For så gammel er virkelig ikke rasismeparagrafen i Norge. Sosiale medieplattformer med samarbeidsavtaler med «faktasjekkere» eid av hovedstrømsmediene er et enda yngre fenomen, i stor grad basert på tolkning av hat-lovgivning. «Fjern, reduser, informer», heter Facebooks egen strategi, som kan utforskes her. Er man enda mer interessert, kan man lese teknologigigantens beskrivelse av «håndhevelsesteknologi».
Tilsvarende var gjeldende for daværende Twitter, nå Musk-eide X, som kastet daværende tapende presidentkandidat ut av plattformen etter at han hadde oppfordret velgerne sine til å gå til kongressbygningen 6. januar 2021. Utkastelsen ble begrunnet med hva folk kunne komme til å tolke ut av det Trump skrev, og mang er den venstresidepolitiker, medieaktør og velger som mente og mener at oppfordringen fra Trump var en oppfordring til å storme kongressbygningen og mente det var legitimt å stenge Trump ute fra Twitter på livstid.
§ 185 i straffeloven av 2005 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Bestemmelsen er en innskrenking av ytringsfriheten som har som mål å beskytte minoriteter, men det er i de sosiale medienes tidsalder at innskrenkningen virkelig har blitt merkbar – og da ikke med positive utfall for demokratiets viktigste frihet.
Påfallende er det okke som å registrere hva som utspiller seg av fryktrespons når den nyvalgte president Donald Trump lover å frata faktasjekkerne monopol på sannheten. Enkelte antar at dette må være et tydelig tegn på at Trump vil innføre diktatur.
Vil fjerne sensuren
Trumps løfte for den kommende presidentperioden er lagt ut på X og delt av Elon Musk. Vi har valgt å oversette hele Trumps tale.
– Hvis vi ikke har ytringsfrihet så har vi heller ikke et fritt land. Så enkelt er det. Den mest grunnleggende rettigheten tillates å forvitre, så vil resten av rettighetene og frihetene vi har falle. Akkurat som dominobrikker vil de falle, en etter en.
– Derfor kunngjør jeg idag min plan for å knuse venstresidens sensurregime. og for å gjenvinne ytringsfrihet for alle amerikanere. Å «gjenvinne» er et viktig ord i denne sammenhengen, for de har tatt vekk den rettigheten.
– De siste ukene har rapporter med sprengkraft bekreftet at en uhyggelig gruppe av dypstatens byråkrater, Silicon Valleys tyranner, venstresidens aktivister og fordervede medier har konspirert for å manipulere og stilne det amerikanske folk.
– De har samarbeidet for å undertrykke viktig informasjon om alt fra valg til folkehelse. Sensurkartellet må avvikles og ødelegges, og det må skje umiddelbart. Her er min plan:
– Først, bare timer etter innsettelse, vil jeg signere en ordre som forbyr enhver føderal avdeling eller ethvert byrå fra å samarbeide med enhver organisasjon, virksomhet eller person for å sensurere, begrense, kategorisere eller hindre amerikanske statsborgeres lovlige ytringer.
Den planlagte sensurbegrensningen
Trump fortsetter:
– Jeg vil da forby at føderale penger brukes til å stempe innenlands ytringer som feil- eller desinformasjon. Og jeg vil begynne prosessen med å identifisere og avskjedige hver eneste føderale byråkrat som har engasjert seg i innenriks sensurvirksomhet, direkte eller indirekte, enten de er departementet for innenriks sikkerhet, departementet for helse eller personlig tjenesteyting, FBI, justisdepartementet, uansett hvem de er.
– For det andre vil jeg beordre Justisdepartementet til å etterforske alle parter som er involvert i det nye nettsensurregimet, som er absolutt forstyrrende og forferdelig, og å aggressivt straffeforfølge alle identifiserte forbrytelser. Disse inkluderer mulige brudd på føderal borgerrettighetslov, kampanjefinansieringslover, føderal valglov, verdipapirlover, antitrustlover, the Hatch Act og en rekke andre potensielle kriminelle sivile regulatoriske konstitusjonelle lovbrudd.
– For å hjelpe til med disse anstrengelsene vil jeg oppfordre Husets republikanere til umiddelbart å sende bevaringsbeordninger, og vi må gjøre dette akkurat nå, til Biden-administrasjonen, Biden-kampanjen og hver teknologigigant i Silicon Valley, og beordre dem om ikke å ødelegge bevis på sensur.
