I vår artikkel den 29. november konkluderte vi med at det var for tidlig å fastslå at det hadde skjedd brudd på folkeretten i Gaza, som Israel har hatt ansvaret for. I den anledning siterte vi noen kjente norske debattanter som har hatt litt forskjellig syn på dette. I denne artikkelen skal vi foreta et dypdykk i de to rettssakene som verserer mot Israel der det hevdes å foreligge brudd på folkeretten.
Først skal vi se på saken som er reist av International Court of Justice (ICJ) mot Israel for å ha okkupert deler av Palestina og begått folkemord i Gaza. Dernest, i november beordret The International Criminal Court (ICC) alle medlemsland til å arrestere Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant å bringe dem til Haag for å stille dem for retten for folkemord. Tilsvarende arrestordre ble også utstedt overfor Mohammed Deif fra Hamas, selv om han skal ha blitt drept i juli.
Forskjellen mellom ICJ og ICC er at ICJ er en internasjonal domstol, underlagt FN, som kun behandler tvister mellom stater, og alle stater som er medlemmer av FN er også medlem av ICJ.
ICC er derimot en helt separat domstol som behandler straffesaker der personer er anklaget for å ha begått folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten osv. Denne er det opp til hvert enkelt land å anerkjenne og underlegge seg. ICC er også underlagt FN, men hvert enkelt land må undertegne traktaten som regulerer ICC for at ICC skal ha jurisdiksjon i saker som gjelder dette landet.
Hva driver ICJ med?
Det var Sør-Afrika som fremmet sak for ICJ for å begå folkemord i Gaza. At det var akkurat Sør-Afrika som fremmet saken var nok helst av indrepolitiske grunner, slik vi har skrevet her.
Men det var også andre ting som skurret i saken. ICJ skal bare behandle tvister mellom stater, og det har aldri vært noen tvist mellom Israel og Sør-Afrika om Gaza. Tvisten er mellom Israel og palestinerne, men Palestina er ikke internasjonalt anerkjent som selvstendig stat (selv om Norge representert ved Espen Barth Eide mener det). Palestina er heller ikke medlem av FN, de har kun observatørstatus. Så dette koker ned til hvorvidt et tredjeland (Sør-Afrika) kan fremme en sak for ICJ på vegne av en ikke-eksisterende stat for å begå folkemord i Gaza.
Israel mener selvsagt at dette ikke har noe i ICJ å gjøre. Når man ser på formalitetene i sakene, særlig rundt spørsmålet om jurisdiksjon, så vil man på juristspråket si at den siden av saken er klart prosedabel.
Likevel utstedte ICJ en midlertidig avgjørelse i påvente av at Sør-Afrika fremmet nye bevis for den alvorlige anklagen om folkemord. Vi har i vår artikkel av 17.09.2024 omtalt hva ICJ besluttet:
Sør-Afrika gikk hardt ut med folkemordanklagen, og den som ICJ plukket opp ballen. Men, som poengtert av jurist Natasha Hausdorff i en kommentar i britiske Telegraph i mai: «Nei, ICJ har ikke beordret Israel til å stanse operasjoner».
De som er ivrige etter å sverte Israel har nok en gang gjengitt en ordre fra ICJ feil, og ropt om at domstolen har krevd at Israel umiddelbart stanser sin operasjon i Rafah. Dette er ikke det retten har bestemt. I sin siste innstilling ville Sør-Afrika utstede en ordre om at Israel «opphører sine militære operasjoner på Gazastripen … og umiddelbart, totalt og betingelsesløst trekker den israelske hæren tilbake fra hele Gazastripen».
Dommer Nawaf Salam, den nåværende presidenten for ICJ, sa tydelig at retten ikke ville gi dette pålegget. I stedet krevde domstolen at Israel «skal, i samsvar med sine forpliktelser i henhold til [folkemordskonvensjonen] … stanse sin militære offensiv, og enhver annen handling i Rafah, som kan påføre den palestinske gruppen i Gaza livsbetingelser som kan medføre dens fysiske ødeleggelse, helt eller delvis».
Dette tilsvarer et direktiv fra domstolen, i samsvar med dens tidligere tilnærming, om at Israel følger folkemordskonvensjonen. Israel har vært tydelig på at de alltid har gjort det, det samme har internasjonale militæreksperter som major John Spencer og oberst Richard Kemp. De har vitnet om at ingen annen hær i krigføringens historie har tatt i bruk de tiltakene Israel gjør for å beskytte sivile i væpnet konflikt.
Den frist Sør-Afrika fikk for å presentere ytterligere bevis mot Israels har så vidt vi kjenner til for lengst utløpt, uten at noe har skjedd.
Karim Kahn
Karim Khan er en engelsk advokat som i 2021 ble valgt til sjefsanklager for ICC. Han har tidligere markert seg som ikke spesielt israelvennlig, noe som ikke er unaturlig gitt hans pakistanske bakgrunn. For tiden har han en del interne problemer i ICC da han er beskyldt for seksuelt overgrep mot en av de kvinnelige ansatte i ICC. Vel og merke kun beskyldt – han er selvsagt uskyldig til det motsatte er bevist. Da er dét sagt.
