Hvordan kan man vokse opp i et land som har gitt ens foreldre et hjem og beskyttelse, i et land der demokratiske verdier skal formidles til deg gjennom hele skoleløpet, et land som bygger parker og ungdomsklubber og fotballbaner og på alle måter forsøker å gi deg forutsetninger for et godt og produktivt liv, og likevel ende opp med langt mer fundamentalistiske holdninger enn hva foreldrene dine kom med?
Spørsmålet bør definitivt stilles, for som vi omtalte torsdag er dette den reelle utviklingen i europeiske land. Unge muslimer har helt andre holdninger enn sine egne foreldre, samtidig som de har blitt møtt med en overveldende større flom av integreringstiltak enn hva foreldrene deres ble. Er alt Europa bedriver i inkluderingens ånd i realiteten tiltak som radikaliserer unge mennesker? Holdningskartleggingen blant muslimer der man skiller mellom unge (18-29 år) og eldre (over 55 år) tegner et svært dystert bilde.
Unge fundamentalister
Om vi et øyeblikk legger vekk fokuset på muslimers hat mot jøder, er det andre holdninger som er like oppsiktsvekkende, gitt det faktum at de unge muslimene har gjennomført hele det vestlige skoleløpet. I Jyllands-Postens kartlegging oppgir de unge følgende, her med grafikk hentet fra Kontrast.
Noe tydeligere rop om grensesetting er det knapt mulig å finne. De ønsker en fundamentalt streng tilværelse under sharia. Det er en klokkeklar beskjed om at ettergivende offermentalitet er desidert verste måte å integrere folk på. Og ettergivende offermentalitet er det nok av i det europeiske politiske landskapet.
Milliarder til ymse forebyggende tiltak, miljøpersonale ved skolene, parker og klubber og «gratis» fritidsaktiviteter. Myke handlinger har vært nettopp varemerket på de politiske føringene i møte med innvandret kultur, alt under fanen «inkludering og integrering». Ingen krav, ingen konsekvent opplæring i demokratiske verdier i skolen, ingen endevending av moskemiljøene og deres indoktrinering av koranen. Under dekke av «religionsfrihet» har de religiøse fundamentalistene tatt jobben der de europeiske samfunnene har sviktet. De har tatt jobben med å være tydelige, enkle og konkrete, og budskapet sitter som støpt. Det er all grunn til å ta læringspunkter for enhver som er opptatt av integreringsfeltet.
Ikke bærekraftig
Holdningene hos de unge muslimene framstår altså sett med vestlige øyne katastrofalt uintegrerte, og man kan neppe omtale det som en ønsket utvikling, aller minst sett i lys av integreringskostnadene som på samme tid hoper seg opp. Mens undersøkelsen over er dansk, viste vi i torsdagens sak at fenomenet ikke er spesielt for Danmark, men at liknende fundamentalisme og ønsker om sharia er på oppseiling blant unge muslimer over hele Europa.
En som har vært opptatt av bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk er Høyre-politiker Simen Sandelien, som har pekt på de økonomiske konsekvensene av feilslått integreringspolitikk.
De som har kommet utgjør dessuten i gjennomsnitt en betydelig økonomisk kostnad for velferdsstaten. De legger beslag på større menneskelige ressurser enn de selv makter å bidra med. Mangelen på integrering og assimilering skaper kulturell uro og opplevelse av norm- og verdikonflikt i den eksisterende befolkningen. Forvitringen av fellesskapet svekker indre tillit, solidaritet og samarbeidsvilje. Dette vil bare forsterkes av stadig mer innvandring.
Det er rikelig med forskning og økonomiske tall som dokumenterer disse konsekvensene. Det er også slik at omfanget av problemene vokser for hvert år som går. Det er mer kulturell uro blant nordmenn i dag enn det var i år 2000. Og det var mer kulturell uro i år 2000 enn i 1980.
På samme måte øker de samlede årlige merkostnadene ved å forsørge migranter som andel av våre offentlige budsjetter. I 1960 hadde vi ingen slike merkostnader blant offentlige utgifter. Nå er det naturlig å anta at merkostnadene utgjør en tosifret prosentandel av offentlige budsjetter. SSB antar at gjennomsnittlig integrering av en mann med flyktningbakgrunn koster over 21 millioner kroner gjennom et livsløp.
Visst er det store beløp, og de resulterer altså i det motsatte av intensjonen. Servicebedriften Europa AS, som yter tjenester i rikt monn til de gruppene som bidrar mest negativt til samfunnsutviklingen, er Norge et åpenbart medlem av. Det er service i alle ledd, fra barnehage, via skole til Nav og milliondryss over moskeer og muslimske interesseorganisasjoner. I realiteten er det særbehandling og de lave forventningers rasisme, og det sementerer ikke bare utenforskapet, men booster fundamentalistiske holdninger, med en prislapp som ikke bare kan telles i millioner per person, men også telles i personlige omkostninger.
Vær tydelig
Som et tankeeksperiment hadde det vært interessant å se hva som skjedde dersom pengekranen ble strupet igjen i Europa og reelle krav ble stilt til å være deltakende i demokratiene. Det er ikke lenge siden vi påpekte hvorfor emosjonsfokuset må legges vekk i møte med kriminelle muslimske barn og unge.
Se hva de oppsøker når de får velge; de oppsøker harde, brutale miljø med enkle spilleregler. Det er fordi det er forståelig for dem.
Den samme beskrivelsen av enkle spilleregler passer for å beskrive sharia, slik den forfektes i moskeer over hele Europa. Det er ikke rart sharia-holdningene vinner over de ettergivende, nyanserende og følelsesfokuserte integreringstiltakene. Det er egentlig helt logisk. Vi vet at grensesetting skaper trygghet, men likevel mistolker vi krav som behov og er ettergivende overfor innvandret voldskultur.
Det er på tide å endevende integreringsfeltet og stoppe finansieringen av miljøene som hater demokratiets frihetsverdier. Det finnes en rekke land i verden man kan bo i der de fundamentalistiske holdningene hører hjemme, det er behov for tydelighet på at holdningene ikke hører hjemme i Vesten.