Islam i Europa: «Det blir verre hele tiden»

«Det blir verre hele tiden», mener han. Men utviklingen skjer ikke på samme måte i Europa og et land som Algerie.

Her i Europa har «Euro-islamistene» forstått hvordan de skal «benytte seg av skyldfølelsen til hvite mennesker for å oppnå det de vil her. Det er derfor de og venstresidens intellektuelle hater meg og andre som kritiserer dem, fordi vi vet hva de gjør og vi kan si det høyt», sier Daoud til Berlingske, forfatteren som nettopp har vunnet den gjeveste forfatterprisen i Frankrike for en bok som skildrer den blodige borgerkrigen i Algerie fra 1991 til 2002, en krig som krevde 250.000 menneskeliv.

Kamel Daouds nye roman heter «Houris» – jomfruene som venter i det muslimske paradiset. Men denne hurien er hovedpersonens ufødte barn. Selve hovedpersonen heter Aube – det betyr «daggry» – og hun er en ung kvinne som i en alder av fem overlevde da en gruppe terrorister kom og ville kutte halsen hennes.

Resten av familien hennes var ikke så heldige.

Aube har praktisk talt mistet stemmen. Når hun blir gravid som voksen «forteller» hun alt til det ufødte barnet sitt.

Monologen utgjør hovedhistorien. Mange ganger underveis uttrykker Aube sin sterke morskjærlighet så vakkert at det nærmer seg poesi.

Innholdet i monologen er derimot brutalt.

Her er Aubes nøkterne beskrivelse av hvordan det er å få halsen skåret opp:

«Når du får halsen skåret over, tror du det ikke, for det gjør ikke vondt, men du har følelsen av at du har åpnet døren til vinteren og at magen begynner å bli kald».

I dagens Algerie sitter ikke islam med den politiske makten, ei heller militæret. Men regimet er så svakt at begge fremdeles har stor innflytelse. Og det er her Daouds analyse virkelig blir interessant. Ifølge Daouds analyse går utviklingen i feil retning når det gjelder politisk islam. I Algerie, men også her i Europa. I Algerie har fundamentalistene inntatt skolene, rettssystemet, media og fagforeningene. Det samme ser vi skje i Vest-Europa.

Møtes med enormt press

Daoud forteller at han betaler en «høy pris» for å heve stemmen mot krefter som undergraver friheten. I Algerie satte regjeringen i gang en regelrett kampanje mot ham da det ble kjent at hans nye roman var underveis. Sannsynligvis bør han ikke sette sine føtter mer på algerisk jord. Da venter muligens samme skjebne som hans forfatterkollega Boalem Sansal, som nylig ble fengslet i samme land, også han med bosted (og statsborgerskap) i Frankrike.

Hvordan er det å bli utsatt for et så massivt press?

«Selv hverdagen blir vanskelig. Jeg må være forsiktig. De graver i privatlivet mitt. Det er som et stalinistisk system. Det påvirker deg, og det er destabiliserende.»

Daoud tror «angrepene vil fortsette», både fra muslimske fundamentalister og venstreorientert i Europa.

Daoud peker på det samme som også Socialdemokratenes talsperson på innvandringsfeltet, Fredrik Vad, har erkjent, nemlig at det i Vest-Europa er velutdannede krefter i muslimske miljø som undergraver samfunnets normer og verdier.

Skal man bekjempe det, krever det en enorm innsats, mener Kamel Daoud.

«Noe av det viktigste er å studere det arabiske språket. I dag har islamistene overtaket fordi ingen forstår dem når de uttrykker seg på arabisk.»

Nasjonalkonservativ?

Deretter må Vesten være modig og stå ved sin kolonialistiske fortid. Det handler om å få frem alle tabuer, slik at islamistene ikke lenger kan peke fingre og skape skyldfølelse hos vesteuropeere. Og, sier han, da er det viktig å forstå at islam i seg selv er en politisk bevegelse.

«Du må tørre å si at det finnes lover, og alle må forholde seg til dem. Vi må droppe skyldfølelsen.»

Daoud han blir ofte kritisert av venstresiden for å gjøre arbeidet til nasjonalkonservative.

Det liker han ikke.

«Jeg levde mens det var en borgerkrig. Ingen gir meg tilbake de ti årene krigen kostet. Jeg sier hva jeg vil. Jeg betalte med krigen.»

