For kort tid siden kom det danske statistikkbyrået (DST) med sin årlige rapport Invandrere i Danmark, nå for 2024. Og bare for (igjen!) å ha sagt det: Dette er en ryddig, saklig og nøktern rapport som ikke har snev av emokrati over seg. Dette i motsetning til når vårt eget Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer om innvandring. Da må man kritisk nærlese for å være sikker på at man ikke blir lurt. For toneangivende i SSB vil så gjerne at innvandringen til Norge, særlig den ikke-vestlige, skal være en suksess.
Det er en gåte hvorfor ikke Stortinget setter foten ned og forlanger at SSB publiserer en årlig innvandrerrapport etter mal fra DST: en publikasjonen som gir et innblikk i hvordan mennesker som har innvandret – og deres barn – passer inn i vårt samfunn, der man går i dybden på for eksempel innvandrerbefolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, inntekt, offentlig velferd og kriminalitet. Nytt av året for den danske publikasjonen er kapitlet om kulturelle vaner (sistnevnte omtaler vi ikke i denne saken).
Siden situasjonen er som den er i disse tider, der diktator Bashar al-Assad er styrtet og har flyktet til sin venn i Russland, og mange tar til ordet for, også den danske statsministeren, at syrere reiser hjem igjen (som selvsagt ikke vil skje), er det svært interessant å se hvordan det står til med syrerne som nok vil bli her permanent.
Derfor skal vi se på syrerne i Danmark ut fra hva som fremkommer i DST-rapporten, for det er nok mye det samme i Norge.
Noen fakta
Syrere utgjør Danmarks nest største innvandrergruppen av ikke-vestlige land med i underkant av 35.000 personer. Mange (55 pst) kom i 2015-2016. I tillegg kommer 10.155 i 2. generasjon, totalt over 45.000 personer. Det er omtrent samme antallet syrere som er i Norge, her har vi noen hundre fler.
Fertilitetsraten for innvandrede syriske kvinner (gjennomsnitt 2019-2023) ligger på 2,613 per 1.000 kvinner, som er den høyeste fra de utvalgte DST-landene. Også i de yngre aldersklasser er fertiliteten høyest for innvandrere fra Syria, hvor 1.000 kvinner i alderen 15-24 år i gjennomsnitt fikk 138 barn. Det svarer til en fertilitet som er 7,5 ganger høyere enn for danske kvinner i samme aldersgruppe.
Innvandrerne fra de ti ikke-vestlige landene med flest innvandrere fordeler seg på forskjellige grupper. Størstedelen av innvandrerne fra Ukraina, Syria, Tyrkia og Afghanistan har oppholdstillatelse til enten asyl (herunder særloven for statsborgere fra Ukraine) eller familieinnvandring. 60 prosent av syrerne har fått asyl, mens de øvrige hovedsakelig er familieinnvandrede.
Sysselsetting
DST påpeker at det er store forskjeller mellom innvandrere fra ulike lande. Blant 30-64-årige er sysselsettingen meget lav for innvandrere fra Libanon (mange av dem som er registrert som fra Libanon er statsløse palestinere), Somalia, Irak og Syria, som alle ligger under 54 prosent. I motsatt ende finner vi innvandrere fra Nederland (83 prosent for 30-64-årige), Litauen (81 pst) og Thailand (80 pst).
For noen land er kjønnsforskjellene i sysselsetting svært store. Blant innvandrere fra Syria, Pakistan og India er menns sysselsettingsrater mer enn 25 prosentpoeng høyere enn kvinnenes. For Syria er sysselsettingstallet 69 prosent for menn og 35 prosent for kvinner.
Utdannelse
For yrkesfaglig utdannelse har for eksempel 42 prosent av innvandrerne fra Polen en slik bakgrunn, mens 37 prosent fra Bosnia-Hercegovina kan skilte med det samme. Blant personer med dansk opprinnelse ligger andelen på 35 prosent. Omvendt har innvandrere fra India og Syria den laveste andelen, med en yrkesfaglig utdannelsesbakgrunn på henholdsvis 4 og 10 prosent.
Innvandrere fra India har sammen med innvandrere fra Tyskland de høyeste andelene med en lang videregående utdannelse med henholdsvis 45 og 38 prosent, mot 15 prosent for danskene. Lavest ligger innvandrere fra Tyrkia og Syria med henholdsvis 5 og 4 prosent.
