Utvilsomt er det nye toner fra Sverige i innvandrings- og integreringsdebatten, spørsmålet er selvsagt om det er for sent. Den svenske regjeringen gjør likevel et forsøk, og nå heves kravene for å kunne bli svensk statsborger.
Frihetsverdier
«Å bli svensk statsborger er noe større enn bare å få et svensk pass. Svensk statsborgerskap innebærer både rettigheter og plikter. Å være med å beskytte visse grunnleggende verdier», slås det fast fra statsministeren og innvandringsministeren.
Da har faktisk verdidebatten også kommet til overflaten i Sverige, hvor de – antakelig enkelt ved å se til Danmark og Norge – kan fastslå at disse verdiene blant annet handler om demokrati, respekt for menneskers friheter og rettigheter, samt alle menneskers like verdi. Med andre ord har den svenske regjeringen innsett at det slett ikke er alle som forstår – eller kanskje ikke vil godta verken demokratiet som styringsform eller Vestens frihetsverdier. Dessuten er verken demokrati eller våre frihetsverdier kompatible med islam, som de selvfølgelig ikke nevner med ett ord.
Derimot slår de fast at «det lenge har vært altfor lett å bli svensk statsborger».
For å ta et tydelig eksempel: I 2022 gikk en 16-åring inn på treningsstudioet Delta i Stockholm og skjøt ihjel en trebarnsfar. I løpet av tiden som morderen var anholdt i sitt fravær, ble han svensk statsborger. Det er direkte støtende. Slik skal det ikke være i Sverige.
Hvordan dette kunne skje svarer Ulf Kristersson og Johan Forssell på selv, for det var mulig fordi kontrollen av relevante journaler har vært nesten fraværende, som igjen skyldes «forenklede prosedyrer» for barn og unge.
Den slags kravløshet uthuler verdien av statsborgerskap og er en urimelig ordning – som vi nå endrer.
Skal henge høyere
Endringene skal gjøre gjennom flere trinn, der de starter med det de kaller «det åpenbare»; at unge kriminelle ikke lettvint kan bli svensk statsborger gjennom såkalte forenklede prosedyrer.
I tillegg viser Kristersson og Forssell til at det kunne vært slik allerede i dag, fordi Migrasjonsverket ba den daværende regjeringen om en slik innstramming tilbake i 2017. Men den sosialdemokratisk ledede regjeringen brukte to år før de i det hele tatt satte ned en gransking – som typisk havnet i en skrivebordsskuff. «Nå gjør vi det sosialdemokratene verken ville eller klarte», skryter de to nyfrelste herrer.
Lovendringen som trer i kraft i dag gjør at statsborgerskap ikke lenger skal deles ut lettvint. Det gjelder alle som er mistenkt eller dømt for en bestemt forbrytelse. Det gjelder også om en utgjør en trussel mot Sveriges sikkerhet eller har tilknytning til farlige grupper og organisasjoner. Kravene skal gjelde alle over 15 år.
Antakelig vil dette ha minimal effekt fordi de aller fleste av disse etter all sannsynlighet allerede er svensk statsborger, da det i Sverige er lovlig med dobbelt statsborgerskap (som det har vært siden 2001). Dessuten er tiden gått fra en aldersgrense på 15 år, da kriminelle unge i Sverige bare blir yngre og yngre. Kanskje grensen burde settes ned til over 6 år.
Neste steg er å stille mye høyere krav for å bli statsborger i Sverige, forteller de, der det innføres krav om å lære svensk, å forstå og respektere landets demokratiske verdier og å kunne forsørge seg selv. Videre skjerpes kravene til en ærlig livsstil og utvider botiden i Sverige for å bli svensk statsborger fra dagens fem til minst åtte år.
Men som vi vet; det er enkelt å fortelle om krav en ønsker, langt verre er det å reagere om de ikke oppfylles eller brytes. Skal man starte med repatriering? Hva med land som nekter å ta imot egne borgere, skal de sanksjoneres?
Klokketro på svensk statsborgerskap
I tillegg har den sittende regjeringen innsett at altfor mange barn og voksne befinner seg i en sårbar situasjon, så nå skal vernet for disse styrkes. «Foreldre som sender barna sine til utlandet for å gifte dem bort eller for reoppdragelsesreiser og kjønnslemlestelse, kan i dag frata barnet sitt svenske statsborgerskap», slår de fast – uten å si et ord om at det antakelig ikke lar seg gjøre uten å bryte noen internasjonale konvensjoner eller traktater.
Vår erfaring er at det ikke nytter å «gå etter barnet», det er foreldrene som må ansvarliggjøres og få konsekvenser for sine handlinger.
Dessuten er det slett ikke sikkert at det svenske statsborgerskapet henger så høyt som regjeringen tror. Hvilke rettigheter følger med et slikt statsborgerskap som for eksempel en tyrker bosatt i Sverige ikke har?
Men Kristersson og Forssell har klokketro på svensk statsborgerskap, da de videre forteller at ingen skal tvinges, for eksempel i æressammenheng, til å gi fra seg sitt svenske statsborgerskap mot sin vilje. «For denne regjeringen veier barns rettigheter tyngre og det er derfor vi nå endrer det», slår de fast.
Det kan lyde som om regjeringen starter i feil ende. Det som har fungert best, er de tiltakene som Danmark har fokusert på. Ikke minst gikk danskene «pengesporet», der foreldre risikerte både å miste eller få kraftig redusert offentlige ytelser og kanskje i tillegg måtte betale bøter til den danske stat. For vi må også huske at «barns rettigheter» ikke betyr det samme for alle.
Ultimate beviset?
Videre forteller de at de ønsker – i samsvar med folkeretten, må vite – å innføre en mulighet til å tilbakekalle statsborgerskapet til enkelte personer med dobbelt statsborgerskap. «Hvis du har begått forbrytelser som truer systemet eller andre svært alvorlige forbrytelser, må du rett og slett levere tilbake ditt svenske pass.»
Det samme skal gjelde om en har fått svensk statsborgerskap ved å lyve eller jukse i søknaden.
Dette «i samsvar med folkeretten» er ingen enkel sak, men kanskje vi kan minne om at brudd på folkeretten typisk straffes med økonomiske sanksjoner.
Den svenske regjeringens tiltro til svensk statsborgerskap synes ikke ha noen ende:
Å bli svensk statsborger skal ikke være en formalitet, men et resultat av innsats og en ambisjon om å bli innlemmet i alle Sveriges rettigheter og plikter. Å stille krav handler om å styrke det svenske fellesskapet.
Statsborgerskap må være det ultimate beviset på vellykket integrering i det svenske samfunnet.
Å dele ut statsborgerskap som sukkertøy er det mange land som driver med, men skal statsborgerskap «være det ultimate beviset på vellykket integrering» så må gjøres noe alvorlig både med rettighetene og pliktene for et statsborgerskap. Og da blir det bråk.