NRKs Politisk kvarter kan etter dagens sending vurdere navnebytte til Narrespill-kvarteret. Noen mer uredelig debatt kan jeg i skrivende stund ikke huske å ha hørt.
NRKs programleder innleder: «Kommunene sliter med unge pleietrengende som koster stadig mer», før det spilles av et klipp der Gunn Marit Helgesen, leder i KS Kommunesektorens organisasjon sier følgende:
– Mange av dem trenger 24 timers bistand. Det er ikke bærekraftig.
Til debatt møtte KS-lederen Handikapforbundets leder Tove Linnea Brandvik, som indignert kunne spørre om «akkurat hva Helgesen vil ta fra unge som trenger mye hjelp», og påfølgende kunne vi lytte til stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Lene Vågslid:
– Her tror jeg vi skal lytte til begge. Det Arbeiderpartiet har gjort denne uken er å invitere til en tverrpolitisk selvransakelse når det gjelder alle vedtak Stortinget har gjort med de beste intensjoner gjennom mange år, som uten tvil har gitt et massivt styringstrykk, som KS-lederen selv betegner det som.
Gode intensjoner der altså, men verken KS, Handikapforbundet eller Lene Vågslid var i stand til å si et pip om hvem brukerne som kjører kommunenorge i grøfta er.
NRK stiller heller ingen spørsmål som leder i retning svaret.
Svaret er at norske kommuner bruker sparekniven på eldre menneskers pleietilbud fordi innvandringen til kommunene er sjokkerende kostnadsdrivende.
Millionsluket
Faksimilen fra torsdagens oppslag i NRK viser blonde, lekende barn i en skole i Sarpsborg. Til tross for at man kan argumentere for at bildet illustrerer et kommunalt tilbud, er det definitivt ikke egnet til å illustrere hva saken reelt sett handler om.
Glem «eldrebølgen». Nå er det «yngrebølgen» som bekymrer norske kommunetopper. Sterk vekst i yngre mennesker med store omsorgsbehov gir knallrøde tall mange steder.
– Vi må gjøre knalltøffe prioriteringer mellom ulike svake grupper. Veksten er mye større enn vi klarer å håndtere, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.
Men hvordan i all verden er det så enorm vekst av «yngre mennesker med store omsorgsbehov» i et land der vi knapt får barn lengre? Er de knappe 1,4 barna norske kvinner i snitt produserer så mye mer krevende enn tidligere generasjoner barn?
NRK forsøker å gi svar:
Den gamle industribyen med rundt 60.000 innbyggere kan tjene som eksempel:
- I 2020 hadde Sarpsborg 168 familier som trengte omfattende oppfølging og ressurskrevende tjenester. Tre år senere var antallet steget til 433 familier.
- Neste år har kommunen satt av 663 millioner kroner til skole. Samtidig går 726 millioner kroner til barnevern og det som kalles boveiledningstjenesten, som bistår personer med utviklingshemming, diagnoser i autismespekteret eller andre funksjonshindringer.
- Sagt på en annen måte: Kommunen vil neste år bruke 63 millioner kroner mer på de rundt 1.000 brukerne innen boveiledning og barnevern enn på de 6.690 elevene fra første til tiende trinn i grunnskolen.
En politisk utvikling med økt grad av rettighetsfesting av utvidede tjenestetilbud til den enkelte gjør at kommunene opplever at de ikke har penger nok dersom de skal holde seg innenfor lovens rammer, og dette er på alle måter sant. Men man må lese langt og lenge i saken som er publisert på NRKs nettsider for å komme til fasiten:
Men i Sarpsborg og flere andre presskommuner rundt storbyene, så melder et annet fenomen seg med særlig styrke i tillegg: Tilflytting av såkalte sekundærflyktninger etter flyktningkrisen i 2015 og ankomst av nye flyktninger fra Ukraina.
– Det er absolutt en del av bildet, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen.
– Det er mange familier med store barneflokker. Mange har traumer, mange har store fysiske og psykiske plager på bakgrunn av den tilværelsen de har ført, fortsetter hun.
En forventet krise
Vi skal gå tilbake i tid til 2021. Allerede den gang gikk sittende ordfører i byen ut i media med langt klarere ordbruk. Sindre Martinsen-Evje sa rett ut at han frykter at flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg. De strømmer til byen når de er ferdige med de fem obligatoriske bo-årene i bosettingskommunene. Men det følger ingen økonomiske midler med de tilflyttende utlendingene, og sosialstønadene til gruppen utgjør nå tosifrede millionbeløp årlig. I tillegg vokser islam med rekordfart i kommunen.
– Staten har et ansvar her og nå må vi riste dem ut av den naiviteten eller uvitenheten de opererer etter, sier Martinsen-Evje til Sarpsborg Arbeiderblad.
Ordføreren er bare en av kommunetoppene avisen har snakket med, og Flemming Johnsen, rådgiver mangfold, inkludering og likeverd i Sarpsborg kommune er enig med ordføreren.
– Det er en kjensgjerning at den regionen vi er, er et trekkplaster for sekundærtilflytting, sier han til SA.
Vi belyste hvordan det sto til i Sarpsborg i denne saken:
At Sarpsborgs kommuneledere fortviler over kommuneøkonomien er ikke vanskelig å forstå. De tilflyttende spiser en betydelig del av den kaken som skal fordeles på alle kommunale tjenester til innbyggerne.
433 sekundærflyktninger i Sarpsborg mottar 84.650 kroner årlig i snitt i sosialhjelp. Gjennomsnittsutbetalingen blant sosialhjelpsmottakere som ikke er sekundærflyktninger, er 59.050 kroner.