– For det tredje: Etter min innsettelse som president vil jeg be kongressen sende rettighetserklæringen til skrivebordet mitt for å revidere seksjon 230 for å få store nettplattformer ut av sensurvirksomhet. Fra nå av skal digitale plattformer kun kvalifisere for immunitetsbeskyttelse under seksjon 230 hvis de oppfyller høye standarder for nøytalitet, gjennomsiktighet, rettferdighet og ikke-diskriminering.
– Vi bør kreve at disse plattformene øker innsatsen for å fjerne ulovlig innhold som utnyttelse av barn og fremming av terrorisme, samtidig som de får dramatisk redusert makt til å vilkårlig begrense lovlige ytringer.
– For det fjerde må vi bryte opp hele den giftige sensurindustrien som har oppstått under den falske dekke av å takle såkalte myter og desinformasjon. Den føderale regjeringen bør umiddelbart slutte å finansiere alle ideelle organisasjoner og akademiske programmer som støtter dette autoritære prosjektet.
Påvirkning av valg
– Hvis et amerikansk universitet oppdages å ha engasjert seg i sensuraktiviteter eller valginterferens tidligere, for eksempel flagging av innhold på sosiale medier, fjerning eller svartelisting, bør disse universitetene miste føderal forskningsfinansiering og føderal lånestøtte i en periode på fem år – kanskje mer.
– Vi bør også vedta nye lover som fastsetter strafferammene for føderale byråkrater som samarbeider med private selskaper for å sno seg rundt grunnloven og frata amerikanere deres første, fjerde og femte endringsrettigheter. Med andre ord, frata dem deres stemme, og når du først taper disse valgene, og når du mister grensene dine som vi har, har du ikke lenger et land.
– Videre, for å konfrontere problemene med at store plattformer blir infiltrert av legioner av tidligere deepstaters og etterretningstjenestemenn, bør det være en syv års karantene før noen ansatte i FBI, CIA, NSA, DNI, DHS eller DOD får lov til å ta en jobb i et selskap som har store mengder amerikanske brukerdata.
– Tiden har endelig kommet for at Kongressen bør vedta en digital Bill of Rights. Dette bør inkludere en rett til digital rettferdig prosess, med andre ord bør myndighetspersoner trenge en rettskjennelse for å fjerne nettinnhold, ikke sende informasjonsforespørsler slik FBI sendte til Twitter.
– Videre: Når brukere av store nettplattformer får innholdet eller kontoene sine fjernet, begrenset eller shadow banned eller på annen måte begrenset, uansett hvilket navn de bruker, bør de ha rett til å bli informert om at det skjer, rett til en spesifikk forklaring på hvorfor og retten til rettidig klage.
– I tillegg bør alle brukere over 18 år ha rett til å velge bort innholdsmoderering og kuratering fullstendig og motta en umanipulert strøm av informasjon hvis de ønsker det.
– Kampen for ytringsfrihet er et spørsmål om seier eller død for Amerika og for den vestlige sivilisasjonens overlevelse. Når jeg er president, vil hele dette råtne systemet med sensur og informasjonskontroll bli revet ut av systemet for øvrig. Det blir ikke noe igjen. Ved å gjenopprette ytringsfriheten vil vi begynne å gjenvinne demokratiet vårt og redde nasjonen vår.
Reaksjonene
Reaksjonene på at Trump vil fjerne sensurregimet har vært som forventet – og det til tross for at USA i likhet med Norge har ytringsfriheten lovfestet i sin grunnlov. Å kjempe for at ytringsfriheten skal være en grunnleggende rettighet i demokratiet skal nå forstås som høyreekstremt.
På Facebook var det stor forargelse over Trumps tale. Et klart tegn på vilje til å innføre diktatur, ble det hevdet å være. Vi kan bruke forfatter av bøkene Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker (2013) og Håndbok i krisemaksimering (2016), Gunnar Tjomlid som eksempel. Mannen bak bloggen Saksynt og selverklært kritisk tenker, reagerte som følger:
Men det er ikke «komplett hjernedødt» og «egoistisk sadisme» å frata «faktasjekkerne» muligheten til å fjerne ytringer de ikke liker.
