I intervju med Aftenposten lørdag fokuserer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forutsigbart mest på at han «vil stille krav om at folk skal ta mer ansvar».
Det finnes planer og beredskap for det meste. Nå skal det samles i en strategi. Den skal være åpen, den skal ikke være for omfattende, og den skal hjelpe nordmenn til å forstå og ta ansvar.
– Vi skal informere, og vi skal stille krav til at mange flere enn i dag tenker gjennom hva sikkerhet betyr og hvilke utfordringer vi har. Det gjelder på alle nivåer i samfunnet, enkeltpersoner, kommuner, bedrifter og institusjoner og så videre, sier Støre.
Han sier den store oppgaven blir å få alle ressursene i landet til å virke sammen. På alle nivåer må folk skjønne at de er berørt i en krisesituasjon, enten det er ekstremvær eller krig.
At det ikke finnes en samlet beredskapsstrategi bør i seg selv være skremmende, men et kanskje enda mer skremmende scenario er hvordan Støre ser for seg at dette problemet skal løses.
Mer makt til SMK
Da Forsvarskommisjonen la frem sin rapport i fjor, var et eget sikkerhetsråd og en egen nasjonal sikkerhetsrådgiver forslag som var lagt på bordet, og Støre forteller Aftenposten hvordan det har blitt tenkt videre fra regjeringshold.
– Et sikkerhetsråd blir ofte trukket frem fordi amerikanerne har det. Det vi har som ligner mest, er Regjeringens sikkerhetsutvalg. Det er et fleksibelt og veldig anvendelig forum. Jeg var utenriksminister i syv år, og det var sjeldent møter der. Nå møtes vi veldig regelmessig, sier Støre.
Og hva med en sikkerhetsrådgiver? Støre sier at ansvaret for å bistå ham i sikkerhetspolitikken i dag er i hans politiske stab og i embetsverket på SMK. Han lener seg også på de internasjonale kontaktene i både Utenriks- og Forsvarsdepartementet.
– Det handler om hva som er forholdsmessig.
– Så det ligger ikke an til store endringer i denne strukturen nå?
– Ikke før det eventuelt kommer et behov for det. Vi er veldig pragmatiske på det. Det vi har gjort nå, er at vi har styrket kapasiteten på dette området her på SMK.
Pragmatikken behøver man neppe betvile, ei heller trusselbildet. Det er kombinasjonen av de to som bør sette en støkk i nordmenn flest, og som burde vekke journalistenes interesse for å dekke sikkerhetsspørsmål.
Informasjon fra etterretningsmiljøet er på ingen måte betryggende. Vår kontakt, veteran i E-tjenesten, mener en styrking av embedsverket på SMK er å gå baklengs inn i et aktivt trusselbilde, ganske enkelt fordi embedsverket selv er som en propp i systemet.
Slapt sikkerhetsfokus
– Enten har ikke journalisten skjønt hva han holder på med eller så har Støre bevisst mumlet i redselen for journalistens penn eller båndopptaker. Truslene mot landet er høyst reelle og vi kan i stor grad skylde på oss selv. Allerede mot slutten av 2000-tallet var det åpenbart at trusselbildet endret seg, i særdeleshet fra 2008-2009, sier veteranen, før han fortsetter:
– En ting er at sikkerhetsfokuset til politikerne har vært slapp som dau salat, en annen ting – og det er enda alvorligere – embetsverket har bevisst ignorert første- og andre linjen som jobber med sikkerhetsspørsmål. Grunnen? Embetsverket hater endringer de ikke har kontroll på. Dét alene er den største sikkerhetstrusselen mot landet, da embetsverket er en propp i systemet. Og de ønsker å være en propp, påpeker han videre.
– Morsomt at Støre nevner RSU (Regjeringens sikkerhetsutvalg, min anm.). Det finnes et dusin andre utvalg som har tunnelsyn og ikke ville ha funnet frem til nærmeste toalett uten GPS, fastslår veteranen.
– Hvor dårlig forberedt – helt realistisk sett – er landet ved en eventuell krise?
– En større nasjonal hendelse og vi kommer til å se hvor mye man har lært av 22/7. Vi er ikke dårligere forberedt enn i 1940, men det er ikke langt unna. Trusselaktørene er flere og de har tidvis motstridende interesser. Men et sedat embetsverk som ikke har perspektiver når det gjelder truslene mot landet, er skremmende. Forsvarsdepartementets folk var på statsråd Ljungberg som fluer på kumøkk mars/april 1940, likeledes generalstaben. De ble ikke hørt.
