Fundamentalisme

I dag henrettet Iran en jøde

Jødiske Arvin Nathaniel Ghahremani ble henrettet ved henging i Kermanshah Sentralfengsel i morgentimene mandag. Den 20 år gamle Ghahremani forsvarte seg angivelig mot et knivangrep da han drepte Amir Shokri i et slagsmål i 2022, og rettssaken mot ham skal ha hatt "betydelige mangler". - Den institusjonaliserte antisemittismen i den islamske republikken spilte utvilsomt en avgjørende rolle i gjennomføringen av straffen hans, sier en talsmann for Iran Human Rights. 

Iran Human Rights (IHR) er en ideell menneskerettighetsorganisasjon med postadresse Oslo, der eksiliranere oppgir at de «arbeider for avskaffelse av dødsstraff, støtter menneskerettighetsforkjempere, styrker sivilsamfunnet og fremmer alle menneskerettigheter for alle borgere.»

I dag opplyser IHR at jødiske Arvin Nathaniel Ghahremani, som bare 18 år gammel ble dømt til døden for drap, er henrettet.

Qisas

De siste to årene har IHR forsøkt å rette fokus på Ghahremanis sak, ganske enkelt fordi den er forferdelig. Saken er også omtalt i Times of Israel i dag, der hendelsesforløpet og sharialovene er presisert nærmere.

Ghahremani ble dømt til døden i henhold til den iranske straffeloven for gjengjeldende rettferdighet, kjent som «Qisas» i Koranen.

For i utgangspunktet var det ikke jødiske Ghahremani som angrep, han handlet i selvforsvar. Det avgjørende her var at Ghahremani var jøde.

Forsvarsadvokaten hans hevdet at han trente på et treningsstudio, det samme gjorde Shokri som skyldte ham penger, rapporterte Ynet. Shokri stakk Ghahremani med en kniv, men sistnevnte var i stand til å bryte våpenet fra Shokri og knivstikke ham tilbake, og skadet ham dødelig.

Familien hans har sagt at retten ignorerte nøkkelaspekter av forsvarets påstander, inkludert hans forsøk på å få Shokri til sykehus og redde livet hans, detaljer som er utelatt i rettspapirene, skriver Ynet.

Ifølge Human Rights Watch (HRW) sier iransk lov at hvis en ikke-muslim dreper en muslim, kan Qisas brukes og gjerningsmannen kan dømmes til døden. Men hvis en muslim dreper en ikke-muslim i Iran, gjelder ikke Qisas og ingen straff blir gitt, noe som fører til at menneskerettighetseksperter hevder at loven diskriminerer minoritetsgrupper i Iran.

Det er liten tvil om at sharia diskriminerer minoriteter, og i særdeleshet diskriminerer sharia den jødiske minoriteten. Norgesbaserte IHR skriver at henrettelsen neppe ville blitt gjennomført dersom det ikke var på det rene at Ghahremani var jøde.

Valgte henrettelse over blodpenger

I henhold til sharia kan offerets familie velge hva som skal skje med en dømt drapsmann.

En informert kilde angående henrettelsen av Arvin Ghahrami sa til Iran Human Rights: «Til å begynne med, i Arvins tilfelle, ble han oppgitt å være sjiamuslim, og offerets familie bestemte at de ville ha blodpengene. Men da de fant ut at Arvin er jøde, insisterte de på å fullbyrde gjengjeldelsesdommen», skriver IHR.

Ifølge Times of Israel hadde familien til den drepte blitt presset av en nær medhjelper til ayatollah Ali Khamenei og etterretningsavdelingen til Irans islamske revolusjonsgarde om ikke å godta det økonomiske oppgjøret, og motivet skal ha vært Ghahremanis jødiske etnisitet.

IHR skriver videre at de «anser den forhastede henrettelsen av denne jødiske fangen som en form for hevn i en tid da spenningen med Israel øker».

Det er all grunn til å tro at analysen er korrekt. Iran er per i dag et land der det bokstavelig talt er livsfarlig å være jøde, og det har blitt enda farligere etter Iran-proxyen Hamas terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor. Times of Israel gir noen tall som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.

Før den islamske revolusjonen i 1979 var det rundt 100.000 jøder i Iran; innen 2016, ifølge en iransk folketelling, hadde dette tallet falt til under 10.000.

Videre peker avisen på det institusjonaliserte jødehatet som også IHR omtaler.

Iran har åpent sverget til ødeleggelsen av den jødiske staten og støtter økonomisk terrorgrupper som Hizbollah og Hamas som også er forpliktet til dette målet.

Fremtredende skikkelser i det jødiske samfunnet i Iran gir med jevne mellomrom anti-israelske uttalelser som samsvarer med regimets agenda.

Sistnevnte må man gå ut fra at er et resultat av trusler. Som vi har belyst i en talløs rekke saker er mullahstyret og revolusjonsgarden ikke størrelser man ønsker å få på nakken i Iran, og den sharistyrte islamske republikken utfører da også løpende henrettelser i et alarmerende tempo.

Drapsvillig sharia

Human Rights Watch varslet om tilstanden tidligere i år.

– Iranske myndigheter skal ha henrettet minst 87 personer i måneden etter presidentvalget i slutten av juni 2024, sa Human Rights Watch i dag. Blant de henrettede var Reza (Gholamreza) Rasaei, en kurdisk mann som ble arrestert under de landsomfattende «Kvinner, liv, frihet»-demonstrasjonene som fulgte etter dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Jina Amini i moralpolitiets varetekt i 2022.

Den ikke-statlige gruppen Iran Human Rights rapporterte at i tillegg til bølgen av henrettelser etter valget, gjennomførte myndighetene om morgenen den 7. august massehenrettelser av 29 fanger ved 2 fengsler. Tjueseks personer ble henrettet i Ghezel Hesar fengsel og tre personer i Karaj sentralfengsel. De som ble henrettet inkluderte 17 personer dømt for «overlagt drap», 7 dømt for narkotikarelaterte anklager, og 2 afghanske statsborgere dømt for «voldtekt». Human Rights Watch har i mange år dokumentert alvorlige rettferdighetsbrudd og urettferdige rettssaker i iranske domstoler.

20 år gamle jødiske Ghahremani er siste navn i en lang rekke, drept av et brutalt, menneskehatende regime. Hvis man skal ta innover seg hvilken krig Israel i realiteten kjemper, kan man se til Iran.