Ytringsfrihet en grunnleggende menneskerettighet og en hjørnestein i et demokratisk samfunn, og bevisstheten om effektene av begrensning og sanksjonering av frie ytringer synes lav. Ytringsfrihet er en av de mest fundamentale frihetene et individ har. Dersom ytringsfriheten begrenses, risikerer man å åpne døren for ytterligere innskrenkelser av andre friheter.
Et ubegrenset rom for ytringer gjør at makten kan utfordres uten frykt for represalier. Dette er særlig viktig for å kunne avsløre maktmisbruk og korrupsjon i et samfunn. En fri utveksling av ideer og synspunkter bidrar til et mer robust samfunn der ulike meninger og perspektiver kan brytes mot hverandre. Dette kan stimulere til refleksjon og læring på individnivå og samfunnsnivå.
Når ytringsfriheten begrenses, blir spørsmålet hvem som skal definere hva som er akseptabelt å si, og hva som ikke er det. Slike grenser kan bli subjektive og misbrukt av myndigheter eller andre med makt, akkurat slik Trump beskriver.
Grensedragning
Kritikere av den ytringsfriheten lener seg ofte på at ytringsfriheten kan føre til at hatytringer, trakassering og mobbing normaliseres. Slike ytringer kan skade individer og grupper og skape et mindre trygt samfunn, argumenteres det, men samtidig er viljen til å forskyve grensen for hva som kan oppfattes som hat og trakassering stor.
Ytringer som oppfordrer til vold, trusler eller terrorisme kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten. De fleste samfunn anser det som nødvendig å begrense slike ytringer for å beskytte borgerne, og det gjelder både Norge og USA. Det er ikke slike ytringer Trump forsvarer, tvert imot presiserer han at denne typen ytringer er viktige å bekjempe. Men der trekker han også grensen, og presiserer at såkalte hatytringer er noe annet.
Det Tjomlid og en svært bred venstreside synes enige om er at ubegrenset ytringsfrihet kan gjøre det lettere å spre falsk informasjon og propaganda som kan påvirke valg og demokratiet negativt. Desinformasjon kan undergrave tilliten til samfunnsinstitusjoner og øke polariseringen, fastholdes det jevnlig, og ytringer som krenker andres verdighet, som trakasserer eller undertrykker minoriteter, kan gjøre samfunnsklimaet urettferdig og skape sosiale skiller. Dette fastholdes også av Ytringsfrihetskommisjonen.
Ytringsfrihet er sannhetssøken
En påstand om at det er et diktatorisk ønske å forby systematiske begrensninger på ytringsfriheten er en tankefeil. Enhver begrensning på ytringsfriheten kan føre til et svekket samfunn hvor individers frihet stadig innskrenkes. En absolutt ytringsfrihet beskytter individets rett til å uttrykke sine tanker og meninger uten frykt for represalier.
Det er en klassisk liberal tanke – inspirert av filosofer som John Stuart Mill – at ytringsfrihet er viktig for å finne sannheten. Tanken er at når alle ideer får komme til orde, vil de beste argumentene overleve, mens svake og falske påstander vil bli avvist i offentlig debatt. Ved å begrense ytringer kan man risikere å hindre viktige ideer og sannheter fra å komme fram, og man ser det tydelig i samfunnsdebatten i kjølvannet av siste års innskrenkninger.
Ytringsfriheten spiller en kritisk rolle i å kunne kritisere og stille makthavere til ansvar. Når staten eller andre makthavere får innføre begrensninger, kan de i prinsippet kontrollere narrativet og hindre kritikk av seg selv. Absolutt ytringsfrihet beskytter dermed folkets mulighet til å utfordre og avsløre urettferdighet, korrupsjon og maktmisbruk. En absolutt ytringsfrihet unngår det som ofte kalles skråplanseffekten, hvor små begrensninger kan føre til stadig flere, til et punkt hvor ytringsfriheten nærmest opphører.
Samfunnet styrkes av å bli eksponert for en rekke ulike meninger og holdninger, også de kontroversielle. Å høre og diskutere upopulære eller provoserende meninger kan fremme forståelse, toleranse og respekt, og gjøre det lettere å leve i et pluralistisk samfunn, stikk i strid med hva som hevdes av enhver som vil innskrenke ytringsrommet.
