Det har pågått over lang tid og alle signalene har vært tilstede: Ungdomskriminaliteten øker og stadig flere jentegjenger synes nå å lede an. Dette skjer ikke minst i Stavanger/Sandnes-området, der ungdommer angriper både jevnaldrende og voksne. Politiet i Sandnes innrømmer at de ser barn og unge under 18 år, inkludert barn under 15 år, begå kriminalitet. De ser en økning i ran og bæring av kniv på offentlig sted. De ser mange voldssaker i denne aldersgruppen. Men vet de så noe om årsaken? Svaret deres er kort og godt nei. Det de derimot vet, er at det samme skjer i Stavanger og landet for øvrig. Med andre ord: Alle politidistrikt kjenner til problemet, men ingen har vett nok til å forstå årsaken? Hvem tror på det?
Ofrene sitt ansvar å komme med fakta?
For noen dager siden skrev vi om ungdomsvolden rimelig rett øst for Stavanger/Sandnes, nemlig Sandefjord. Da var det redaktør Steinar Ulrichsen i Sandefjords Blad som i en lederkommentar kom med budskapet «Volden må stanses nå». Men dette nå-et må vi tydeligvis vente på i mange, mange år til, for som vi kommenterte: Skal vi kunne stanse noe som helst, må vi vite årsaken. Men redaktør Ulrichsen er som andre mediefolk, politifolk som ikke er i felten og de fleste politikere; man er uhyre forsiktige med i det hele tatt å antyde hva denne volden kan skyldes.
I Ulrichsens kommentar ble det vist til flere eksempler fra Sandefjord, blant annet en mann i 40-årene som ved 19-tiden forrige lørdag ble banket opp av en gjeng ungdommer i sentrum, der en kvinne prøvde å gå imellom, men også ble slått. Begge endte på sykehus. Nå står denne mannen, Roy Ingebrigtsen, frem i avisen. Knekte ribbein, sprukket skalle, hjernerystelse, skader i leppe og tenner ble noen av konsekvensene av Roys møte med voldelige ungdommer. Han ble slått rett ned, slo hodet kraftig i asfalten, og liggende på bakken ble han sparket med full kraft fra begge sider over hele kroppen, der blodet rant fra hode, munn, nese og ører, og der briller og klokke ble knust. Han betegner det hele som et drapsforsøk.
Roy velger å stå fram, både for å advare og for at folk skal få øynene opp for hva som skjer i Sandefjord.
– Nå må folk være forsiktige, det er julebordsesong og mange er ute og går på kveld og nattetid. Pass på å ikke gå alene. Det er mange sånne grupper med unge mennesker som har dette med å slå ned folk som en sport. Det hjelper ikke om du er høy, bred og tøff. Det gir bare status i visse miljøer å banke opp en slik person, sier han, og fortsetter:
– Jeg er selv 190 centimeter på sokkelesten og jeg er relativt sprek, men det hjelper ikke når du får hele gjenger på deg, sier Roy.
I etterkant har politiet pågrepet tre 17-åringer, to gutter og en jente. To er løslatt, den tredje ble varetektsfengslet i to uker. Alle tre bedyrer sin uskyld.
Og hva sier politikerne? Jo da, det samme som du hører overalt i vårt langstrakte land, men Bjørn Orerød (Ap) har en litt avslørende vri: Han vil, sammen med SV og MDG, styrke bevilgningene til ungdomsklubbene, for de er «viktige funksjoner, for å fange opp ungdom som ikke finner sin plass i idretten eller kulturen». Kulturen? Du verden.
Det kan også legges til at det ikke er første gang redaktøren i Sandefjords Blad har etterlyst fakta om voldsutviklingen i byen. I 2022 valgte avisen blant annet å tett følge opp opptøyene i byen 23. april, utløst av Sians koranbrenning, men avisen fikk smekk på fingrene i kommunestyret.
Men skal vi ha diskusjonene (å få frem fakta, red.) må vi ha ytringsfrihet. Vi må ha politikere som forstår den uavhengige pressens rolle, og som også tåler at ubehagelige fakta om uønskede hendelser kommer fram i lyset.
Derfor er jeg svært overrasket og dypt skuffet over at fremtredende politikere i Sandefjord brukte en viktig debatt i kommunestyret torsdag, ikke til å diskutere bakenforliggende årsaker til opptøyene 23. april, men Sandefjords Blad fordi vi dekket steinkastingen, og volden som rammet politiet spesielt og oss alle generelt.
Det synes altså som om enkelte politikere mener det er en bedre strategi å ikke vite om ubehagelige hendelser, enn å gjøre noe med årsakene.
