Av Norge, Island, Sverige og Finland var det bare Island som hadde høyere fruktbarhet enn Danmark i fjor. Med andre ord var det årlige antall fødsler satt i forhold til den kvinnelige delen av befolkningen i alderen 15-49 år høyere i Danmark enn i de fleste nordiske land melder Danmarks Statistikk (DST).
I Danmark var fruktbarhetstallet 1.500 barn per 1.000 kvinner i 2023, mens det ble født 1.590 barn per 1.000 kvinner på Island, 1.450 i Sverige, 1.400 i Norge og 1.260 i Finland. For å opprettholde folketallet på lengre sikt, må fruktbarhetstallet være på ca. 2.100 per 1.000 kvinner.
«Fruktbarheten er høyere i Danmark enn i de fleste av våre nordiske naboer. Men fra generelt høyere fruktbarhetsnivåer for 10-15 år siden, har raten falt både i Danmark og de andre nordiske landene. Det er også verdt å merke seg at i alle nordiske land var det et hopp oppover i kurven under COVID-19″, sier Lisbeth Harbo, sjefskonsulent i DST.
Etter det lille oppsvinget etter koronatidens restrikasjoner, peker pilene bratt nedover igjen. Ingen av de nordiske landene, med unntak av Island, har på 20 år (fra 2003) vært over 2.000 barn per 1.000 kvinner.
Laveste nivå på mange år
57.470 barn ble født i Danmark i 2023. Dette er 960 færre enn i 2022, men 1.600 flere enn i 2013. Likevel har fruktbarheten falt i Danmark i mange år. Det blir stadig færre barn per kvinne i fertil alder enn tidligere.
Fruktbarheten på 1.500 barn per 1.000 kvinner i Danmark i 2023 var det laveste nivået siden 1987, da det også var 1.500. Høyest fruktbarhet i samme periode var i 2008, da den var 1.890 barn.
«Fertiliteten her hjemme har falt siden 2016, med en liten omvei i 2021, da det ble født litt flere barn enn i årene rundt. De kommende årene vil vise om de yngste kvinnene utsetter å få barn, slik tilfellet var med den lave fruktbarheten på midten av 1980-tallet, eller om ungdommen velger bort barn helt», sier Harbo.
Ser vi enda lenger tilbake til statistikkens start i 1901, hvor Danmark hadde en fruktbarhet på 4.140 barn per 1000 kvinner.
«Fruktbarheten har sunket mye siden begynnelsen av 1900-tallet, men på 1940-tallet og etterkrigstiden var det det som populært kalles babyboom. Her ble det født flere barn enn tidligere år, til tross for at antallet kvinner i alderen 15-49 år i befolkningen var mer eller mindre konstant i perioden», forklarer Harbo.
Fra midten av 1960-tallet sank fruktbarheten igjen og nådde sitt laveste nivå i 1983, da fruktbarhetsraten var 1.¢380 barn.
Fertilitet i EU
Ser vi på EU-landene, i tillegg til Norge og Island, er det like begredelig. I 2022, som er det siste statistikkåret fra Eurostat, når ingen opp til reproduksjonsnivået. På topp ligger Frankrike og Romania, men vi i andre enden finner Malta og Spania. EU-gjennomsnittet ligger på 1.460 barn per 1.000 kvinner.
Så til tross for fallende fruktbarhet i Danmark, trekker de likevel opp EU-gjennomsnittet. Danmark ligger generelt i «den høyere enden», kun slått av seks andre EU-land og Island, mens Norge havner i motsatt kategori.
Så sier statistikken ingenting om hvilke kvinner i de ulike land som får flest eller færrest barn, men vi er jo kjent med at fertilitetsnivået er ulikt blant ulike grupper.
Tar vi utgangspunkt i FNs befolkningsberegning, som er et snitt over 5 år og der tallene er basert på stabil befolkningsvekst, migrasjon og dødelighet i landene (tallene kan avvike noe fra nasjonale statistikkbyråer sine tall) må vi langt ned på listen før vi treffer på et europeisk land (som nettopp er Frankrike). Her ligger Niger på topp (med 6,6 barn per kvinne), tett fulgt av Tsjad, Kongo og Somalia.