Fundamentalisme

Et nytt Europa der ytringsfriheten raseres

Drapet på historielæreren Samuel Paty i 2020 er en før og etter-hendelse i europeisk historie. Drapet var helt uvirkelig. Men ikke ufattelig. Nå sitter åtte voksne på tiltalebenken for å ha medvirket til drapet. Minst to av dem risikerer livsvarig fengsel. Rettssaken viser til fulle at vesteuropeiske land har fått sine helt parallelle samfunn der sharia råder. Sharia er leveveien. Dette ubehagelige og svært urovekkende faktum burde for lengst ha skapt en bred offentlig debatt på hele vårt kontinent, ikke minst fordi: i oktober i fjor ble også en annen fransk lærer drept med kniv av en islamsk terrorist.

La oss ta det siste lærerdrapet først: Dominique Bernard (57)  ble drept en fredag i oktober i fjor på skolen der han underviste i filosofi. En terrorist på 20 år entret skolen og lette etter en historielærer, og det var da Bernard og andre lærere forstod at terroristens handlinger var knyttet til drapet og hodeavkappingen på læreren Samuel Paty i 2020. Bernard grep resolutt inn for å redde andre ansatte og elever, og endte altså med selv å få halspulsåren kuttet over. Bernard var far til tre jenter i byen Arras.

Terroristen var fra Russland, opprinnelig fra Ingushetia, en region som grenser til Tsjetsjenia.

Ungdommer dømt, nå voksne på tiltalebenken

Også i fjor: seks ungdommer ble satt på tiltalebenken for å ha medvirket til drapet på Paty. Fem av dem fikk betingede dommer. Nå er åtte voksne satt på tiltalebenken i Paris, med terrortiltaler knyttet til drapet på læreren Paty. En av dem, en hovedfigur, er faren til ei 13 år gammel jente som satt på tiltalebenken i fjor (og ble dømt til 18 måneder betinget fengsel). Hun hadde løgnaktig hevdet at hun ble utvist fra klasserommet da Paty viste karikaturer. Sannheten er at hun var utvist fra skolen på det tidspunktet og derfor ikke hadde vært tilstede under undervisningen i ytringsfrihet. Faren, Brahim Chnina, er tiltalt for tilknytning til et terrorforetak for å ha målrettet den 47 år gamle læreren gjennom falsk informasjon.

Abdelhakim Sefrioui er en annen nøkkelfigur i rettssaken som åpnet forrige mandag for de åtte voksne mistenkte. Han presenterte seg selv som en talsperson for imamer i Frankrike, selv om han hadde blitt avskjediget fra den rollen. Han filmet en video foran skolen og omtalte Paty som en «kjeltring» flere ganger, og forsøkte å presse skoleadministrasjonen via sosiale medier.

Sefrioui grunnla det pro-Hamas Cheikh Yassine Collective i 2004, som ble oppløst noen dager etter Patys drap. Sefrioui hadde lenge kritisert og truet muslimer som tar til orde for vennskap med jøder, inkludert rektoren for den store moskeen i Paris.

Sefrioui og Chnina risikerer 30 års fengsel hvis de blir dømt.

Chnina benektet enhver oppfordring til å «drepe» i meldinger og en video, og hevdet at han ikke hadde til hensikt å oppfordre til hat og vold, ifølge rettsdokumenter.

Sefriouis advokater har sagt at de ville be om frifinnelse, og at videoen som ble filmet av Sefrioui foran skolen ikke ble sett av terroristen.

Terroristen Anzorov som drepte Paty, hadde et ønske om å dra til Syria for å kjempe med islamske ekstremister der. Han oppdaget Patys navn på jihadistiske sosiale mediekanaler, ifølge etterforskere. Anzorov bodde 100 kilometer fra Patys skole og kjente ikke læreren.

To av Anzorovs venner risikerer også livsvarig fengsel hvis de blir dømt for medvirkning til drap i forbindelse med et terrorangrep. Naim Boudaoud og Azim Epsirkhanov er tiltalt for å ha hjulpet Anzorov med å kjøpe en kniv og en pelletpistol. Boudaoud kjørte også Anzorov til Patys skole. De meldte seg på politistasjonen, og nekter for å ha kjent til angriperens intensjoner.

De fire andre personene er tiltalt for kriminell terrorkonspirasjon for å ha kommunisert med morderen på pro-jihad Snapchat-grupper. De nekter alle for å være klar over intensjonen om å drepe Samuel Paty. En av dem sendte smilende emojis etter at den halshuggede lærerens hode ble skilt i fra kroppen.

«Deres religion er noe dritt»

Det er absolutt på sin plass å minne om Mila, som i en alder av 16 år i 2020 kritiserte islam på Instagram. Mila sa følgende:

«I koranen er det bare hat, og islam, det er noe dritt (…) Jeg er ikke rasist, overhodet ikke. For man kan ikke være rasistisk mot en religion, men jeg sier det jeg mener.»

(…)

«Deres religion er noe dritt, og jeg stikker fingeren opp i ræva på deres gud. Takk, farvel.»

På ett år fikk den franske jenta i snitt 137 hatefulle meldinger per dag, totalt over 50.000 trusler på ett år. Ikke engang hæren har sett seg i stand til å forsvare jenta, nå 20 år, etter at hun tok et oppgjør med islam og ukultur blant muslimer. Mila lever et liv i en bunker – akkurat som de voksne, ansatte i terrorrammede Charlie Hebdo.

Mila er langt fra alene med å være fanget av «rettroende» og potensielt voldelige muslimer. Republikken har en lang, skremmende rekke av ofre for islam.