Siden den gang virker det som samme avis «har lært» å være noe mer tilbakeholdne med konkret informasjon.
Signalene har vært klokkeklare
Så drar vi rett vest til Sandens og Stavanger. Der har Sandnesposten den siste tiden hatt en rekke saker om ungdomskriminaliteten. HRS har flere ganger omtalt utviklingen i Stavanger (via Aftenbladet), for eksempel da to 16-åringer med kniv ranet en 15-åring i 2019, men ble frifunnet av Stavanger tingrett, angivelig fordi ranerne i ettertid beklaget hendelsen. Gulating lagmannsrett var ikke enige, og dømte 16-åringene til betinget fengsel med ungdomsoppfølging, i tillegg til å betale 15.000 kroner i oppreisningserstatning til 15-åringen.
I mai 2020 angrep en gjeng en gutt (15) og skulle kaste ham på sjøen. Politiet fant 15-åringen «bevisstløs og strippet» til underbuksa. Angrepet hadde blitt filmet og delt på sosiale medier, der de filmet både offeret og seg selv, med slag og spark mot 15-åringens kropp og hode. Moren til den voldsutsatte gutten fortalte at de ikke lengre turte bo i Stavanger, men flyttet til England.
Bare dager etter omtalte vi at kommunaldirektøren for oppvekst i Stavanger, Helene Ohm, mente at den økende ungdomskriminalitet var en «ny trend», uten å vite hva denne trenden skyldes. For høsten 2019 og inn i 2020 ble Stavanger mer og mer preget av kriminalitet (flere av disse er listet opp i denne saken), med blant annet voldtekter, herunder barne- og gruppevoldtekter, narkotikalovbrudd, brutale ran og drap.
Høsten 2020 mente foreldre seg tvunget til borgervern, da fotball-foreldre patruljerte gater i Stavanger for å beskytte tenåringsguttene sine etter flere voldsepisoder og trusler fra gjenger. Samtidig ble det kjent at tidlig en morgen i Stavanger ble en mann på vei til jobb overfalt og knivstukket tre ganger i brystet – av en 17-åring som ikke fikk en sigarett. 17-åringen fikk ett års ungdomsstraff.
Da vi i 2021 omtalte det omfattende ungdomsbråket på 17. mai en rekke steder i Norge, inkluder Stavanger, var det imidlertid politiets innsatsleder i Fredrikstad som gikk i «fella». For på gjentatte spørsmål fra en journalist, som heller ikke har skjønt at slikt spør man ikke om, svarte politiet på hvem bråkmakerne var: «veldig mange av dem som var her kjenner hverandre fra før av – det var ikke-etniske norske.» Da rykket politiets stasjonssjef ut med en pekefinger over å si noe slikt – for det (ikke-etniske norske) er «ikke noe vi skal ha fokus på».
– Publikum fortjener å høre hva som blir gjort
Den 29. november kunne Sandnesposten melde om at flere politipatruljer ble sendt til Byterminalen i Stavanger sentrum. Der skulle flere yngre personer være involvert i en slåsskamp. Dagen etter meldte samme avis at flere videoer av nylig ungdomsvold var blitt delt på sosiale medier. En ung jente var et forsvarsløst offer i to av videoene. Åstedet skal ha blitt kjent igjen som Byterminalen.
I en video kan man se en jente som tar tak i en annen jente og kaster henne i bakken.
Man kan se og høre at det er flere ungdommer i området rundt der denne voldshendelsen finner sted.
Noen av tilskuerne ler av det som utspiller seg, men det kan også virke som at det er noen som gjør et forsøk på å stanse det som skjer.
Videoen skal vise kroppskrenkelse og vold, med gjentatte spark og slag med stort skadepotensiale. I en annen video, som ligner samme jente som i den andre videoen, ligger jenta under en benk like utenfor Byterminalen, der hun blir sparket og slått. Offeret skal ha hatt med seg pepperspray, som hun mistet på bakken.
I videoen kan man høre at gjerningspersonen sier «Pepperspay? Seriøst?», refererer Sandnesposten, der voldsutøveren også sier noe slikt som at hun aldri vil høre et ord fra henne igjen.
For to dager siden uttrykte varaordfører Kristoffer Birkedal (FrP) at Sandnes og Stavanger «har et alvorlig storbyproblem». Da hadde han, som så mange andre, sett de grufulle videoene.