Det er sammenblandingen av hatprat, oppfordringer til vold og desinformasjon som er vår tids akilleshæl i forsvaret for ytringsfriheten, for det framholdes at alt er like farlig. Dermed sidestilles vonde følelser med vold.
Stille sensur
I vår tid er den stille sensuren kanskje den aller farligste, og det er den Trump i praksis vil fjerne. Det er svært viktig i den digitale virkeligheten vi lever i.
I stedet for direkte inngrep fra myndigheter, organisasjoner eller plattformer, innebærer stille sensur ofte at visse typer informasjon, ytringer eller synspunkter blir begrenset, undertrykt eller marginalisert på subtile måter. Vi kan liste de vanligste sensurformene i dag.
Algoritmisk prioritering: På sosiale medier eller søkemotorer kan algoritmer programmeres til å gi mindre synlighet til visse temaer eller synspunkter, uten at dette nødvendigvis blir offentliggjort.
Selvsensur: Journalister, akademikere eller innholdsprodusenter unngår å ta opp kontroversielle temaer for å unngå problemer, kritikk eller økonomiske konsekvenser.
Uformelle påbud eller anbefalinger: Myndigheter kan gi uoffisielle råd til mediekanaler om hvilke saker de bør eller ikke bør dekke, noe som kan føre til en indirekte form for kontroll over informasjonen som når publikum.
Stille sensur kan derfor sees som en måte å regulere informasjon på uten å bruke direkte eller tydelige maktmidler. Resultatet er at publikum ikke er klar over at visse synspunkter blir undertrykt, og dermed kan miste tilgang til et bredt spekter av informasjon og perspektiver. Det er svært alvorlig.
Det gode hatet
I et ensrettet og stille sensurerende norsk medielandskap kan utslagene sees med all mulig tydelighet. Et aktuelt eksempel er dekningen av krigen i Midtøsten, der norske hovedstrømsmedier vekter det palestinske perspektivet så tungt at det israelske nær er utelatt. Tilsvarende kan man se hvordan innvandret jødehat og voldskriminalitet kan bagatelliseres så stort at det ikke vekker reaksjoner at Human-Etisk Forbund hedrer Filter Nyheter og redaktør Harald Klungtveit med Humanistprisen 2024, for redaksjonens dekning av høyreekstreme miljøer i Norge og internasjonalt, slik Journalisten meldte onsdag.
– Mens demokratier verden over står under press, har Filter Nyheter dokumentert hvordan ytre høyre-miljøer aktivt jobber for å svekke demokratiets fundament og promotere splittelse og minoritetshat. Med grundig gransking og faktabasert dekning gjennom mange år belyses trusler som helst søker å få vokse i mørket, sier Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund.
(…) Klungtveit understreker at med Donald Trumps valgseier i USA som bakteppe, er det økt behov for god og pålitelig journalistikk om disse miljøene.
– Utfallet av USA-valget viser hvor viktig det er å forstå forbindelsene mellom voldsfremmende ekstremisme og normalisert politikk. Vi i Filter-redaksjonen håper å kunne gjøre oss fortjent til prisen ved å gå nærmere inn i det i tida framover.
Det hele hadde vært latterlig om det ikke var mot et dystert bakteppe. Det er ikke høyreekstreme som utgjør livsfare, det er fundamental islam som er en reell samfunnstrussel – en dødelig og voksende sådan. Den samme trusselen er Klungtveit aktivt med på å bagatellisere, noe man enkelt kan registrere av hans egen aktivitet på sosiale medier. Man kan ikke godt advare om høyreekstreme trusler og samtidig kaste seg på narrativet om at jødene har skylda. Eller jo, man kan jo det, og sågar få pris for det, i en gjennommoderert verden der noe hat er godt mens det andre hatet ikke skal snakkes om.
Mens aviser, journalister og offentlige organer bedriver en storstilt utflytting fra det eneste sosiale mediet der ytringsfriheten er tilstede, X, har folk selvsagt fått nok av å bli belært om hva de skal forstå og hva de skal tåle av ytringer.
Det er ikke rart at norske medier og kjente kommentatorer fortvilet tyr til det de kan best; stempling og latterliggjøring og «du er dum»-retorikk. De er ikke vant med motstand, har ikke erfart å bryte argumentene sine mot meningsmotstandere og tror seg moralsk bedre enn sammensuriet.
De har glemt hva ytringsfrihet er og hvorfor den er verdt å kjempe for.