Vi omtalte angrepet fredag.
Ti israelere skal være skadde, fem av dem er fraktet til sykehus, noen skal være savnet og 62 av gjerningspersonene skal være pågrepet. Det er iverksatt en evakuering av jøder fra Nederland til Israel. Angrepet omtales som et pogrom.
Enhver med konto på X, tidligere Twitter, vil kunne registrere hvordan historien skrives mens vi lever den. De voldsomme angrepene som foregikk i Amsterdam før helgen er filmet. På samme tid er det en uendelig mengde påstander om at jødene var skyld i dette selv. Det var de jødiske fotballsupporterne som startet det hele, skrives det, og ergo var de selv skyld i det som utspilte seg.
Ingen skal betvile at enkelte jødiske fotballfans ropte slagord og sang. Det gjorde de. Ei heller bør det betviles at angrepet på jødene var planlagt, grovt voldelig og noe ganske annet enn slagord og sang.
Historien bak
Krystallnatten, også kjent som Reichspogromnacht eller Novemberpogromene, var et voldelig og brutalt angrep som fant sted natten mellom 9. og 10. november 1938 i Nazi-Tyskland og Østerrike. Under denne natten, og de påfølgende dagene, ble jødiske synagoger, hjem, butikker og andre eiendommer over hele landet angrepet og ødelagt av nazistiske grupper og tilhengere. Mange jøder ble også drept, fysisk mishandlet, og rundt 30.000 ble sendt til konsentrasjonsleirer.
Selv om det ofte refereres til som «natten med knust glass», var det i virkeligheten mye mer enn bare materielle ødeleggelser; det var et første, organisert steg i en mer systematisk forfølgelse av jødene, som senere kulminerte i Holocaust under andre verdenskrig.
Nazistene presenterte hendelsen som en spontan folkelig reaksjon på mordet på en tysk diplomat i Paris, Ernst vom Rath, som ble drept av en ung polsk jøde, Herschel Grynszpan. «Jødene hadde selv skylden».
Organisert angrep
Grynszpan, en 17-årig polsk-jødisk flyktning, drepte den tyske diplomaten vom Rath i Paris den 7. november 1938. Grynszpan handlet av raseri og desperasjon etter å ha fått vite om nazistenes brutale behandling av familien hans og andre polske jøder i Tyskland.
Bakgrunnen for attentatet var en nylig hendelse kjent som Polenaksjonen, der om lag 17.000 jøder med polsk pass ble tvangsdeportert fra Tyskland. Blant disse var Grynszpans familie, men polske myndigheter nektet mange av de tvangsdeporterte innreise. Dette førte til at tusenvis av jøder, inkludert Grynszpans foreldre og søsken, satt fanget under elendige forhold i ingenmannsland på grensen mellom Tyskland og Polen.
Grynszpan bodde i Paris og ble knust av nyhetene om familiens skjebne. Han kjøpte en pistol og dro til den tyske ambassaden, der han skjøt og drepte diplomaten vom Rath. Han så handlingen som et forsøk på å rette oppmerksomhet mot den urett som ble begått mot hans familie og det jødiske folket. Attentatet fikk store konsekvenser: nazistene brukte det som påskudd for å iverksette Krystallnatten.
Grynszpans desperate handling ble et symbol på jødisk motstand, men også starten på en periode med enda verre forfølgelse av jødene i Tyskland og okkuperte områder.
Men i virkeligheten var Krystallnatten en godt organisert aksjon, orkestrert av nazistpartiets ledelse og utført av både nazistiske paramilitære styrker som SA og SS, samt støttet av deler av den tyske befolkningen.
Krystallnatten markerte en eskalering i nazistenes antisemittiske politikk. Etter hendelsene ble jødene pålagt strenge restriksjoner og påtvunget store økonomiske bøter for ødeleggelsene, til tross for at de selv var ofrene. For mange jøder ble Krystallnatten et tydelig signal om at de ikke lenger var trygge i Tyskland, og mange forsøkte å flykte til andre land.
Krystallnatten står i dag som et symbol på den brutale forfølgelsen av jødene under naziregimet og er et viktig historisk minne om antisemittisme og rasisme.
Planlagt jødejakt
The Telegraph avslørte hvordan den pro-palestinske mobben organiserte seg via WhatsApp for å «jakte jøder» over hele Amsterdam, og hvordan fans av Maccabi Tel Aviv ble angrepet både før og etter lagets Europa League-kamp mot Ajax.
Israelernes slagord og sang var kun et påskudd. Angrepene var organiserte.
Torsdag kveld utspilte det seg et forferdelig ekko av «jødejaktene» som fant sted under den tyske okkupasjonen seg bare noen hundre meter fra Anne Franks hus mens israelske fotballfans ble forfulgt gjennom gatene og angrepet.
Parallellene var for åpenbare til å ignoreres, noe som fikk den nederlandske kongen til å si at landet hans hadde sviktet det jødiske folket akkurat som det gjorde under andre verdenskrig.