Om du ikke tar opp kalkulatoren, har vi gjort det for deg. De drøyt 400 innvandrerne koster Sarpsborg over 36 millioner kroner årlig i sosialstønader alene. Deretter kommer egne bosatte flyktninger og øvrige sosialhjelpsmottakere i tillegg.
Men disse drøyt 400 er bare en liten andel av alle sekundærflyktningene som finnes i Sarpsborg.
I år er antallet flyktninger uten integreringstilskudd i Sarpsborg omkring 3.750, mens normert, hvis det skulle vært likt over hele landet, skulle Sarpsborg vært på 1.750, skriver SA.
Og trenden er tiltakende, det kommer stadig flere flyktninger uten integreringstilskudd til Østlandskommunen. SA har hentet følgende grafikk fra Sarpsborg kommune for å vise hvor stort sprik det er mellom normert og faktisk antall. 
Siden den gang har de ukrainske flyktningene strømmet til byen. På kommunens nettsider i dag oppfordres det til frivillig innsats blant byens innbyggere for å avhjelpe en strupet kommuneøkonomi.
Det er tilsvarende i nabobyen. Ap-ordføreren i Fredrikstad støttet kollegaen i Sarpsborg. Begge kommunene frykter økonomisk ruin som følge av en bølge av sekundærflyktninger, en bølge som stadig tiltar. Sekundærinnvandrerne i Fredrikstad la beslag på 15 prosent av barnevernstjenestene, 36 prosent av sosialhjelpsbudsjettet og 17 prosent av alt forebyggende arbeid i 2022, og de integrerer seg ikke.
Ofrer våre egne svakeste
Snarere enn å snakke ærlig, går altså både KS, Handikapforbundet og en påstått selvransakende Lene Vågslid baklengs inn i fremtiden og unnlater å fortelle hva «yngrebølgen» reelt sett handler om. I et sammensurium av dårlig journalistikk og dårlig politikk slår man sammen postene barnevern og funksjonshemmede, for påfølgende kun å snakke om de funksjonshemmede.
De eldre i kommunenorge skal åpenbart enkelt ofres idet kommunene legger ned sykehjemsplasser, men hadde det vært noen form for redelighet i alt pratet om rettigheter til sårbare, så kunne NRK gjort bedre research og de innhentede Ap-kvinnene med ulike roller kunne snakket ærlig om hva som skjer når norske kommuner pålegges sekundærinnvandrere og ressurskrevende flyktninger. De store barneflokkene i «yngrebølgen» gjør at kommunenes opprinnelige innbyggere med funksjonshemninger ofres.
Fredrikstad havnet tidligere i år på forsiden av fagbladet for Fellesorganisasjonen (FO), Fontene, under emneknaggen «kommuneøkonomi». Der nevnes ikke sekundærinnvandringen overhodet, men økonomien og ofrene for de besluttede kuttene nevnes i rikt monn.
Blodrøde tall i mange kommuner: – Alltid utviklingshemmede det går utover er overskriften, og hovedtillitsvalgt for rundt 330 medlemmer av Fellesorganisasjonen i Fredrikstad kommune, Ole Martin Kolberg, gjør et hederlig forsøk på å sette skapet på plass.
Det som tidligere het etat tjenester til funksjonshemmede (TTF) er innlemmet i etat for friskliv og mestring. Der ligger rus, psykiatri og tjenester for utviklingshemmede, opplyser Ole Martin Kolberg. Det er der Fellesorganisasjonen har flest medlemmer, forteller han, og de fleste FO-medlemmene blir på en eller annen måte berørt av kuttene som kommer.
Omorganiseringen har ført til færre årsverk, det er kuttet 50 årsverk i 2023, sammenlignet med året før.
– Hva vil konsekvensene bli?
– Flere brukere vil få økt psykisk uhelse. Det blir økt utagering, og de får lavere livskvalitet. Man kan lure på hva som blir igjen av friskliv og mestring i denne etaten, tordner Kolberg.
Ærlighet
Kolberg får støtte av Likestillings- og diskrimineringsombudet, som uttaler at de funksjonshemmede godt mulig er utsatt for brudd på menneskerettighetene, men funksjonshemmede er som kjent en gruppe som gjør lite ut av seg sammenliknet med andre minoriteter. Nå er tilbudet de gis så innskrenket at mange blir sittende på institusjon uten å få det tilbudet de skal på dagsenterne som skal ha aktivitetstilbud. Det finnes rett og slett ikke folk på jobb til å gjennomføre. Mange er sagt opp, og de gjenværende har så stor arbeidsbelastning at de sykmeldes. Kolberg påpeker at Fredrikstad går baklengs inn i fremtiden.
Han mener også at Fredrikstad er i ferd med å gå 30 år tilbake i tid, til perioden før HVPU-reformen, da utviklingshemmede skulle integreres i nærmiljøet og leve normale liv.
– Alt som lå til grunn for den reformen, er i ferd med å reversere her i Fredrikstad. Det er svært dramatisk.
Ser man nærmere på situasjonen er det rimelig å si at muslimsk innvandring ikke er bærekraftig over tid. Retorikk om økte utgifter til politisk vedtatte rettighetsytelser kamuflerer det som ligger åpent i dagen. Tallene lyver ikke, de henger sammen og de handler oftest om mislykket integrering av innvandrere fra muslimske land. De svakeste ofres, og det er dessverre bare starten på en kommende krise av ventende samfunnsendringer.
Vi skal bli enormt mange gamle, mange psykisk syke og mange ensomme, og det er kritisk mangel på «dem som kommer etter oss». Alle piler peker samme vei; det skal bli verre, ikke bedre, i tiden som ligger foran oss.
– Vi må få oversikt først, fastholdt Lene Vågslid i Politisk kvarter.
Nei. Feltet er fullstendig oversiktlig. Vi trenger ærlighet.