Det oppsto selvsagt mange rykter og spekulasjoner etter at en 17-åring gikk til knivangrep mot små, uskyldige barn 29. juli. Det hjalp selvsagt heller ikke på sinnet at 17-åringen har innvandrerbakgrunn.
For det er ingen tvil om at den ikke-bærekraftige innvandringen har økt både konflikt- og voldsnivået i Vesten. Men hva som er innvandrerrelatert har politikere og politiet gjort det meste for å holde tilbake, da man antakelig frykter at sinnet skal reise seg mot alle ikke-vestlige innvandrere. Samtidig har de samme gjort sitt for å rote det til med begrepene, slik som for eksempel at en asylsøkere blir en flyktning hvis vedkommende får opphold. På samme måter blir familiegjenforente til disse flyktninger. Noen begreper er også blitt avvist, som for eksempel ulovlige innvandrere», da ingen mennesker er «ulovlig». Eller at «neger» er gjort til et så forferdelig begrep at det må omtales som n-ordet. I Norge kan vi heller ikke snakke om 2. generasjon, da noen har kommet til at det er en slags nedgradering, da de «jo er født her». Derfor skal det omskrives med det lite lesevennlige «norskfødte med innvandrerforeldre». Så er det gjort mer eller mindre rasistisk å peke spesifikt på muslimer i visse sammenhenger.
Da er det ikke enkelt for den vanlige mann i gata å holde tunga rett i munnen når det kommer til innvandring. Det har flere briter fått merke etter angrepet i Southport.
For eksempel ble en dagmamma (41) dømt og fengslet i to og et halvt år for «hatforbrytelse», da hun i sinne over drapene på barna sa på X at hun slett ikke bryr seg om illegale innvandrere, for de har «invadert hennes land og spredd ulykke». Hun skrev videre: «Massedeportasjon nå. Jeg bryr meg ikke – bare sett fyr på alle de jævla asylhotellene der drittsekkene bor. Hvis det gjør meg til rasist, vil jeg leve med det.» Og hun er bare én i rekken. Briter har i rekordfart fått lange fengselsstraffer for å si sin mening – på feil måte. I tillegg er 5.500 fanger løslatt før tiden, for å gi plass til innvandringskritikere.
Britisk politi holdt i utganspunktet all informasjon om 17-åringen tilbake. Da fikk ryktet om at han er en ulovlig båtmigrant spre seg som ild i tørt gress. Etterhvert kom det frem at han verken er flyktning eller asylsøker, men født i England av foreldre innvandret fra Rwanda. Det ble også påpekt at han ikke er muslim. I tillegg ble det avvist at angrepet ble koblet til terrorisme.
Men holdt politiet og den britiske regjeringen informasjon skjult for offentligheten, og slik sett ga enda mer plass til rykter og spekulasjoner? Noen mener at sannheten kanskje var ubehagelig for den nye Labour-regjeringen, som på sin side konsentrerte seg om å slå ned hardt ned på såkalt høyreekstreme og demonstrasjoner mot innvandring, melder Berlingske.
Ricin og terrormanual
De fleste medier, både her og i andre land, var skjønt enige om at demonstrasjonene i England etter knivangrepet på barn, i alle fall de urolige og voldelige, kunne relateres til høyreekstreme, og at de kom istand for at de samme skulle vise sin innvandringsmotstand, for ikke å si sitt hat til innvandrere. Det fikk YouGov til å utføre en meningsmåling over hva britene mente om demonstrasjonene, der det fremkom at mange briter har forståelse for reaksjonene, men at de ikke støtter uro, vold eller hærverk av den grunn.
Gjerningspersonen Axel Rudakubana, der navnet er offentliggjort fordi han er fylt 18 år, venter fortsatt på å bli stilt for retten for drapene. Men nå har flere spørsmål meldt seg: Er han en terrorist? Var han inspirert av al-Qaida?
Påstanden om tilbakeholdelse av informasjon har oppstått etter at siktelsen mot 18-åringen – i tillegg til drap og drapsforsøk på andre barn og voksne – er utvidet til at han skal ha produsert det giftige stoffet ricin. I tillegg er det funnet en terrormanual signert al-Qaida hos 18-åringen. Denne manualen skal være oversatt fra arabisk til engelsk av FBI og CIA, og skal være offentliggjort av USAs flyvåpen. I manualen er det en beskrivelse av utvinningen av ricin, men der den amerikanske oversettelsen har lagt til at «en mer detaljert instruksjon er utelatt». I manualen finner man også omtale av de mest effektive former for «drap med kniv», melder Berlingske.
Samtidig kan besittelse av denne manualen være ulovlig hvis man ikke har en gyldig forklaring for å ha lastet den ned.
Kritikerne har derimot problemer med å forstå hvorfor politiet først nå har vurdert at det er grunnlag for å offentliggjøre siktelsen, flere måneder etter hendelsen. «Offentligheten har rett til å få vite sannheten umiddelbart. Ethvert tegn på tilsløring vil permanent skade offentlig tillit til at vi blir fortalt sannheten om kriminalitet i landet vårt», sa Robert Jenrick, som er én av de to gjenværende kandidatene til å bli leder av det konservative partiet etter Rishi Sunak. I tillegg krever Jenrick at statsministeren kommer på banen: «Keir Starmer må her og nå forklare befolkningen om hva han visste om angrepet i Southport og når han fikk opplysningene». Både Jenrick og den andre kandidaten, Kemi Badenoch, er spesielt opptatt av innvandringspolitikk.
Men britiske myndigheter mener det er feil og spekulativt å reise kritikk av politi og påtalemyndighet.
Mangler motiv
En talsperson for den britiske regjeringen har sagt at det er «ikke riktig» at regjeringen har holdt tilbake informasjon, og at siktelsen av Rudakubana – og tidspunktet for denne – utelukkende er påtalemyndighetens avgjørelse. Dessuten heter det at siktelsen for det giftige stoffet ricin «krevde en spesiell godkjenning fra myndighetenes juridiske eksperter». Ifølge BBC har regjeringen kjent til (de nye) anklagene i «noen uker».
Videre ble det ikke funnet spor av ricin på åstedet og produksjon av giftstoffet er ikke en del av terrorlovgivningen. Funnet har derimot utløst en siktelse knyttet opp til loven om biologiske våpen.
Når det nå foreligger en terrorsiktelse mot Rudakubana, blir det mer komplisert. For det betyr ikke at det konkret var en terrorhandling, med henvisning til britisk lovgivning. Det handler om at man ikke har funnet noe motiv for handlingen. For å bli klassifisert som terrorisme, må angrepet være et forsøk på å fremme en politisk, religiøs, rasemessig eller ideologisk sak.
Man merker seg at ingen nevner ordet «islamistisk terror», for der kunne det jo lyse mot oss et motiv, særlig når han benyttet en manual fra en islamistisk terrororganisasjon. Ei heller sies det noe om Rudakubanas opphav i Rwanda, da relatert til diskusjonen i Storbritannia om de nå skrinlagte planene om å sende asylsøkere til nettopp Rwanda. Men uansett motiv, så er hans angrep ekstremisme.
Det er heller ikke offentliggjort opplysninger om at 18-åringen skal ha hatt kontakt med andre i forbindelse med drapene. Han har ikke erkjent straffskyld for tre siktelser for drap og ti siktelser for drapsforsøk, men ellers forholder han seg taus.
Rettssaken forventes å starte i januar.