Intelligens betyr noe, selv når det er lite stuerent å snakke om IQ, og det fremtidige norske forsvaret vil illustrere både hvorfor og hvordan det er slik.
I Forsvarets Forum skriver Georgian Lucian Røstad, tidligere logistikkoffiser i Forsvaret og nåværende team manager i Kongsberg Defence and Aerospace, om de senkede opptakskravene til befalsskolen. Røstad er – med rette – bekymret for utviklingen.
Revisjonen inneholder nye regler for gradsansiennitet, midlertidige grader, opprykk og fjerning av tidsbegrensninger på flere stillinger. Disse endringene har bred støtte, men senkingen av kravet til allment evnenivå (AE) fra AE 5 til AE 3 for opptak til befalsskolen har skapt uenighet. Norges Offisers- og spesialistforbund mener at dette ikke er tilstrekkelig risikovurdert.
AE i Forsvaret er et mål på generell mental evne, eller General Mental Ability, som omfatter ferdigheter innen resonnering, problemløsning, planlegging og abstrakt tenkning. Testene som måler AE er veldokumenterte og korrelerer sterkt med suksess i både akademiske prestasjoner og jobbutførelse. En studie fra 2018 viste at AE, sammen med skolepoeng, var signifikante prediktorer for hovedkarakteren hos offiserer.
Det er strengt tatt ikke bare en studie fra 2018 som viser dette, talløse studier viser det samme (start eksempelvis her for å lese ulike studier og metastudier). Kognitive evner er en vesentlig predikator ikke bare på hvordan folk vil fungere som ledere i forsvaret, men hvordan folk fungerer generelt, og det er helt nødvendig å forklare hvor alvorlig det er å senke kravet fra AE 5 til AE 3.
Da er man nødt til å peke på at AE-skalaen ikke stopper på AE 5, slik man enkelt kan få inntrykk av når man leser teksten, men at den går fra 1 til 9. Vi kan avsløre med det samme: AE 3 er på ingen måte et nivå som indikerer «våre beste menn».
Evnenivåene som angitt på AE-skalaen
Røstad overdriver på ingen måte når han formulerer bekymringer.
Uklare eller misforståtte instruksjoner kan undergrave gjennomføringen av intensjonen, og svekke operasjonens effektivitet. Senkingen av kravet til AE – som inkluderer tester av ordforråd – kan ha langt mer vidtrekkende konsekvenser enn bare lavere IQ eller kognitive evner i isolasjon. Det handler også om personellets evne til å håndtere hverdagslige oppgaver, samhandle effektivt og bruke kommunikasjon som et verktøy for å løse utfordringer uten å ty til makt eller vold.
Dette er korrekt, og en fullstendig oversikt over AE-skalaen vil bidra til å forstå hvorfor. I praksis er kravene senket fra å omfatte krav til helt gjennomsnittlige kognitive evner til å «kreve» evner under gjennomsnittet. Forsvaret benytter altså den såkalte stanine-skalaen, og om den kan vi lese på Forsvarets nettsider, Helse for stridsevne:
Evnenivå-testen har blitt benyttet siden 1954, og består av tre forskjellige sub-tester: tallregning, ordlikhet og figur-test. Tallregning måler aritmetikk, algebra og evne til logisk resonnering. Ordlikhet er en synonym-test, mens figurtesten er en non-verbal test av analytisk intelligens. Tallregning og ordlikhetstestene samsvarer i stor grad med Wechsler Adult Intelligence Score (WAIS), og figurtesten med Raven Progressive Matrices.
Alle testene har en gradvis økende vanskelighetsgrad, og skåres etter stanineskalaen fra 1 til 9. Stanine 5 representerer en IQ på 100. En økning eller reduksjon av måltallet med 1 representerer en økning eller reduksjon på 7.5 IQ-poeng.
Ser man nærmere på hva dette innebærer, kan man oppsummere hvert evnenivå som følger, og bit da merke i nivå 3:
1-3: Lavt generelt evnenivå
Nivå 1: Meget lav
Krever betydelig støtte for å forstå og løse problemer. Har vanskeligheter med komplekse resonnement og tilpasning til nye situasjoner. Typisk for personer som vil ha nytte av sterkt tilrettelagt opplæring.
Nivå 2: Lav
Har utfordringer med abstrakt tenkning. Foretrekker konkrete, enkle oppgaver og kan streve med oppgaver som krever selvstendig problemløsning. Krever ofte mye støtte og repetisjon.
Nivå 3: Under gjennomsnittet
Forstår grunnleggende konsepter, men strever med å håndtere komplekse eller abstrakte problemer. Lærer saktere enn gjennomsnittet og kan ha behov for strukturert veiledning.
4-6: Gjennomsnittlig generelt evnenivå
Nivå 4: Litt under gjennomsnittet
Klarer enkle til moderat komplekse oppgaver, men trenger mer tid og støtte for å løse dem. Kan vise til et brukbart ferdighetsnivå i rutineoppgaver.
Nivå 5: Gjennomsnittet
Representerer gjennomsnittlig kognitiv kapasitet. Klarer å løse de fleste hverdagslige problemer uten støtte. Kan lære og tilpasse seg nye situasjoner med moderat innsats.
Nivå 6: Litt over gjennomsnittet
Har god forståelse og evne til å håndtere mer komplekse konsepter. Kan lære raskere enn gjennomsnittet og utføre analytisk resonnement på et godt nivå.
