Det er verdt å merke seg umiddelbart at det ikke var moskeenes egne representanter som for to år siden banet vei for bønnerop. Det var det ordfører Henriette Reker som gjorde. Det var hennes «velmenende og tolerante» initiativ, helt og holdent. En slags kapitulasjon for islam, og et knyttneveslag mot Tysklands kristne kultur. Ifølge Reker var tillatelsen til bønnerop en del av religionsfriheten, som er nedfelt i grunnloven, i henhold til Die Welt.
Det er også verdt å merke seg at da gigaplanene om en tyrkisk stormoské i Køln, underlagt tyrkiske Ditib var til vurdering hos myndighetene, ble det avtalt «svært strenge betingelser» med byen: «Dette inkluderte at det ikke ville være muezzin-oppfordringer til bønn.» Moskeen ble åpnet i 2018 av Erdogan selv, fire år senere kom prøveprosjektet med bønnerop som nå er innført på permanent basis for alle de 35 moskeene i byen. Ropene skal fremføres i fem minutter hver fredags ettermiddag. De er misjonerende, de er en ren maktdemonstrasjon, og de lyder slik:
Allah er størst! Allah er størst!
Jeg vitner at det finnes ingen gud utenom Allah.
Jeg vitner at Muhammad er Allahs sendebud.
Kom til bønn!
Kom til frelse!
Allah er størst!
Det finnes ingen gud utenom Allah.
Slike bønnerop ville tilsvare at prester roper dette ut over høytaler:
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
I prøveperioden på to år er det kun fundamentalistiske Ditib-moskeen i Køln som benyttet seg av bønnerop. Nå kan ropene komme til å lyde over hele Køln på fredagene.
Det er også verdt å minne om at i et tidligere langt mer verdslig Tyrkia, ble fundamentalisten Erdogan kastet i fengsel etter å ha formulert følgende slagord: «Moskeene er våre kaserner, kuplene våre hjelmer, minaretene våre bajonetter og de troende våre soldater». Nå skal det altså lyde bønnerop fra «bajonettene».
BILD-journalisten Shammi Haque, som flyktet fra islamistene i Bangladesh i 2015, leverer en bitende kommentar til ordfører Henriette Reker i sin avis:
Når jeg må høre ropet «Allahu Akbar» i Tyskland også, tenker jeg på mange ting, men absolutt ikke på mangfold.
Muezzinskriket minner meg om drapet på mine seks bloggervenner utført av islamister og den brutale undertrykkelsen av minoriteter.
Dette ropet fra høyttalerne til konservative moskeer er fremfor alt en maktdemonstrasjon.
Hva med Norge?
Bønnerop har også ved flere anledninger vært på dagsorden i Norge. «Religionsfriheten i Norge gir oss lov til å praktisere vår religion, så det er ingen ting som hindrer oss i å ha bønnerop dersom vi bestemmer oss for det», fastslo styreleder i Drammen moské Sajid Mukhtar. Han mente bønnerop ville være «et godt integreringstiltak».
Nettopp derfor bør Norge innføre forbud mot bønnerop fra moskeer, kontret HRS.
Også i Drammen var det en forutsetning fra myndighetene da tillatelsen til å bygge moskeen på Fjell at det ikke skulle være bønnerop.
I Sandefjord i fjor skvatt den lokale befolkningen til da det plutselig gjallet bønnerop utover byen. Muslimer satte opp et høyttaleranlegg på den gamle festningen i Sandefjord og ropte ut islamske bønner en fredag ettermiddag. Reaksjonene lot ikke seg vente på fra byens ikke-muslimske befolkning. Men «alle er velkomne til å høre på», som det het fra arrangøren. Det riktige var vel heller å si at ingen hadde noe annet valg. Bønneropene ble testet ut under ramadan på initiativ av muslimer selv. Slik lød det.
Da FrP i 2018 foreslo et nasjonalt bønneforbud fra moskeer, raste Aftenposten mot partiet på lederplass. Vedtaket til FrP ble stemplet som «useriøs populisme som ikke hører hjemme i det norske politiske landskapet». Også KrF var fortørnet over FrP. Fra det holdet lød det om «polarisering» av det norske samfunnet.
– Hva fremtiden vil bringe?
Islams tilstedeværelse og bønnerop er definitivt polariserende i opprinnelseslandene og de er like polariserende her. Det viste debatten i Sverige i 2018. En gang i tiden var problemet ikke-eksisterende der også, men plutselig en dag sto det på dagsorden som så mye annet når det gjelder islams påtrengende nærvær. Debatten raste i 2018 etter at tankeløse politikere ga Växjö stormoské tillatelse til kringkaste bønnerop.
Bønnerop polariserer til og med muslimer, for det er ikke bare ikke-muslimer/ikke-religiøse som reagerer negativt på tillatelsen. En rekke muslimer gjør også det, og flere av dem påpeker at bønnerop ikke er noe must, for siden alle har klokker og mobiltelefoner, trenger de ikke moskéens hjelp for å vite når det er tid for bønn. Kravet kommer hovedsakelig fra fundamentalister, hvis mål er å islamisere samfunnet nedenfra og opp, kjøre frem islam på alle nivåer. De jobber aktivt for segregering av muslimer fra det øvrige samfunnet, maktstilling innad i det muslimske miljøet og politisk innflytelse.
Nye krav om bønnerop kommer nok den dagen moskékreftene føler seg trygge på at nordmenn er blitt så godt varmet opp i propaganda om at islam er en sann berikelse for Norge at vi ikke lenger vil gjøre motstand. Vi resignerer. Folk konverterer til den rådende tidsånden og gir slipp på det grunnleggende som har skapt friheten og velstanden; fornuften basert på kritisk tenkning og en kristen, human kultur.
Poul Henningsen (1894-1967) var en dansk samfunnsrefser, revyforfatter, filminstruktør og arkitekt. Han sa dette om fremtiden:
Alt hvad folk med ubehag nægter at høre noget om, bliver afgørende for vores vilkår årtier efter.
Hans ord ligger an til å bli en brutal sannhet.