Det omtales som en av norgeshistoriens største overgrepssaker på nett. NRK har fulgt saken tett og skriver om domfellelsen.
Det var via chattetjenester på nett at mannen i 50-årene kom i kontakt med barn ned i 6-årsalderen.
Han skal ha fått barna til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv og andre barn på det nå nedlagte nettstedet Omegle.
Det var en Vipps-overføring til ei 12 år gammel jente som førte politiet til ei bygd i Nordland. Det var starten på en av norgeshistoriens største overgrepssaker.
Selv tok han opptak av overgrepene. Totalt er det snakk om 447 egenproduserte videoer med en spilletid på 48 timer og 39 minutter.
Bistandsadvokaten for de over 200 barna, Charlotte Ringkjøb er fornøyd med dommen.
– Her tenker jeg at samfunnsvernet har slått inn. Samfunnet skal få beskyttelse mot denne mannen i en lengre periode. Og barn skal få lov til å slippe å risikere å møte ham, slik at han er på internett, sier hun.
Hvorvidt dommen ankes vites foreløpig ikke, der mannens forsvarer Sol Elden sier at det er for tidlig å si.
At mannens handlinger har vært grove er det ingen som betviler. Han har målrettet barn og unge og gjort opptak av at barna utfører seksuelle handlinger på seg selv og/eller andre barn. Sett opp mot straffenivået for fysiske overgrep er dommen likevel verdt å diskutere, for den sender et signal om hvor farlig samfunnet anser nettovergrep å være.
For ofrene er det en klar beskjed om at de har vært utsatt for noe av det verste et menneske kan erfare. Det er ikke helt uproblematisk å formidle dette til barn, for man risikerer at barna skades mer av omgivelsenes alvorlige reaksjoner enn av overgrepet i seg selv.
Slik følges ofrene opp
Mannen i 50-åra har aldri fysisk møtt barna, overgrepene har utelukkende foregått på nett. Når han dømmes for grov voldtekt, er det en utfordrende oppgave i seg selv å skulle forklare barn og unge at handlinger de fysisk har utført selv anses som voldtekt. Risikoen for å påføre barn og unge enorm skam knyttet til egen seksualitet er stor.
Barns nysgjerrighet og utforskning er i seg selv normalt, mens det åpenbart er grusomt at voksne utnytter den samme nysgjerrigheten.
I overgrepssaken beskriver NRK hvordan barna kan ha blitt påført varige skader, samt hvordan de har blitt møtt i etterkant av at saken ble rullet opp.
Hos alle landes barnehus har barn møtt opp for å snakke om nettopp denne saken. Noen skal i tilrettelagte avhør, mens andre barn møter for en samtale. For det er ikke alle barna som man trenger å avhøre, for man har nok bevis på andre måter.
– Men da skal de få komme til et barnehus og fortelle sin historie. Vi gir da den oppfølgingen som kanskje trengs i etterkant. Eller vi koordinerer med lokale tilbud der de måtte bo, sier han (Tord Hvalby, seniorrådgiver ved Barnehuset i Bodø, anm.)
Barn fra samtlige politidistrikt har status som fornærmet i saken.
Charlotte Marie Ringkjøb er bistandsadvokat for barna politiet har klart å identifisere. Så langt har hun møtt rundt 50 av dem.
– Det jeg kan si som er felles for dem er at noen sier de ikke husker. Noen er så flaue at de holder på å dø. Andre tar det ganske greit. Men det som er felles er at alle er redde for at det er delt. Og alle er veldig, veldig, veldig flaue. De skjemmes og de føler seg utlevert, sier hun.
– Mye vi ikke vet
Man bør kunne forstå at avhør og å «dele sin historie» med fremmede voksne i en alvorlig setting slett ikke føles ivaretakende for barna selv. Gråtende foreldre og voksnes insistering på at det er viktig å fortelle, kan være skremmende.
De potensielt varige skadene beskrives videre av statskanalen.
– Når det gjelder digitale overgrep generelt, så er det veldig mye vi ikke vet om konsekvensene.
Det sier Lars Roar Frøyland.
Han er sosiolog med doktorgrad i psykologi, og har jobbet en del med seksuelle overgrep mot barn. Særlig digitale overgrep.
Men selv om vi ikke vet mye om konsekvenser på lang sikt, sier Frøyland at det er mye som tyder på at det har lignende konsekvenser som de tradisjonelle fysiske overgrepene.
– Det kan være snakk om psykisk helseplager, det kan være snakk om problemer med tillit. Det kan også bli vanskelig på skolen. Samtidig så er det viktig å legge til at det er ikke er alle som dette får konsekvenser for.
Frøyland understreker videre at det er viktig å støtte barna.
– Jeg tror jo det er utrolig viktig med støtte og med forståelse. Mange føler sterk skam, det kan være ekstremt nedverdigende handlinger de er utsatt for. Barna kan ha vært med på det frivillig eller under sterk manipulasjon. Så det å vise støtte og forståelse, tenker jeg vil være veldig, veldig viktig.
Det siste har han unektelig rett i, samtidig som det kan være nesten umulig å få til. Barn lærer svært godt av det de blir fortalt, og skremmende fortellinger fester seg. Barna er blitt fortalt at de er utsatt for noe svært alvorlig, og bevisstheten om at de også skal beskyttes mot skader de kan bli påført av et velvillig hjelpeapparat synes varierende i de artiklene NRK har publisert om saken.
Å fortelle barn at de er voldtatt når de har utført seksuelle handlinger mot seg selv eller jevnaldrende på oppfordring fra en melding fra skjermen på barnerommet, er potensielt mer skadelig for barna enn selve overgrepet. Kognitivt er ikke alle barn i stand til å forstå konseptet, der det ikke finnes noen fysisk kontakt med overgriperen overhodet.
