Det er De Konservatives justispolitiske talsperson, Mai Mercado, som fronter partiets forslag, og det legges ikke skjul på at målet er at når man bryter samfunnets lover og regler så skal «konsekvensene være beinhard», melder Berlignske.
Disse forslagene er pisk, ikke gulrot, understreker Mai Mercado. Kort fortalt går forslagene ut på:
- Å endre loven slik at domstolene i rettssaker automatisk skal ta stilling til om de som gjør seg skyldige i personfarlig kriminalitet av grov karakter skal kastes ut av sine kommunale boliger hvis de bor i en slik.
- Det skal gis langt flere oppholdsforbud til domfelte, og oppholdsforbudet skal i fremtiden håndheves med fotlenke.
Begge forslagene er direkte rettet mot gjengkriminelle, men det åpnes også for at andre kriminelle kan møtes med samme konsekvenser. Mercado innrømmer at forslagene er vidtgående, men at de er nødvendig da gjengkriminaliteten endrer seg.
Berlingske avslørte for kort tid siden at familiemedlemmer fra fire dypt kriminelle ikke-vestlige familier fra samme område, med tilsammen 92 personer over 8 år, samlet sett er blitt siktet eller mistenkt nesten 5.000 ganger for kriminalitet. Det er slike forhold De Konservative vil til livs i Danmark.
Dommerne avgjør
Med de gjeldende regler i Danmark, kan man allerede i dag kaste ut kriminelle fra kommunal boliger. Men dette er opp til borettslagene, og den belastningen skal de ikke ha, sier Mercado.
– Man kan frykte at borettslagene blir utsatt for press, for eksempel gjennom trusler og sjikane. Det er verken kommunen eller borettslaget som skal ta den avgjørelsen. Det skal domstolene gjøre, sier hun.
På spørsmål om en kan bli kastet ut av hjemmet første gang man har begått noe kriminelt, sier Mercado at det i hvert tilfelle må gjøres en vurdering.
– Hvis det man har gjort er grovt, og man kan se at dette er en familie som allerede er i søkelyset hos sosialmyndighetene, så vil jeg ha en forventning om at man kan bli kastet ut, sier hun, og legger til:
– Men hvis en blir dømt etter gjengparagrafen, så skal domstolene alltid ta stilling til om en skal kastes ut av den offentlige boligen.
Gjengparagrafen viser til at personer som er medlem av en gjeng, kan straffes dobbelt så hardt som andre som begår samme type kriminalitet.
Så ikke bare kan en ende med dobbel straff, men også risikere å miste hjemmet sitt.
Revnende likegyldig
Berlingske spør om Mercado tror slike straffer vil få de kriminelle til å svekke eller øke tilliten til samfunnet, hvilket hun stiller seg likegyldig til.
– Jeg er revnende likegyldig til det. Jeg bryr meg egentlig ikke om hva gjengmedlemmers tillit til samfunnet er. Når en først legger ut på det sporet, så har man til de grader satt seg selv utenfor samfunnet, sier hun:
– Vi har som mål å stresse dem så mye som mulig, både i forhold til å ta offentlige ytelser fra dem og gjøre livet så surt for dem som overhodet mulig.
Hun legger til at hvis de samme forlater gjengkriminaliteten, så skal samfunnet tilrettelegge for at de (igjen) blir en del av samfunnet.
Poenget er altså å forsøke å skremme de kriminelle vekk fra kriminaliteten, og hun anbefaler gjengkriminelle å tenke nøye gjennom konsekvensene før man får barna fjernet, blir kastet ut av boligen, blir idømt oppholdsforbud og får trekk i sosialstønaden.
I Norge ville nok slike forslag blitt møtt med fordømmelse og argumentet om at det vil gjøre dem enda mer kriminelle. Kanskje, men vi må ikke glemme at for mange av dem dette gjelder, typisk av ikke-vestlig herkomst, har nettopp familien særdeles stor betydning. Nettopp at egen kriminalitet kan ramme familiemedlemmer, er nok en reell trussel for mange.
Men en annen ting, som jeg ikke vet om danskene har løst, er om en storfamilie kan regnes som en gjeng? Eller spurt på en annen måte; er klaner inkludert i gjengpakken?