokumentert at innvandrere og etterkommere er overrepresentert i voldtektssaker, inkludert gjengvoldtekter. I en tid hvor vi ønsker trygghet, ser vi dessverre kriminalitet, som øker blant spesifikke grupper.
- Kriminalitet blant innvandrere: I følge «Integrationsbarometeret» er ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere betydelig overrepresentert i kriminalstatistikken. Dette inkluderer både voldsforbrytelser, inkludert gjengvirksomhet. Tallene lyver ikke – integreringen har feilet i mange tilfeller.
- Innvandrere i fengsler: Innvandrere er ikke bare overrepresentert i kriminalitet, men også i fengsler og blant gjengmedlemmer. BT har i sin dekning vist hvordan gjengkriminalitet og fengselsinnsatte i økende grad preges av innvandrermiljøer.
- Tvangsekteskap og barnebruder: En forsker som har tilbrakt syv år i lukkede muslimske miljøer advarer mot en økende praksis med tvangsekteskap og barnebruder. Dette er et enormt svik overfor kvinner og barn, og et problem som vi som samfunn ikke kan ignorere.
Ytringsfrihet
Alle som interesserer seg for den ikke-bærekraftige innvandringen vet at punktene som Messerschmidt lister opp, er en kjensgjerning i de fleste vestlige land. Når Messerschmidt lar det etterfølge med «Vi må ikke tie!» er det en riktig oppfordring, men slik det flerkulturelle samfunnet er blitt vet vi også at ytringsfriheten innsnevres.
I Dansk Folkeparti har vi alltid kjempet for ytringsfrihet og retten til å snakke sant om samfunnets utfordringer – også når det er ubeleilig for eliten. Politiet kan sikte meg, men de kan ikke tvinge meg til å tie. Vi må fortsette kampen for et trygt Danmark, hvor vi står sammen for å løse problemene vi står overfor.
Selvsagt skal vi snakke om samfunnets utfordringer, selv om mange kvier seg mens andre velger av bekvemmelighet å tie. Like ille, om ikke verre, er det når medier, politikere eller andre prøver å skape en falsk virkelighet. For eksempel slik vi har sett med dekningen av krigen i Midtøsten, forsiktigheten i å påpeke hvordan jødenes utrygghet har økt, muslimers jødehat og nærmest unnskylde innvandringens problemer, men her gjør også Messerschmidt seg skyldig i egen anklage.
For det nytter heller ikke å blåse opp den ikke-bærekraftige innvandringens problemer etterfulgt av «vi hadde rett». I dette tilfellet nytter det heller ikke å peke på «politisk korrekthet», for da Messerschmidt ble dømt i 2002 var det en ren borgerlig regjering, støttet av DF, mens han nå kan bli dømt under en av de merkeligste regjeringer Danmark har hatt; en koalisjonsregjering av sosialdemokratene og borgerlige. Men uansett med et sosialdemokrati som har tatt mange steg mot høyre.
Danmark – som tross alt har et langt friere ordskifte enn Norge – skal selvsagt verne og jobbe for ytringsfriheten, og sikre at det politiske korrekte ikke får overtaket, og da gjelder det virkelig å vekte sine ord. Nå bør en ha lært at innpakningen kan bety mer enn budskapet, særlig hvis en ikke tilhører en minoritet. Og dette gjelder nok spesielt for en partileder.
At Messerschmidt kan få rett, er derimot en vond tanke.