Norske domfellelser
En dom på 20 år er kanskje rimelig i manges øyne, ikke minst fordi det er så mange barn som har blitt lokket til å utføre seksuelle handlinger av mannen. Likevel er det grunn til å sammenlikne med straffenivået for rent fysiske handlinger.
Lagmannsretten straffet en 43-årig tidligere barnehageansatt for grov voldtekt av et 2 år gammelt barn han var fosterfar for med 3 år og 3 måneder fengselsstraff. Den relativt ferske dommen fra 2020 var den fjerde mot mannen, som så sent som i februar samme år ble dømt til 2 år og 9 måneders fengsel for å ha forgrepet seg på en 5 år gammel jente i barnehagen der han jobbet.
To år senere, i 2022, ble seks unge voldtektsmenn med utenlandsk opprinnelse dømt for gruppevoldtekt av en 15 år gammel sårbar jente. Vi har belyst denne saken flere ganger, blant annet her:
Voldtektsmennene, som på gjerningstidspunktet var 15 og 16 år gamle, ble denne uken av Borgarting lagmannsrett funnet skyldig i grov voldtekt eller medvirkning til dette av et den gang 15 år gammelt offer. Straffeutmålingen ser ut som følger:
- To av voldtektsmennene er dømt til fengsel i fire år, der tre år og to måneder er betinget med prøvetid på tre år.
- En av voldtektsmennene er dømt til fengsel i fire år og tre måneder, der tre år og fire måneder er betinget med prøvetid på tre år.
- En av voldtektsmennene er er dømt til fengsel i tre år, der to år og fire måneder er betinget med prøvetid på tre år.
- To av voldtektsmennene er dømt til to år og tre måneder i fengsel, hvorav ett år og ti måneder er betinget med prøvetid på to år.
Vi kommenterte videre at «Hvordan den 15 år gamle jenta ble lurt av noen hun kjente, overrumplet, hvordan tightsen hennes ble revet i stykker, hvordan hun ble tvunget til oralsex, slått i hodet og drapstruet står utførlig beskrevet i dommen. Det er en dom som er vond å lese, og det er de samme grusomme handlingene som ble beskrevet for tingretten, som ga mediene referatforbud og senere ila de nå domfelte samfunnsstraff.»
Disse overgriperne har sluppet ut allerede.
Strengere enn drapsdommer
Hva med drap? I januar i år ble et knivdrap straffet med 12 års fengsel. VG rapporterte:
Ifølge tiltalen ble Leif-Arne Nicolaisen knivstukket gjentatte ganger i hodet og overkroppen. Han døde av forblødning fra stikkskadene.
Etter drapet vasket den tiltalte kjøkkenkniven og skiftet klær. Ifølge dommen forsøkte han å legge seg for å sove, men klarte det ikke.
Selv et av norgeshistoriens mest omtalte knivdrap, drapet på Benjamin Hermansen, endte med mildere dom enn den dommen internettovergriperen nå er idømt med 20 år fengsel. Holmliadrapet er beskrevet i Store norske leksikon, der også straffutmålingen er belyst:
Saken ble behandlet ved Oslo tingrett fra 6. september 2001. 17. januar 2002 avga tingretten sin dom; Jahr ble dømt til 16 års fengsel, mens Kvisler ble dømt til 15 års fengsel.
Drapsmennene anket bevisbedømmelsen, mens påtalemyndigheten anket straffeutmålingen. Borgarting lagmannsrett besluttet 6. mars 2002 å henvise saken til ankebehandling. Kvinnen anket ikke. Ankesaken for Jahr og Kvisler ble behandlet i Oslo tinghus fra 11. november 2002.
Ved lagmannsrettens dom 4. desember 2002 ble straffen satt til 18 års fengsel for Jahr og 17 år for Kvisler. Dette var en skjerpelse i straffen som ble ilagt av tingretten, på to år for dem begge. De ble sammen med kvinnen dømt til å betale erstatning til Hermansens mor. Kvisler ble i tillegg dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for andre saker knyttet til vold og ulovlig våpenbesittelse.
Eksepsjonelt bestialske drap
Ser man på Politiets drapsoversikt er internettovergrepsdommen kanskje spesielt interessant, for jevnt over dømmes drapsmenn mildere.
Man må til eksepsjonelt bestialske drap for å finne bruk av lovens strengeste straff. Syreren som hugget ihjel sin kone og datter i Kristiansand, ble dømt til 21 års fengsel, ett år mer enn internettovergriperen.
Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) ble funnet hardt skadet i sitt hjem, og begge døde etter kort tid. Den 56 år gamle syriske faren og ektefellen ble pågrepet samme dag, men nektet lenge å la seg avhøre grunnet sin dårlige psykiske helsetilstand. De to rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte etterhvert med at mannen var tilregnelig, og i drapstiltalen ble det redegjort for at han drepte Khadijeh og Najah med hammer og kniv – med sin mindreårige sønn som vitne.
Barna i nettovergrepssaken blir indirekte fortalt at det de har vært utsatt for er like alvorlig som kniv- og øksedrap. Dommen mot mannen tilsier at det er like alvorlig. Dommen mot mannen tilsier at det er verre å sitte på barnerommet foran skjermen enn det er å bli gruppevoldtatt eller fysisk grovt voldtatt som lite barn.
Når man forteller barn sånt, har det livsendrende konsekvenser. Man bør selvsagt ikke bagatellisere nettovergriperens handlinger, men på samme tid må det gå an å avdramatisere det for de berørte barna.
Å gå ungdoms- og voksenlivet i møte med tro på at man har opplevd noe som er like ille som et drap, er ikke sunt for et barnesinn. Det kan tvert imot være svært skadelig.