Verdiløse papirøvelser
– At Støre bruker SMK som leverandør av en nasjonal sikkerhetsstrategi er faktisk skremmende.
– Det er skremmende – og det er vel så skremmende at ingen kommer til å påpeke det offentlig? spør jeg.
– Det er korrekt. Og ingen på innsiden tør. Det eneste en kan håpe på er at manglene når det gjelder samvirke mellom ulike sektorer er så åpenbare at det ikke kan benektes. Men man øver ikke på hvordan man skal koble sektorene sammen ved en større nasjonal eller regional krise. Det er bare papirøvelser. Å øve mot faktiske, fysiske scenarioer er for dyrt, får jeg høre. Uten «best practice» og «lessons learned» hva står man tilbake igjen med? En post it-lapp med et registreringsnummer…
– Ja. Oversatt til norsk som folk forstår: Et kvarter. Nothing. Nada. Det er bare skummelt. Og Norge under regjeringen Støre har posisjonert seg helt på siden av tradisjonelle allianselinjer etter terrorangrepet mot Israel i fjor. Hvordan vil det påvirke den fremtidige sikkerhetssituasjonen vår?
– Apropos at vi er med i NATO. Her er en tanke som fikk meg til å avslutte nattesøvnen natt til i dag: Jeg tror det er mer enn sannsynlig (60 %) at Trump enten kommer til eller vil bli anbefalt å gjennomføre en Allied Reliance Review når han tiltrer.
– Hvorfor er dette viktig? Og hvordan vil Norge bli ansett framover, gitt at du har rett?
– USA vil engasjere seg mindre i Europa og dreie fokuset mot å kna kineserne hardt. Øst-Asia er rett og slett for viktig for både sittende og tiltredende administrasjon til at de kan la være. Hvem kan de da stole på?
Norge nedgradert
– Hvordan vil Trump-administrasjonen rangere allierte etter tillit?
– De stoler 90 prosent eller mer på vennene i Five Eyes (AUS, CAN, NZ og UK). Skal jeg anslå videre, er tilliten som følger: Israel, Japan, Sør-Korea (80 %), Tyskland, Polen, Tsjekkia, Danmark, Italia, Portugal, Estland, Østerrike, Litauen, Bulgaria (70+ %), Sverige, Finland, Slovakia, Ungarn, Tyrkia, Island, Frankrike, Spania, Norge (60 %). Dette er ting jeg hører nå.
– Det er en reell kalddusj. Har Norge under regjeringen Støre spilt seg sikkerhetspolitisk ut på sidelinjen?
– Det bilaterale forholdet mellom Norge og USA har vært bunnsolid siden 1949. Norge fikk, med all mulig rett, masse kjeft av amerikanerne for lefling med Sovjet frem til og med frigjøringen, men Haakon Lie sørget faktisk for at Norge ble en av inside-gutta. Denne tiden er forbi om Trump får anbefalinger om det motsatte.
– Hva vil konsekvensene være?
– Vår status som inside-gutt vil bli nedgradert og Norge blir ikke sett på med like blide øyne allerede. Mye prat og lite handling. Hadde det ikke vært for plassering av en del strategiske installasjoner og god etterretningsstøtte, ville vi være mer utsatt. Men en nedgradering vil få konsekvenser, langt etter 2029. Vår tilgang til beslutningstakere i DC vil bli minsket (norske statsråder vil måtte klare seg med viseministre og statsministeren møter visepresidenten fordi presidenten akkurat den dagen har vondt i sokken).
– Norge blir mindre interessant når det gjelder materiell støtte og vi mister kanskje den livsviktige tilgangen på etterretning som gir oss det falkeblikket vi trenger. Støre og Eide ses mer og mer som rariteter i DC, og alle de forsikringene om «god dialog med amerikanske myndigheter» fra ulike statsråder og få, om noen, lovnader som gir uttrykk for at forholdet er godt og neppe kunne bli bedre, tyder på det. Dette er ikke noe norske medier fokuserer på i det hele tatt. Det burde de gjøre, konkluderer veteranen.
I Aftenposten konkluderer Støre:
– Når vi gir råd om hva du bør ha i spiskammerset ditt, så er det fordi du bør tenke gjennom sikkerheten. Så handler det også om planer om hvordan vi skal styrke forsvaret i alle domener, på sjøen, i luften, på land og i det digitale, sier Støre.
«Buckle up» ville det blitt formulert over dammen.