Inntekt, ulikhet og formue
Innvandrerne har i langt mindre omfang formue i form av reelle eiendeler, slik som egen bolig og sommerhus. Det kan også ses på gjeldssiden, da innvandrere har mye mindre gjeld i form av lån i fast eiendom.
Ser man konkret på boligeierskap, så er det bare 9 prosent av 40-49-årige innvandrere fra Syria som eier egen bolig. Blant 40-49-årige dansker og innvandrere fra Danmarks naboland er det mellom 67-72 prosent som eier deres primærbolig.
Mannlige innvandrere fra Syria, Somalia og Bulgaria hadde alle i 2022 en årlig inntekt, dette inkluderer offentlige overførsler, som var mindre enn 300.000 danske kroner før skatt. Den var lavest for syriske menn. For kvinnelige innvandrere har syriske og pakistanske kvinner under 250.000 danske kroner før skatt, lavest for syriske. For syriske kvinner utgjorde 58 prosent av dette offentlige overføringer, for pakistanske var det 53 prosent.
Blant fulltidsmottagere av offentlige ytelser blant menn 30-59 år er det flest fra Libanon, Somalia og Irak med en prosentandel på 50 for førstnevnte og for de to sistnevnte 46. Syriske menn ligger på en sjetteplass med 35 prosent. For kvinner i samme aldersgruppe ligger Libanon på topp (64 pst) etterfulgt av Syria(62 pst), Somalia og Irak (begge 57 pst).
Kriminalitet
Menn fra Libanon (15-79 år) har høyest kriminalitetsindeks. Det gjelder både for innvandrere med indeks på 290 og for mannlige etterkommere med indeks på 379. Det betyr at denne gruppe har en overrepresentasjon av kriminalitet på henholdsvis 190 og 279 prosent i forhold til hele den mannlige befolkningen, hvor indekstallet er satt til 100. Her bemerker DST at personer fra Libanon i stor grad er statsløse palestinere, men at de ikke kjenner andelen presis. De antar den ligger på 50-60 prosent. I tillegg kan statsløse palestinere opptre fra andre land enn Libanon.
Deretter følger somaliske menn med en kriminalitetsindeks på 264 og for etterkommerne en indeks på 320. Innvandrede syriske menn har en indeks på 196, mens etterkommerne ender på 297.
Både innvandrere og etterkommere fra de fleste land ligger med indeks på noenlunde samme nivå i årene 2021 til 2023, men den har gått ned både for innvandrede menn fra Syria (fra 202) og enda mer for mannlige syriske etterkommere (fra 358).
DSTs analyse viser også i år at det er en klar sammenheng mellom familiens inntekt og kriminalitet i retning av fallende kriminalitetsindeks med stigende inntekt, når det dreier seg om straffelovs- og særlovskriminalitet. Også i forhold til familiens utdannelsesnivå og kriminalitet ses et bilde med fallende indeks med stigende utdannelsesnivå. Dette gjelder dog i liten grad for danskene, der indeksen ikke endrer seg markant når det korrigeres for forskjellige sosiale og økonomiske forhold.
Verre før
Frederik Thuesen, som er seniorforsker ved VIVE, Det Nationale Forsknings- og Analysesenter for Velferd, har til Berlingske kommentert saken om syrere ut fra DST-rapporten. Thuesen påpeker at det er verdt å merke seg at syrerne kom i et «veldig konsentrert innrykk til landet», og det er i en slik kontekst en må analysere syrere som gruppe.
– Det tar tid for ikke-vestlige innvandrere å tilpasse seg en kultur som kan være veldig annerledes enn den de kommer fra, sier Thuesen. Han kunne nok med fordel lagt til at det er mange som ikke klarer det gjennom et langt liv heller, ja kanskje ikke engang i generasjoner, noe som igjen burde få langt flere til å innse at hjelp i nærområdene er det mest effektive overfor flyktninger og asylsøkere.
Når det kommer til om de skal reise hjem eller ikke, mener Thuesen at man må se på oppholdsgrunnlag. For siden de fleste syrere har fått asyl eller familieinnvandring, så er det visstnok i forsker Thuesens optikk slik at de vil bli. Men dette forteller kanskje heller at «midlertidig opphold» bare er uten snev av politisk realisme. Syrere burde, som mange andre grupper, ikke fått tildelt statsborgerskap, nettopp ut fra ideen om midlertidig opphold. I Norge har det vært en eksplosiv økning i tildeling av norsk statsborgerskap til syrere skrev vi om i 2023 – og bare i fjor fikk over 9.000 syrere norsk statsborgerskap, ifølge tall fra UDI. I tillegg har syrere i Norge, som i Danmark, høy familieinnvandring.
