Det var skremmende tall som ble lagt på bordet av Berlingske via politiet, der det fremkom at kun fire ikke-vestlige familier sto for en stor andel av kriminaliteten – og at også mange av familienes barn var med på denne kriminaliteten. En av disse familie alene har kostet Aarhus kommune 64 millioner danske skattekroner (over 100 millioner norske kroner) i sosiale tiltak.
Det er velkjent at kriminelle klaner er et økende problem i Danmark, noe som fikk lokalt politi, tilbake til 2021, til å foreta en kartlegging i Sydsjælland og Lolland-Falster. Den avdekket interessante forskjeller mellom kriminalitet begått av klaner og gjenger, noe som fikk politiet til å foreslå at det ble iverksatt en nasjonal undersøkelse. Den jobber det nasjonale Rigspolitiet med nå.
Hvorvidt man har det samme problemet i København, aner politikerne på Rådhuset ikke. Den kunnskapen ønsker de, og derfor har Økonomiutvalget (finansutvalg) enstemmig besluttet at administrasjonen skal foreta en undersøkelse, melder Berlingske.
– Vi må ha et raskt og helhetlig bilde av om trenden i Aarhus med kriminelle klaner også gjelder i hovedstaden, sier arbeids- og integreringsbyråd Jens-Kristian Lütken (V).
Københavns politi har tidligere sagt at de kjenner til familier der flere familiemedlemmer begår omfattende kriminalitet. Disse inkluderer tyveri, svindel, utpressing og annen kriminalitet utført for å berike seg selv.
Kommunalt ansvar
Venstres byråd Lütken, initiativtakeren for å få foretatt en slik undersøkelse, påpeker at i dag er innsatsen i høy grad målrettet mot bestemte bydeler, men hvis det viser seg at kriminaliteten er konsentrert om visse familier, så snur det på en del ting.
– Det vil bety at vi må ta mer konkrete grep, og den kunnskapen må vi ha så fort som mulig, sier Jens-Kristian Lütken – men uten å sette en tidsfrist.
På spørsmål fra Berlingske om dette ikke er en sak for politiet fremfor Rådhuset, svarer Lütken:
— Politiet fanger kriminelle og setter dem bak lås og slå, men det er en kommunal oppgave å forebygge kriminalitet.
— Vi har for eksempel en viktig oppgave i å sørge for at barn som vokser opp i disse miljøene ikke ender opp på samme måte. Og det krever at vi har fullstendig kunnskap om hva som foregår.
Det er en smule befriende å høre at dansk politi først og fremst skal konsentrere seg om sin kjerneoppgaver, mens det faktisk er et kommunalt ansvar å forebygge kriminalitet. I Norge har vi litt problemer med akkurat det, der politiet stadig vekk stiller seg i førstelinja i forebyggingsarbeidet og peker på en rekke andre aktører, som for eksempel skolen, som må «være med». Som sagt så mange ganger før; da er det ikke så underlig at barn og unge mister respekt for politiet.
Men det Lütken og Økonomiutvalget håper på, er at Københavns politi bidrar med data. Lütken innrømmer imidlertid at han ikke har snakket med politiet om dette, men mener at når et samlet Økonomiutvalg, altså på tvers av alle partier, ber om hjelp, så vil politiet imøtekomme et slikt ønske.
Finnes bare én løsning
At Rigspolitiet for tiden jobber med å kartlegge fenomenet på nasjonalt nivå, er Lütken oppmerksom på.
– Men vi vil gjerne ha informasjon om København så fort som mulig i stedet for å vente på en stor landsomfattende undersøkelse. Fordi vi i Københavns Rådhus har ansvaret for å gjøre noe med det så raskt som mulig, sier Lütken.
Københavns sosialbyråd, Karina Vestergård Madsen (EL), viser til at det tverrpolitiske forslaget ikke handler om å gå etter enkeltpersoner eller enkeltfamilier og er heller ikke ment for å føre politikk på enkeltsaker, men kun er innhenting av mer informasjon. Intensjonen er å få barn og unge vekk fra kriminalitet.
Selvsagt er det viktig å innhente informasjon som grunnlag for mer treffsikre tiltak, men det høres også en smule optimistisk ut. Kriminelle klaner er et problem som politikere flere steder i Danmark snakker om – og det med økende bekymring. Det er tilsynelatende en økende erkjennelse av at familiestrukturen er en selvstendig måte å organisere kriminalitet på.
Det betyr at politi og andre myndigheter må bruke andre tiltak mot klaner enn mot gjenger. Men det kan være enklere å bryte opp en gjeng, ja, kanskje endog forby visse gjenger (som Danmark har gjort), enn å bryte opp – eller forby – en familiebasert klan. Hvis man da ikke møter kriminelle klaner med muligheten for samlet utvisning, men utvisning vet vi jo hvor «enkelt» er – og særlig når det er barn med i bildet.
Vest-Europa har nok fått et innvandret problem som vi neppe klarer å løse. Det eneste vi kan forsøke er å hindre vekst og spredning. Da må det være full stopp på den ikke-bærekraftige innvandringen, så enkelt, så vanskelig.