Kulturhovedstaden fremfor de alle i Europa er Wien, hovedstaden i Østerrike. Allerede i 2013 kom det alarmerende tall fra Østerrike. Det renommerte tyske sosialforskningsinstituttet i Berlin ville nemlig undersøke hvor mange kristne og muslimer man kan definere inn i kategorien fundamentalister.
Undersøkelsen fra 2013 omfattet hele 9.000 respondenter i landene Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Sverige. Forskerne stilte opp tre forhold som kan kategoriseres som fundamentalistiske holdninger.
- At den troende står fast ved at religionens grunnprinsipp er eviglydende.
- Kun én tolkning gjelder, og den gjelder for alle troende.
- Religion står over menneskeskapte lover.
Blant kristne kunne 4 prosent karakteriseres som fundamentalister, mens blant muslimer var antallet hele 44 prosent.
I den muslimske gruppen var resultatet konkret dette:
• 65 prosent sa at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene i landet de bor i.
• 75 prosent mente at det kun finnes én legitim tolkning av koranen. Tolkningen skal gjelde for alle muslimer.
• 60 prosent ønsket å vende tilbake til islams røtter.
• 44 prosent sa seg enig i alle de tre påstandene, og kan derfor defineres som Medina-muslimer.
Høyest i Østerrike
I undersøkelsen kom det frem at scoren på andel fundamentalister var høyest i Østerrike, med 55 prosent. Dette betyr at over 3,5 prosent av totalbefolkningen i 2014 var islamske fundamentalister, tilsvarende rundt 316.000 personer. I Wien, med 12,5 prosent muslimer, var andelen fundamentalister i hovedstaden således på rundt 7 prosent, totalt 121.000 personer, etter befolkningstall fra 2014, altså er antallet betydelig høyere i dag.
Går vi til bydelen Margareten i Wien ser vi hvor ille det står til. Størstedelen av elevene kan ikke snakke tysk og forstår dermed ikke hva lærerne sier. Dette gjelder hele tre av fire elever. Bare 26,2 prosent av barna i 1. klasse kan nok tysk til å forstå lærerne sine. Hele 61 prosent av elevene er født i Østerrike og likevel er de ikke er i stand til å snakke morsmålet i landet de er født i.
Denne katastrofen sprer seg til store deler av Østerrike, skriver avisen Heute.
Rektor ved én av skolene har 231 elever. Bare syv av dem snakker tysk som morsmål. Hun sier: «Situasjonen er vanskelig. Vi har elever som aldri har gått på skole i landet de kommer fra.»
Barna starter i klassen som svarer til deres alder. Men de klarer ikke følge med i timen og dumper. De får undervisning i tysk og de må bestå en eksamen i tysk for å kunne avlegge avgangsprøver. Elever på 12 og 13 år går således i 4. klasse.
Den demografiske revolusjonen og resultatet av den
At svært mange av barna som ikke snakker tysk har muslimsk opphav bør ikke overraske, gitt den formen for innvandring Vest-Europa har hatt fra det utvidede Midtøsten.
Hvis vi drar frem undersøkelsen fra det tyske sosialforskningsinstituttet i Berlin og plasserer den inn i den demografiske revolusjonen i Østerrike, dukker dette scenarioet opp: På ungdoms- og videregående skole oppga 40 prosent av elevene i 2014 at de er muslimer. Dette betyr at mellom hver fjerde og femte elev i Wiens skoler i dag kan være fundamentalistiske muslimer. Konkret innebærer i så fall dette at over halvparten av den muslimske elevmassen vil ønske forbud mot homofili, og nesten 15 prosent av elevmassen vil straffe frafall fra islam etter sharia, som betyr dødsstraff.
I et kvinneperspektiv vil i overkant av halvparten av den muslimske elevmassen forby muslimske kvinner å gifte seg uten verge, de vil forby dem å gifte seg med ikke-muslimer, og de vil også støtte flerkoneri. Altså snakker vi nå om rundt 20 prosent av den totale elevmassen med slike holdninger, hver femte elev. Og i en del skoler vil tallene være mye mer skrekkinngytende, jamfør den demografiske utviklingen i eksempelvis Margareten.
Hva med skolene i norske byer?
Dette var et eksempel fra kulturhovedstaden Wien. Ser vi på andre storbyer i Europa, som Brussel, Amsterdam, Antwerpen, Rotterdam, Birmingham, Manchester, Berlin, Malmö, Stockholm, Paris, Marseille, Lyon, for å nevne noen sentrale byer, vil man finne lignende prosentandel borgere med røtter i den islamdominerte verden.
Da vi under koronatiden skrev saken Fjell bydels smittetall er det triste symbolet på feilslåtte integreringstiltak i milliardklassen, hadde vi med noen fakta som leder tankene hen til tilstanden i andre europeiske byer.
Lokalavisen Dagsavisen Fremtiden i Drammen oppsummerte den påstått «svært vellykkede satsingen Fjell 2020» som ble presentert i Sluttevaluering rapport Fjell 2020 og viste at konklusjonen på prosjektet var direkte misvisende.
«Gjennom sluttevalueringen fremkommer det at Fjell 2020 har vært en svært vellykket satsning med gode og viktige tiltak som har hatt stor betydning for befolkningen på Fjell,» sto det, men det var langt fra tilfelle. Tvert i mot viste det seg at andelen unge voksne med lav utdanning var økende.
Fjell er sonen i kommunen der flest ungdommer dropper ut av videregående skole. 51,6 prosent av dem mellom 21-29 år på Fjell sto uten fullført videregående fem år etter at de er ferdige på grunnskolen.
Og mye tyder på at millioninvesteringene er feilslåtte.
Drammen kommune har gjort offentlig informasjon tilgjengelig på arabisk, urdu, tyrkisk og polsk, og derved fjernet behovet for å lære seg norsk i det hele tatt. Kommunen har i praksis ansett språkkrav som en slags straff som innvandrerne må skjermes for.
Skoleåret 2009/2010 fikk to av tre barn særskilt norskopplæring ved Fjell skole, til tross for at 90 prosent av elevene var født i Norge. De kunne rett og slett ikke norsk språk i det hele tatt. Tallet har gått ned, men ikke grunnet krav til foreldrene. I stedet har Drammen kommune belønnet foreldrene med gratis barnehageplasser og tilsvarende skolefritidsordning, slik at samfunnet har overtatt ansvaret.
I Norge dumper ingen. Alle skal med, heter det, det er sågar fastslått av sittende regjering at videregående elever skal kunne gå på videregående til de er ferdige – helt uavhengig av hvor mange år det tar.
Statistikken er klar på hvilke ungdommer som ikke fullfører videregående skole. Omtrent tre av fire elever gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år, mens fremmedspråklige elever lett dropper ut av det 13-årige skoleløpet. Spesielt lett dropper de ut dersom foreldrene er uten jobb og utdanning, noe en stadig økende innvandrerbefolkning ofte er.
Den reelle effekten er allerede på plass. E-posten fra en forelder til en vgs-elev i Vestfold og Telemark fylkeskommune, som har fått en voksen, mannlig medelev i klassen kan du lese her.
Kanskje forskere skulle ta for seg verdikompasset blant elever i osloskolen, i Drammen, Fredrikstad, Moss etc? Eller er man redd for å få «integreringsfakta» på bordet?