Vi kan eksempelvis vise til en en imam, Hassen Chalghoumi, som også ble satt under massivt vakthold av myndighetene. Årsaken? Han støttet loven som forbyr burka og nikab i offentligheten. Da beleiret islamister moskeen hans og gikk inn i bønnerommet. En av islamistene utbrøt: «Aiqtalah aiqtala! La oss drepe ham! La oss drepe ham!» Han ble derfor beskyttet i pansrede kjøretøy, voktet av seks politimenn og sov aldri to netter på samme sted, kunne vi fortelle i 2022. Terrorister har plassert en dusør på 150.000 euro på hodet hans. Grunnet hans arbeid for blant annet respekt for minnene etter Holocaust, har hans hustru og barn blitt alvorlig trakassert og har skiftet etternavn for å beskytte seg.

Minst 35 personer under streng bevoktning

Også en annen med et muslimsk navn bør nevnes. Journalisten Mohamed Sifaouis’ mobiltelefon inneholder 853 nummer til politi- og sikkerhetsoffiserer: alle tildelt for å beskytte ham. Sjåføren hans begynte sin karriere med ham. «Det vil være 19 år i april», sa Sifaoui til Le Point. «Jeg møtte ham ung og vi ble gamle sammen». Denne journalisten, en spesialist på terrorisme og radikal islam. Siden 2003 har han med jevne mellomrom levd under politiets øyne. «Da jeg ikke orket mer, dro jeg på utenlandsoppdrag for å komme vekk fra det hele.»

Tvunget til å endre adressen sin regelmessig, har Sifaoui betalt en høy pris for å bli «beskyttet av republikken».

«For pårørende er det et uutholdelig press. Å planlegge timeplanen rundt politimannen din er et helvete, selv om du ender opp med å venne deg til ikke lenger å gå på terrassen, besøke visse nabolag og oppleve uforutsette hendelser. Du blir vant til det, som en amputert kan venne seg til å leve med ett lem som mangler…»

Trettifem personer i Frankrike levde per 2022 under politibeskyttelse for å ha kritisert islam. Kvinner inkluderer Zineb el RhazouiMarika BretClaire Koc, Christine Kelly, en stjerne på CNews-kanalen og mangeårig studiopartner til Éric Zemmour, som er truet med halshugging av islamske fundamentalister. Fatiha Agag-Boudjahlat, en lærer og forfatter lever også under jorden fordi hun rettet en kritisk finger mot noen elever som ikke ville respektere ett minutts stillhet under en hyllest av Samuel Paty. Også dokumentaristen fikk smake vreden til Muhammeds nidkjære følgere.

Ophélie Meunier er reporter for TV-programmet Zone Interdite. Hun laget en dokumentar om islamiseringen av den nordfranske byen Roubaix, der ansiktsløse dukker selges til barn og kvinner sitter bak gardiner i egne avlukker på restaurant. Hun ble møtt med rasende muslimer som brant bilder av henne i gatene. En realfaglærer på videregående skole i Trappes og Amine Elbahi, en advokat som var kilde i filmen, ble begge truet med halshugging.

«Ser du innesperringen?»

Flere titalls mennesker i Frankrike har blitt kastet inn i et parallelt univers der frykt og trusler råder, overlatt til politifolk som følger dem overalt, og som er ført opp på islamisters dødslister. Alt dette foregår ikke i Pakistan, Iran, Saudi-Arabia eller Somalia, men i opplysningstidens vugge, Frankrike.

Den tidligere journalist for Charlie Hebdo, Zineb El Rhazoui, shar fortalt følgende om sitt daglige liv:

«Ser du innesperringen? Vel, jeg har vært innesperret siden 2015. Jeg fortsatte å kjempe mot noe som ble stadig sterkere. Skjebnen som islamistene har gitt meg er uakseptabel, men jeg vil begrave stridsøksen.»

El Rhazoui velger altså nå underkastelse, men de blodtørste gir seg nok ikke før de eventuelt en dag får has på henne. El Rhazoui, opprinnelig fra Casablanca, Marokko, har for sikkerhets skyld flyttet fra hjem til hjem i Paris gjennom årene, og har flere livvakter enn de fleste ministre. Å gå nedover gaten eller ta T-banen er utenkelig. Sosiale medier renner over av tips om måter å drepe henne på – kuler, eksplosiver, knusing av hodet, hodeavskjæring eller å brenne henne til døde, slik vi husker IS i sine velmaktsdager tok livet av fanger ikledd oransje kjeledresser innesperret i bur.

«Zineb El Rhazoui må drepes for å hevne profeten», beordret en fatwa etter angrepene. Hun kjenner et presserende behov for å forlate kampen for ytringsfriheten, sa hun til Le Point. At denne modige kvinnen og journalisten, etter alle årene med drapstrusler ønsker å avblåse kampen er forståelig, men det betyr at da taper vi definitivt kampen for den europeiske sivilisasjonen.

Dette er Frankrike 2024.

De usynlige gravene

«Hva mer trenger du for å våkne opp og forstå at vi må forsvare oss?» spurte den avdøde italienske journalisten Oriana Fallaci.

Fallacie ble ikke hørt, tross salg av millioner av bøker om den faretruende islamiseringen. Eksempelvis Mila er det blitt stille fra, sannsynligvis finnes det ingen offisiell grav med navnet til Samuel Paty, hvilket det ikke gjør etter den avdøde tegneren fra Danmark, Kurt Westergaard. Vi ville bli overrasket om ikke Lars Vilks stiller i den samme gravklassen som Westergaard, ingen grav og dørgende stillhet.

I Islam. Den 11. landeplage (2015) spådde jeg at Frankrike hadde nådd et «point of no return» i forhold til den islamske voldelige imperialismen. Den spådommen står seg dessverre enda sterkere i dagens Frankrike.