Tidligere har Daoud kritisert islams «sykelige forhold til sex». – Folk i Vesten er med gru i ferd med å få øyene opp for den muslimske verdens sykelige forhold til sex og at sykdommen er i ferd med å spre seg til deres egne land, sa han i 2016, etter å ha publisert et essay som skapte voldsom debatt både i USA og Europa.

I dagens arabiske land er sex et stor paradoks, fortsetter han: man later som om det ikke finnes, men likevel er det blitt en bestemmende faktor for alt det usagte i samfunnet. Tanker om sex lar seg ikke fjerne av fortielse eller fornektelse. Fokuset rettes mot kvinner, som selv om de er tildekket er sentrum for alle relasjoner, utvekslinger og bekymringer i den arabiske verden, fortsetter Daoud.

Beskyldes for «islamofobi» av vestlige akademikere

Kvinner er et tilbakevendende emne i den daglige diskurs, fordi de representerer alt som står på spill: mandighet, ære og familieverdier.

I noen land kan kvinner kun gå ut i det offentlige rommet hvis de fornekter kroppen sin. Å la dem gå utildekket rundt ville vekke det begjær som islamistene, de konservative og de rastløse unge føler, men ønsker å fornekte. Oppfattelsen er at kvinner er destabiliserende for samfunnet, og det er dem som sier at korte kjoler utløser jordskjelv.

Derfor respekteres kvinnen kun når hun er i et tilhørighetsforhold med en mann – som hustru til X eller datter av Y.

At Daouds kritikk av islam blir møtt av vestlige akademikere som «islamofobi», er den samme gamle visen. Kamel Daoud er heldigvis ikke alene om å påpeke behovet for et oppgjør med den seksuelle undertrykkelsen i islam og den arabiske verden. Flere samfunnsdebattører med bakgrunn fra islamske land bosatt i Europa har sagt det samme, som de tysktyrkiske Seyran Ates og Necla Kelek.

Nok en «islamofob»

Å kritisere den aktive islamiseringen i Europa, har også den franske antropologen, Florence Bergeaud-Blackler, gjort og fått harde påpakninger for. 

«Det er ikke en konspirasjonsteori», konstaterer Florence Bergeaud-Blackler, som er forsker ved Frankrikes nasjonale forskningssenter, Centre national de la recherche scientifique i Paris. Hun har forsket på islamisme i mer enn tre tiår, men det var først da hun satte ord på Det muslimske brorskapets samfunnsundergravende mål at hun for alvor ble gjenstand for oppmerksomhet i den allerede opphetede franske debatten om islam.

I januar 2023 ga Bergeaud-Blackler ut boken Brorskapet. Slik undergraver islamister vestlige samfunn.

I Brorskapets øyne er det ikke islam som må tilpasse seg europeiske samfunn, men de europeiske samfunn som må tilpasse seg Brorskapets tolkning av «sann islam».

 – Det muslimske brorskapet vil gjøre europeiske samfunn kompatible med sharia. Det har vært i programmene deres siden 1960-tallet, sier Bergeaud-Blackler.

Hun viser til at i Europa går Brorskapet ikke etter makt først og fremst gjennom politiske partier, da deres prosjekt er samfunnsomveltende. Det er ikke forenelig med demokrati, derfor er det andre virkemidler som tas i bruk.

 – De ønsker å påvirke rettssystemet ved å «lære opp» dommere, advokater og påtalemyndigheter. De har også som mål å infiltrere innenriksdepartementet og politiet. Og her prøver de konsekvent å underspille Brorskapets innflytelse.

Brorskapet er på vei til lykkes med å undergrave det franske samfunnet, mener hun.

 – De blir rådgivere og konsulenter i alle slags sektorer for å bortforklare jihadisme som konsekvens av dårlig integrering og som et uttrykk for en feiltolkning av islam. Samtidig foreslår de å omskolere folk i samsvar med verdiene til Det muslimske brorskapet.

Brorskapets ideologi har dermed fått spre seg blant et stort antall muslimer i Frankrike, mener Florence Bergeaud-Blackler, og trekker blant annet frem en studie fra det franske meningsmålingsinstituttet IFOP fra 2020, der 57 prosent av muslimene mellom 15 og 24 år i Frankrike erklærer sharia som viktigere enn republikkens lover.

I Norge laller vi videre, og har et stadig sterkere fokus fra politisk hold på «dialog». Nettopp derfor ble «Muslimsk dialognettverk» etablert av politisk motiverte muslimer som et organ som har dialog med norske myndigheter som et hovedfokus. Hva de vil? De vil selvsagt ha mer islam inn på alle samfunnsområder.