Den siste tiden har vi opplevd en absurd debatt om hvorvidt stortingsrepresentant Sandra Borch har rett til å kalle seg same og stå i samemanntallet, og ha stemmerett ved valg til Sametinget.
Absurd, fordi hvor ellers i samfunnet registrerer et offentlig organ – noe Sametinget vitterlig er – medlemmer ut fra etnisitet? I USA er dette helt kurant, til og med i det nettopp tilbakelagte presidentvalg ble det opplyst både i meningsmålingene og valgdagsmålingene hvilke kandidater whites, blacks og latinos hadde støttet.
Her i Norge blir du hengt ut som rasist dersom du offentliggjør en meningsmåling som viser hvor mange hvite og svarte som støtter henholdsvis H og Frp eller Ap og SV. For ikke å snakke om dersom du vil vite hvem som topper voldtektstatistikken eller etterlyser en oversikt over hvilke mindreårige som begår «vipps-ran» mot etnisk norske mindreårige. Vi vet innerst alle innerst inne hvem det er, og det hadde jo vært greit å få satt halen på grisen en gang for alle. Men ber du om noe slikt er du rasist.
Likevel må det, slik reglene tross alt er, være helt greit å utforske slektstreet til Sandra Borch for å avdekke om hun er «ekte» same eller «jukselapp» som man nok ville ha sagt for noen år siden. Men det er det ikke lov å si lenger hos oss, man kan knapt nok nevne at samene i Finland bor i Lappland.
Hvem har skylda?
Problemet oppsto da NRK Sápmi ønsket å undersøke om Sandra Borch oppfylte kravene som er fastsatt av Stortinget i sameloven av 12.06.1987. Her står det i §2-6 som følger:
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet.
Disse kriteriene er kopiert inn i Sametingets reglement, men de har helt innledningsvis i reglementet føyd til følgende lille pussighet:
Valgmanntallet er ikke et etnisk register, men skal du avgi stemme ved sametingsvalget må du være innført i Sametingets valgmanntall.
Hvorfor Sametinget har tatt inn dette når Stortinget ikke har gjort det, er ikke godt å forstå. Muligens mente de setningen måtte inn for ikke å bli beskyldt for rasisme, selv om det er relativt åpenbart at samemanntallet er ment som et etnisk register. For hvem andre enn etniske samer var det som i de tidligere generasjoner hadde samisk som hjemmespråk?
Og når Sametinget har fastsatt disse reglene så må det også være helt greit at NRK sjekker om reglene følges. Dette kalles undersøkende journalistikk og bør oppmuntres, ikke kritiseres.
For det var akkurat det som skjedde. Én ting er at Sandra Borch protesterte i og med at hun ble godkjent som «same» i 2011, men hun skulle ha seg frabedt å bli gjenstand for etnisk granskning av statskanalen, noe som er lett å forstå. Men mange andre kastet seg også på kritikken og fordømte NRK.
Lekeparlament
Fordømmelsen har feil adressat. Det er Stortinget som har fastsatt reglene. Følgelig er det dit kritikken må rettes.
Det var et samlet Storting som vedtok sameloven som trådte i kraft i 1989, og som fastslo at det skulle opprettes et eget parlament for samene. At en selvstendig nasjon som Norge skal ha to parlamenter, fremstår som underlig.
I samelovens §2-2 står det at
offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde,
det vil si at offentlige organer ikke behøver å gjøre det. Men Sametingets uttalelser gis betydelig vekt når det berører det man kalle samiske interesser, og Sametinget vet å si fra også når de ikke blir bedt om det. Derfor kan det være interessant å melde seg inn i samemanntallet og deretter stille til valg for Sametinget for å kunne påvirke beslutninger innenfra.
Ved valg til Sametinget i 2021 var det registret 20.545 personer i samemanntallet. Det kan sikkert stilles spørsmålstegn om alle disse tilfredsstiller kravene Stortinget har satt. Så lenge det i praksis er tilstrekkelig med en egenerklæring om at man tilfredsstiller kriteriene for å være en del av samemanntallet, slik noen fra Moss Frp testet ut for en tid tilbake, og det i praksis ikke finnes noen kontroll, så er hele samemanntallet meningsløst. Sametinget har dessuten opplyst at de aldri har strøket noen fra samemanntallet til tross for at de er kjent med at det jukses.
Når man ikke kan stole på samemanntallet, kan man heller ikke stole på at de som velges inn på Sametinget oppfyller Stortingets forutsetninger for å være valgbare. Og da blir Sametinget et lekeparlament.
Demokratisk underskudd
Akkurat som et aksjeselskap bare kan ha én daglig leder og ett styre kan en nasjon bare ha ett statsoverhode og ett parlament. Å ha et tilleggsparlament med sitt eget manntall ved siden av Stortinget er og blir direkte udemokratisk. Når medlemmene av Sametinget dessuten velges fra et manntall hvem som helst i praksis kan melde seg inn i gjennom en egenerklæring der ett av kriteriene er om man «oppfatter seg selv som same», blir det hele en meningsløshet.
Det er Stortinget som er vårt fremste folkevalgte organ, og det gjelder også innenfor de områdene som er av særlig interesse for samene.
Det er intet i veien for at samene kan stifte sitt eget parti og stille til valg som alle andre og få innflytelse i Stortinget på den måten. Å bli representert på Stortingets Finnmarksbenk er ikke spesielt vanskelig, noe Irene Ojala fra Pasientfokus beviste da hun kom inn på Stortinget i 2021. Pasientfokus’ eneste sak var å få etablert et sykehus i Alta og de fikk 13 prosent av stemmene i Finnmark.
Fremskrittspartiet har som eneste parti programfestet å nedlegge Sametinget, og begrunnelsen er at:
Stemmeretten skal være allmenn og ikke begrenset til bestemte etniske grupper.
Det er lett å være enig i dette. Samtidig er det åpenbart at det må finnes en organisasjon som kan være et felles talerør for samiske interesser. Frem til 1989 lå dette under Norsk Sameråd som besto av medlemmer oppnevnt av de samiske organisasjonene. Dette ble da nedlagt og erstattet av Sametinget.
Den mest logiske løsning på problemet Sandra Borch-saken utløste er å nedlegge Sametinget som parlament og gjenoppvekke Norsk Sameråd som et fast høringsorgan for saker som særlig vedrører samiske interesser. Staten betaler i dag nærmere 600 millioner kroner for driften av Sametinget, og det er bare rett og rimelig at de samiske interesseorganisasjonene bidrar vesentlig til driften av et nytt sameråd.
Bare på denne måten kan vi blitt den meningsløsheten som ligger i å ha et eget parlament for samer som velges fra et samemanntall basert på etnisitet. Etnisitet godtas ikke som kriterium ved noe annet offentlig verv i Norge.
Det er en god regel, og må også gjelde for Sametinget.