Kinas president, Xi Jinping, har til hensikt å sende en mye høyere rangert representant til innsettelsesseremonien enn det som tidligere har vært tilfelle, melder Financial Times. De skal ha snakket med flere personer som er kjent med samtalene mellom Beijing og Trumps innsettelseskomité.
Tidligere har Kina vært representert ved slike anledninger av sin ambassadør i Washington, D.C.
– Kineserne må sende en tjenestemann på passende nivå for å starte forholdet på den riktige måten, sier en anonym kilde til avisen. Videre heter det at Beijing er «desperat» etter å lette spenningene mellom de to stormakter.
Reaksjonen fra Kina har vekket oppsikt.
Genialt trekk?
Da det i desember ble kjent at Trump hadde invitert Xi Jinping leverte Stephen Collins en analyse i CNN, hvor det blant annet het:
Å få Xi til å fly over hele verden ville være et enormt kupp for den valgte presidenten – et faktum som ville gjøre det politisk umulig for den kinesiske lederen. Et slikt besøk ville sette den kinesiske presidenten i posisjon til å hylle Trump og amerikansk makt – noe som ville komme i konflikt med hans visjon for Kinas overtakelse av en rettmessig rolle som en fremtredende global makt. Ved åpningsseremonien ville Xi bli tvunget til å sitte og lytte til Trump uten å ha noen kontroll over hva den nye presidenten måtte si mens han manglet rett til å svare. Xis tilstedeværelse vil også bli sett på som å støtte en demokratisk overføring av makt – bannlyst for en autokrat i en ettpartistat som er besatt av knusende individuelle uttrykk.
Likevel, selv uten et positivt svar, markerer Trumps invitasjon til Xi en betydelig utvikling som kaster lys over den valgte presidentens tillit og ambisjoner når han har makten foran sin andre periode.
Med andre ord avviste man ikke at denne invitasjonen kunne være et genialt trekk.
Qiu Wenxing ved den kinesiske ambassaden i Washington kalte Trumps invitasjon av Xi Jinping for et «velkomstsignal», uten at det ble bekreftet om den kinesiske presidenten ville stille.
Et dialogsøkende Kina?
Den danske avisen Berlingske mener at det er mye som tyder på at Xi Jinping høflig vil takke nei, med referanse til CNN og CBS , som siterer anonyme kilder med innsikt i planleggingen av arrangementet, som sier at Xi ikke er «forventet» å dukke opp på arrangementet. «Uansett er det tydelig at Trump har tatt et gratispoeng», fastslås det, hvor det påpekes at de fleste politikerne som Trump omgir seg med er sterkt kritisk til Kina.
Så det er ikke sikkert at Xi Jinping ville føle seg så vel i slikt selskap, slik som blant annet Collins hinter om.
Til gjengjeld vurderer Xi å sende utenriksminister Wang Yi eller visepresident Han Zheng, som noen ganger fungerer som presidentens stedfortreder ved seremonielle begivenheter. Men også Cai Qis navn skal ligge på bordet, som omtales som Xi Jinpings høyre hånd.
Berlingske sin Asia-korrespondent, Alexander Sjöberg, mener at hvis president Xi sender en høytstående representant, vil han også sende et tydelig signal om at Kina er «dialogsøkende».
– Skulle det senere skje at Kina blir anklaget for å være fiendtlig mot USA og Vesten, kan de peke tilbake til innsettelsesseremonien og si «se, vi var der». På den måten er det en forsikring, sier Sjöberg.
Hatt effekt
Sjöberg mener at Xi Jinpings reaksjon på Trumps «uortodokse invitasjon» viser oss tre ting:
1) Kina tar Trumps trusler om straffetoll på 60 prosent på kinesiske varer svært alvorlig.
– Det ville ramme Kina hardt, og det ville skje i en tid da Kinas økonomi utfordres av alt fra lave fødselstall til et skjørt boligmarked og krympende vekst, sier korrespondenten.
2) En viss interesse fra Kinas side om å øke dialogen med USA.
– De to landene har vært gjennom en lang periode med et veldig vanskelig forhold. Mange vil nok huske saken om spionballongen som fløy over USA, eller Kinas valg om ikke å holde møter med amerikanerne, sier Alexander Sjöberg, og legger til:
– Det har ikke akkurat vært pent. Men nå kommer det en ny administrasjon i USA, og Kina kan faktisk være interessert i å starte dialogen på nytt. Stabilitet er et nøkkelord for Beijing, ikke minst av økonomiske hensyn.
3) Trumps ukonvensjonelle stil «kan noe» når det gjelder Kina.
– Mange analytikere i den vestlige verden i dag er enige om at man må sette hardt mot hardt hvis man vil at Xi og hans folk skal lytte. Det må man si at Trump har gjort – og uansett om man kan like mannen eller ikke, må man bare innrømme at det har hatt en effekt, konkluderer Sjöberg.
Sentrale spørsmål
Samme Sjöberg tviler imidlertid på at invitasjonen vil føre til en varig forbedring mellom de to landene.
Han spår at 2025 vil bli et skjellsettende år for forholdet mellom Kina og USA.
– Får vi en ny krise i Taiwanstredet? Vil USA og Kina finne felles grunnlag for handelspolitikk? Kan USA presse Kina til å redusere støtten til Russland, og dermed indirekte krigen i Ukraina? spør han.
Interessante spørsmål, og like så interessant: Hvordan skal Europa posisjonere seg i dette landskapet? Og hva med Norge?
Som kjent er ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) invitert av Trump til innsettelsesseremonien, og Norges ambassadør i USA, Anniken Huitfeldt (Ap), har ikke akkurat uttalt seg så fordelaktig om Trump, som hun for eksempel har kalt «autoritær og bøllete». Jeg må ærlig innrømme at jeg savner Jens Stoltenberg i norsk politikk.