Man kan selvsagt lure på om det er denne «me-too» saken som har gjort at Kahn har trådt til med en sak han vet han får mye omtale av slik at sexanklagene mot ham glemmes. Det er klart at det slås opp over hele verden at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant kreves arrestert for å ha begått folkemord mot palestinerne.
At Israel aldri har anerkjent ICC, og at ICC derfor ikke har noen jurisdiksjon overfor israelske myndighetspersoner, synes Kahn å ha sett glatt bort fra. Det underlige er at han fikk dommerne i ICC med på det.
Hva sier palestinerne selv om situasjonen?
Israel nekter selvsagt for at det er begått krigsforbrytelser i Gaza, noe som ikke akkurat var uventet. Men Khan anklager også Israel for å sulte ut Gazas innbyggere. Da er det interessant å finne ut hva palestinerne selv mener om dette.
Å for å finne ut av det må vi gå til våre gode venner i Palestinian Media Watch (PMW) som utrettelig scanner alt av palestinske medier for å avdekke hvilke løgner som serveres ved å sjekke det som sies på arabisk, ment for intern bruk mot det som sies utad mot de internasjonale mediene. Og da finner vi noe interessant.
I en artikkel PMW la ut 1. juli i år gjengis to forskjellige klipp fra palestinernes egen TV-kanal – PA TV – der det både uttales at folk sulter i Gaza, men også at det er overflod av varer i Gaza, men at folk ikke har råd til å kjøpe matvarene fordi de ikke mottar lønn fra sine arbeidsgivere.
Dette er PMWs oversettelser fra arabisk til engelsk av det som sies i de to klippene:
Klipp nr. 1
Official PA TV reporter in Deir Al-Balah, Gaza: «The central district [of the Gaza Strip] is drowning in goods and aid while the northern [Gaza Strip] is suffering from a crisis of starvation and a very great increase in prices.» [Official PA TV, June 26, 2024]
Klipp nr. 2
Official PA TV reporter from Deir Al-Balah, Gaza: «It is impossible for the public employees to get to their salaries. Therefore, the goods that are with the merchants sit and spoil, or they are sold at prices lower than they were, even though not long ago they were sold at a price several times higher than their price in the past.» [Official PA TV, May 22, 2024]
Vi har tidligere omtalt en tragisk hendelse der en ung kvinne, Islam Hijasi, som fraktet kontanter rundt til diverse sykehus som skulle brukes til nødvendige innkjøp, ble ranet og drept av Hamas. Det har tidligere blitt lite omtalt i norske medier at det var Hamas som var problemet når nødhjelp skulle fordeles i Gaza, ikke Israel. For norske medier er det stort sett alltid jødene som har skylda – uansett.
Men etter at NRK nylig omtalte at en mengde lastebiler med nødhjelp var plyndret, synes det som om man ikke lenger er redd for å si det som det er. Det begynner å gli inn i de norske redaksjonene at store deler av nødhjelpen til Gaza plyndres av Hamas og aldri deles ut til de som trenger den.
Sult og penger
Her har vi altså problemet med hvordan det kan ha seg at folk sulter i Gaza samtidig som at det skal være mer enn nok varer der.
Det som kommer inn av nødhjelp til Gazas sultende befolkning er selvsagt ikke ment for videresalg – det er ment å skulle fordeles gratis blant befolkningen. Når det nå bekreftes på PA TV at problemet er at Gazas befolkning ikke har råd til å kjøpe nødhjelpen, så slår jo dette beinet effektivt vekk under ICCs påstand om at Israel bruker sult som våpen mot sivilbefolkningen, hvilket er et av hovedanklagepunktene bak arrestbegjæringene mot statsminister Netanyahu og tidligere forsvarsminister Gallant.
PMWs artikkel med klipp fra PA TV er fra 1. juli i år, mens ICCs arrestordre kom i slutten av november. Man bør forvente av en aktør tilknyttet ICC at det foretas et minimum av etterforskning før det utstedes arrestordre mot statsledere – uansett hvilket land de kommer fra. Og det bør være et minstekrav at de som etterforsker saken sjekker hva ofrene for denne utsultingen selv sier. Her sies det jo rett ut på Palestinas egen TV-stasjon at prisene har blitt for høye på matvarene og at de ikke mottar lønn lenger! Og det gjelder altså for matvarer som gis som nødhjelp og derfor skal deles ut gratis.
Men våre hjemlige palestinaaktivister både innenfor og utenfor regjeringen sluker selvsagt agnet med søkke og snøre og har erklært at Netanyahu og Gallant vil bli arrestert dersom de ankommer Norge.
Det skal ta mange år før Norges renommé i Israel blir reparert etter dette.