En pro-palestinsk demonstrasjon hadde foregått samtidig med en europeisk fotballkamp mellom Maccabi Tel Aviv, den israelske siden, og Ajax, det lokale laget hvis fans omtaler seg selv som «superjødene». Resultatet var like skamfullt som det var forutsigbart.
Videoer som ble lagt ut på sosiale medier, viste at fans ble slått, sparket og ydmyket mens pro-palestinske aktivister ropte antisemittiske slagord til dem.
Nå har det kommet frem at angrepene på de jødiske fotballfansen var planlagt på forhånd og koordinert ved hjelp av WhatsApp og Telegram.
The Telegraph har sett meldinger fra en gruppechat kalt Buurthuis, et nederlandsk ord for en type samfunnshus, som ble lagt ut onsdag, dagen før kampen.
I en melding står det: «I morgen etter kampen, om natten, del 2 av Jødejakten. «I morgen jobber vi med dem.» Et annet medlem av gruppen sier: «Hvem kan ordne fyrverkeri?» og legger til: «Vi trenger mye fyrverkeri». Deltakerne refererer til «krefthunder», en spesielt nedsettende fornærmelse i Nederland.
Til tross for at angrepet var organisert, brutalt og ekstremt voldelig, opprettholdes «jødene har skylda». Her hjemme i Norge også. Et eksempel er Sofia Rana, som nylig er innstilt på en av de to første stortingsplassene for Rødt i Oslo. På Facebook skriver hun følgende:
«De rasistiske pøblene» er jødene.
Dhī Yazan Al-Obaide er på sin side verdt å legge merke til, ikke minst fordi han er prisvinnende antirasist i tillegg til å være aktivist. Blikk beskriver at han er «tildelt Zola-prisen for 2020. Han er grunnlegger og assisterende generalsekretær av Salam, den første organisasjonen i Norden for lhbt-personer med muslimsk bakgrunn. Salam ble stiftet i 2017 under mottoet «Ingen er født haram».»
Zola-prisen tildeles personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnverdier i det norske samfunn: menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Styret i Zola-prisen legger vekt på at Al-Obaides arbeid krever stort sivilt mot, da dette arbeidet, i tillegg til å vekke sterk støtte, også vekker til dels sterke motreaksjoner fra flere kanter i samfunnet samtidig.
Jødene er nok haram likevel, og menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet handler ikke om å sidestille ord med vold selv om Rana og Al-Obaide fremmer et slikt syn.
Den som har sett videoer fra hendelsene i Amsterdam vil med rette registrere hvor voldelige jødejakterne var. Strategien med å framheve at noen av jødene hadde sunget stygge ord, brukes aktivt for å legitimere ekstrem vold, antisemittisk vold. Bak bagatelliseringen og relativiseringen av organisert jødehat er altså aktører med makt, priser og statsstøtte. Det er det som bør problematiseres.
Et vendepunkt
På X har forfatter Hen Mazzig gitt siste ukes eksempler på det voksende jødehatet. Han oppsummerer:
Dette har vært en mørk uke for jøder:
– En storstilt, overlagt pogrom skadet dusinvis av jøder i Amsterdam. Medieaktører har ennå ikke sluttet å rettferdiggjøre angrepet.
– En jødisk student i Dublin ble slått ned på toalettet i en bar av tre menn som, som etter å ha spurt om han var jøde og mottatt et «ja», slo ham grovt.
– En mann i Crown Heights forsøkte å kidnappe et synlig jødisk barn som gikk sammen med sin far.
– Et 13 år gammelt synlig jødisk barn ble slått i ansiktet av en eldre mann på vei til skolen i Crown Heights.
– To jødiske studenter ved Chicagos DePaul University ble angrepet av maskerte menn mens de avholdt et «åpent bord»-arrangement som inviterte folk til å delta i fredelig dialog om Israel.
– En synlig jødisk mann i NYC ble skåret i ansiktet med kniv, måtte sy 18 sting, av en mann som ropte «F*** dere».
Denne listen kan ikke begynne å fange opp omfanget av antisemittisk hærverk, verbal trakassering og trusler – men den fremhever eskaleringen i fysisk vold mot jøder.
Og verdens grufulle likegyldighet til det.
Denne uken vil gå inn i historien som et vendepunkt for voldelig antisemittisme i det 21. århundre.
Krystallnatten i år er den mørkeste i min levetid. Jeg klarer heller ikke se at det skal bli lysere i tiden som kommer, tvert imot vil jødehatet tilta i styrke. Vi kan gjenta det vi har skrevet tidligere: Faren er at historien vil gjentas. Når vi ikke lenger klarer å se at det slett ikke er muslimene som er «de nye jødene», men at de tvert imot står bak den voldsomme økningen i alvorlige antisemittiske angrep, bør det vekke bevissthet om at det fortsatt er jødene som er «de nye jødene».
Jeg klarer ikke fri meg for tanken om at det i vår relativiserende tidsalder glipper når historien skal fortelles videre til nye generasjoner.