Sysselsettingen for syrere velgere Thuesen å tolke i et positivt lys, for selv om den er lav, så var den lavere før. Han kunne ha jobbet i SSB med en slik tankegang.
Thuesen viser videre til at syriske kvinner «kommer fra en kultur hvor det slett ikke lå i kortene at de skulle arbeide. Det krever en omfattende kulturendring å endre ved dét perspektivet.» Det bør kanskje spesielt norske politikere bite seg merke i, da Danmark har langt mindre sjenerøse økonomiske ytelser, og dermed presses flere i jobb. I Norge kan man økonomisk tape på å jobbe – og det blir bare verre all den tid SV er budsjettkamerat til den sittende regjeringen.
Og selvsagt vil botid ha betydning for ulike asyl- og flyktninggruppers sysselsetting, men tidligere tall viser at de fleste ikke-vestlige kommer tregt inn på arbeidsmarkedet og faller raskere fra.
Hvor kom ideen fra?
Da syrere kom til Danmark – som til Norge – ble de på forhånd beskrevet som høyt utdannet og det var bare å få dem i arbeid fra dag én. De skulle ikke på noen måte bli en belastning for offentlige budsjetter.
Med fasit i hånd er det mildt sagt nærmest komisk hvordan man kom til en slik konklusjon. Tankegangen, fra for eksempel den norske historieprofessor Knut S. Vikør, som også omtales som ekspert på islam, var at det var de ressursterke syrerne (middelklassen) som kunne forlate Syria. Han fikk støtte av seniorrådgiver Ragnhild Hoddevik i asylavdelingen i UDI, til tross for at hun innrømmet at de ikke hadde noen statistikk på dette.
Bare å ha en slik idé tilsier at man kan lite om migrasjonsstrømmer.
Hvor fortellingen om de høyt utdannede syrere startet i Danmark, kan ikke forsker Frederik Thuesen svare på. Han sier bare at det «overrasket» ham. Da har samme Thuesen fulgt dårlig med. Allerede i 2015 publiserte Dansk Arbejdsgiverforening og Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning en analyse av 2.000 syrere som kom til Danmark i perioden fra 2009 til og med første halvår i 2013. Den viste at kun 13 prosent var i jobb etter tre år. Av de syrerne som kom til Danmark i perioden 1999-2006 hadde kun 17 prosent videregående utdannelse, mens 5 prosent hadde yrkesfaglig utdannelse.
Derfor er det fortsatt slik at de fleste syrere i Europa som faktisk er i arbeid, har ufaglærte jobber. Det betyr også at de er sårbare både overfor økonomiske og teknologiske endringer.
Den brutte kjede
Som det fremkommer i DST-rapporten gjør syrere seg gjeldende i kriminalitetsstatistikken med en indeks for menn på 196 og 2. generasjon på 297.
– Det er et tegn på at noen av disse mannlige innvandrerne er svært dårlig integrert. Uten å vite det vil jeg tippe at det kan være noen av dem som gjemmer seg bak tallene verken har jobb eller utdannelse. Det er ikke de som har størst potensial til å bidra positivt til det danske samfunnet, sier Thuesen.
Ifølge Thuesen henger tallene – om sysselsetting, utdanning og kriminalitet – sammen som en kjede. Derfor er det «ergerlig» at syrerne – med integrasjon i tankene – hopper av i «førsteleddet» av kjeden, sier han. For selv om det går fremover med sysselsettingen, går det ikke bra med tanke på kriminalitet og utdanning.
Nå er ikke det helt riktig, da nettopp syrernes kriminalitetsindeks i Danmark har gått noe nedover de siste tre årene, men at syrerne ikke er noen integreringssuksess kan vi slå fast uten å blunke. Og verre kan det bli, da et nytt problem oppstår i kjølvannet av at al-Assad er styrtet.
Så er det en rekke land som har satt asylsøknader fra Syria i bero, men all den tid norske UDI har vedtatt å gjøre unntak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er vi like langt.
– Det vi har gjort, er at vi har fattet en beslutning om at vi fortsetter å behandle sakene til enslige mindreårige asylsøkere fra Syria. Det gjør vi av hensyn til barnets beste, sier direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone, til Klassekampen.
For som kjent kan såkalte EMA søke familiegjenforening, da teller visstnok ikke «enslig» lengre. Systemet er fullstendig ødelagt – og dét er absolutt en kjede vi burde brutt.