– Tendenser og tilstander vi ikke trodde skulle komme til oss, er her nå. Trolig har de vært her lenge. Jeg tenker vi har problemer knyttet til integrering, problemer knyttet til tjenestene våre som barnevernet og politiet. Når slike tilfeller som på fredag blir kjent, savner jeg at det offentlige informerer publikum om hvordan de arbeider, om hvordan de takler situasjonen og hvilke tiltak som blir satt inn, sier er rystet varaordfører.
– Publikum fortjener å høre hva som blir gjort, og hva som blir gjort, for akkurat nå ser det ut til at dette bare får fortsette. Det skaper faktisk en ekstra følelse av utrygghet når vi faktisk ikke vet om myndighetene gjør jobben sin, sier Birkedal videre.
– Har vi klart å skape de rette miljøene, eller finnes det så store fallgruver som medfører utenforskap, som igjen fører til at de samler seg i større gjenger. Det frykter jeg, at vi ikke har vært nok på ballen når det kommer til tjenestene våre, som for eksempel barnevernet. Kanskje finnes det en frykt for å iverksette tiltak, spør Birkedal retorisk.
Javisst finnes denne frykten, men det finnes også noe annet: Iverksettelse av feile tiltak, til tross for at man vet bedre.
Utryggheten
Birkedal har også sett en annen video som skremmer. Den viser ifølge Sandnesposten en middelaldrende mann som er på vei til å ta toget. Noen jenter ser ut til å bestemme seg for å plage mannen. På videoen skal det tydelig fremkomme at mannen forsøker å være helt rolig ved å snu seg bort.
– Han kommer ikke til å slå tilbake, roper noen av dem.
Plutselig slår en av jentene mannen i ansiktet med full kraft. Han faller bakover, med bakhodet først i asfalten.
Ifølge varaordføreren er de som utøvde denne volden i samme gjeng som deltakerne på videoen med den unge jenta som offer. Han mener også at samfunnet i større grad må tørre å si mer om hvem som i hovedsak står bak og er med i slike gjenger.
– Jeg vil påpeke at vi skal være veldig forsiktige med å stigmatisere. De aller fleste i samfunnet er lovlydige, ansvarsfulle og ordentlige mennesker. De fleste har god moral, og som ønsker å få ting til og jobber sammen. Det tør vi si, men vi må også tørre å si at utfordringene ofte er knyttet til barn med utenlandsk opprinnelse. Det må vi også tørre å si. Vi kan ikke går rundt å late som om det ikke gjelder dem.
Men julefreden har ikke senket seg over Sandnes. I dag kan Sandnesposten fortelle om en mor som fortviler etter at datterens hennes ble overfalt av en jentegjeng på et kjøpesenter i byen.
– De beskyldte datteren min for å ha satt ut rykter om dem. Datteren min spurte hva de mente, og hvilke rykter det var snakk om. Det fikk hun ikke noe svar på, sier moren.
Jentegjengen fulgte etter datteren og venninnen videre gjennom senteret. Der sto det flere ungdommer og ventet, så mange som 40 stykker, både gutter og jenter.
– De omringet dem og begynte å spytte på dem. Hendelsen ble filmet. Deretter begynte de å slå, sparke og lugge før det kom noen voksne og grep inn og fikk stanset det, sier moren.
Hendelsen har gjort jenta livredd. Hun tør ikke gå ut alene, dra på Vinterland eller andre steder i sentrum, gå på kino eller handle med venninner. Moren mener at er et mønster i hvem som blir utsatt for vold, da det har vært mange lignende hendelser.
– De som blir banket kjenner alle hverandre. Det virker som de har plukket seg ut en gjeng, og tar en og en om gangen. Jeg får mange telefoner av andre foreldre som har opplevd det samme. De beskylder folk for å være «ryktespredere» og går løs på dem, sier moren.
Hendelsen skjedde tidligere i høst, ble anmeldt, men så langt har det ikke skjedd noe. Moren forteller at hun har etterlyst at politiet skal ta inn datteren til avhør. Det har de så langt ikke gjort, og dermed får de skyldige fortsette å operere fritt. «Det er fortvilende, og veldig skummelt. Jeg frykter at det bare er et tidsspørsmål før det eskalerer mer, og at ungdommene trekker kniv», sier hun. Selv har hun vært i kontakt med noen av foreldrene til de involverte, som nekter for at deres datter har gjort noe slikt.
Når avisen tar kontakt med politiet, er Eldfrid Vestbø, seksjonsleder for forebyggende patrulje i Sandnes, opptatt av den registrerte kriminaliteten blant de under 18 år, på generelt grunnlag at de tar ungdomskriminaliteten på alvor. De ser økningen, ran, bæring av kniv, men som nevnt; de kjenner ikke til årsaken.