7-9: Høyt generelt evnenivå
Nivå 7: Over gjennomsnittet
Viser sterk evne til abstrakt tenkning og problemløsning. Har en rask læringskurve og evne til å håndtere komplekse problemer med minimal veiledning.
Nivå 8: Høy
Viser svært sterk kognitiv kapasitet. Kan håndtere svært komplekse problemer og lære avanserte konsepter raskt.
Egner seg godt for krevende akademiske eller profesjonelle utfordringer.
Nivå 9: Meget høy
Representerer de aller høyeste nivåene av kognitiv evne. Har eksepsjonell kapasitet for abstrakt resonnement, problemløsning og strategisk tenkning. Typisk for personer som utmerker seg innen områder som krever høy grad av intellektuell prestasjon.
Det bør være skremmende for flere enn Norges offisers- og spesialistforbund at det som heller bør omtales som «våre nesten dårligste» skal kunne ta befalsskolen, for disse søkerne vil ikke klare fullt ut å stå i stillingene de skal fylle, og ergo blir forsvaret også et farligere sted for de stridende.
Mens AE 5 tilsier en gjennomsnittlig IQ på 100, er altså AE 3 tilsvarende en IQ på 85.
Paradoksalt
Skal man foreta noen form for sammenlikning, bør det være til egen tidligere og pågående praksis og sammenliknbare lands praksis hva gjelder krav til lederstillinger i militær sammenheng. I Forsvarets Forum påpeker Røstad noen av paradoksene som oppstår når kravene til generelle kognitive evner senkes for befalsskolens søkere.
Etterretningsanalytikeren har krav til minimum AE 5, mens artillerioperatøren krever karakter 4. Underholdende nok må du ha karakter 5 på AE fra sesjon for opptaket til Hærens lagførerskole, men det kan gis unntak på 4 dersom vedkommende innehar et teknisk fagbrev. Det vil altså stilles høyere krav til disse soldatopptakene enn til befalet for disse soldatene. Førstegangstjenesten alene krever minimum AE 3 for å bli vernepliktig. Dermed er det reelle kognitive minimumskravet til befalsskolen å stille i uniform.
Ser vi til USA, er IQ-grensen for å komme inn i det amerikanske forsvaret i stor grad knyttet til resultatene fra Armed Services Vocational Aptitude Battery (ASVAB)-testen, som vurderer en persons evne til å klare seg i militære roller. ASVAB-testen gir en Armed Forces Qualification Test (AFQT)-score, som brukes som en minimumskravindikator for opptak.
Ifølge det amerikanske forsvaret er det generelt et krav om at rekrutter må ha en AFQT-score på minst 31 for å kvalifisere seg for tjeneste i hæren. Dette tilsvarer omtrent en IQ på 85, som ligger i den nedre delen av gjennomsnittet.
En liten prosentandel av rekrutter kan aksepteres med lavere scorer dersom det er spesifikke behov, men generelt er det slik at en AFQT-score under 10 (tilsvarende en IQ på rundt 70) er for lav for opptak til noen av de militære grenene. Dette er fordi svært lave IQ-nivåer kan gjøre det vanskelig å følge instruksjoner, lære nødvendig ferdigheter, og tilpasse seg kravene i militærtjenesten.
For noen spesialiserte roller, som tekniske eller etterretningsposisjoner, kreves langt høyere scorer på ASVAB, som kan tilsvare en IQ over 110 eller mer.
Farlig
Fra sidelinjen kan det se ut som Forsvaret er blitt bitt av den samme inkluderingsbasillen som har bitt ulike andre etater i velferdsstaten. Alle er like gode, og noen til og med bedre enn de like også, har vært mantra i eksempelvis politiet, skolen og barnevernsektoren.
Når likhetstanken og inkluderingstanken går så langt at alle kognitive evner skal anses å være like gode, er det selvsagt ikke løsrevet fra øvrig identitetspolitikk. Men farlig er det unektelig. Røstad peker på konsekvensene.
Sikkerhets- og risikotenkning i Forsvaret handler i stor grad om å minimere både operasjonelle og personrelaterte feil, noe som også inkluderer de kognitive evnene og ferdighetene til personellet. En lavere grense for AE kan påvirke evnen til å forstå og anvende sikkerhetsprosedyrer, noe som kan føre til økt risiko for ulykker og feilbeslutninger. Siden befal har en avgjørende rolle i risikohåndtering på operativt nivå, er det viktig at de besitter nødvendig kognitiv kapasitet for å kunne identifisere, vurdere og mitigere risiko. Minst 20 vådeskuddulykker har funnet sted i Forsvaret siden 2010. Flere personer har blitt skadet, blant annet truffet i skulder, lår, armer og mage.
Personer med høyere kognitiv kapasitet og ferdigheter i emosjonell regulering, er mindre tilbøyelige til å delta i farlige risikofylte handlinger. Litteraturen antyder likevel at personer med lav kognitiv evne ofte ser på seg selv som mindre villige til å ta risiko. Dette leses som at de feilvurderer seg selv. I verste fall kan vi både vente oss fremtidig befal med høyere risikovillighet, og lavere selvinnsikt. Relatert til vådeskudd ble det avdekket at årsaken bak var gjentatte feil, og granskinger har pekt på manglende evne til å lære av tidligere feil.
Og nettopp det siste er kanskje det verste. Med en IQ på 85 kan du ikke lære av feil. Men begå dem igjen kan du. Med sikkerhet.