Det er verken første eller siste gang vi blir vitne til ekstreme angrep begått i Allahs tjeneste. Angrepet i Bourbon Street i Louisiana var en ren massakre der dødstallet torsdag er steget til 15, mens flere titalls er skadd – noen av dem livstruende.
På sin offisielle X-konto skriver statsadvokat Liz Murrill ved Louisiana Department of Justice at delstaten har dødsstraff og ikke er redde for å bruke den.
Terroristen som kjørte bilen inn i menneskemengden, 42 år gamle Shamsud-Din Jabbar, var amerikansk statsborger fra Texas og militærveteran, er allerede død etter en skuddveksling med politiet, men det er på det rene at han kom fra en flokk. FBI etterforsker angrepet som en terrorhandling.
The Guardian har oppsummert hva som vites om terrorangrepet så langt.
Han skjøt også med en rifle fra lastebilen mens han hadde på seg kroppsrustning i tillegg til hjelm, ifølge en pressemelding fra politiet, og flagget til den islamske staten (Isis) var montert på et rør bakerst på kjøretøyet. Han utvekslet skudd med flere politifolk – og såret to av dem – og ble skutt og drept av tjenestemennene.
Omtrent 30 minutter etter at Jabbar ble skutt og drept, fant etterforskerne en rørbombe med spiker og mistenkte C4-eksplosiver inne i en kjølekasse etterlatt nær politipatruljebiler på hjørnet av Bourbon- og Orleans-gatene, omtrent tre kvartaler fra der angrepet endte.
Ifølge pressemeldingen viste opptak fra overvåkingskamera at tre menn og en kvinne plantet den enheten. Men CNN rapporterte senere at etterforskere senere har utelukket at disse personene har noe med plasseringen av eksplosivene å gjøre.
En annen slik enhet ble funnet omtrent et kvartal unna der den første ble funnet. Etterforskere oppdaget en tredje slik mulig enhet i en lilla koffert nær hjørnet av North Rampart Street og Esplanade Avenue, mot den øvre grensen av det franske kvarteret.
To av disse enhetene ble bekreftet som rørbomber skjult i kjølere og ble koblet til ekstern detonasjon, heter det i pressemeldingen. Etterforskerne oppdaget en tilsvarende fjernkontroll i Jabbars lastebil, som også hadde murerbøtter som inneholdt klar væske i samsvar med eksplosiver i lastebilen.
På overvåkingsbildene som florerer i sosiale medier ser man det åpenbare: Politiet var raske med å dekke til IS-flagget på bilen.
Magdeburg
Ved inngangen til julen var det et tilsvarende bilangrep i den tyske byen Magdeburg. En stor folkemengde var samlet på det lokale julemarkedet da psykiateren Taleb al-Abdulmohsen kjørte en leiebil i stor hastighet inn i markedet, drepte fem og skadet over 200 andre. I mediene ble det slått stort opp at den saudiarabiske mannen var islamkritiker. Daily Mails gjennomgang av mannens aktiviteter i sosiale medier viser at han var islamkritiker, i tillegg til å kaste seg over enhver form for ekstremisme han kunne oppdrive.
Men lite om Dr Taleb Al-Abdulmohsen, 50, var helt som det så ut til.
Alene i leiligheten hans i første etasje i den tyske middelalderbyen Bernburg, forsvant hans patina av respektabilitet like raskt som hans klare smil.
Der, bak lukkede persienner, jobbet han til langt ut på natt på datamaskinen sin, og hans «kaleidoskop av paranoide synspunkter» fant urovekkende uttrykk på nettet.
Noen av tweetene hans var glødende, og med et Tyskland som slet med å forstå fredagens slakt i Magdeburg, skremmende profetiske.
«Hvis Tyskland vil ha krig, skal vi ha det», skrev han i august. «Hvis Tyskland vil drepe oss, vil vi slakte dem, dø eller stolt gå i fengsel… Tyskland vil betale prisen.»
Motivet til al-Abdulmohsen er ennå ikke kjent. Men hatet hans var like tydelig som hos andre terrorister, helt uavhengig av hva motivasjonen måtte være. Angrepet så likt ut, ofrene så like vestlige ut, den islamske oppveksten så lik ut.
Den islamist-terroristiske sektoren
Hans-Jakob Schindler, ekstremisme- og terrorekspert fra Counter Extremism Project, uttalte seg til tyske medier etter angrepet, og han påpekte det som tilsynelatende er enklere for mannen i gata å registrere enn det er for politikere og mediefolk:
Schindler klassifiserte den generelle sikkerhetssituasjonen i Tyskland som «spent» siden Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober 2023. «Det som har kommet er Midtøsten-konflikten, som radikaliserer folk […] igjen og igjen», sier terroreksperten. «Den islamist-terroristiske sektoren føler at den er på vei mot seier her, og det kan være grunnen til at enda flere er motiverte.»
Det er økt sikkerhetsrisiko ikke bare på julemarkeder, men ved alle store arrangementer med folkemengder. Hvis alt er bra og sperret av, som ved EM, ville slike arrangementer også vært trygge i Tyskland. «Hvis konseptet er riktig», understreket Schindler.
Det er som en venn skrev på Facebook: «Terroristens mål er å skremme, forvirre og oppløse tillit. Mens vi sitter og diskuterer motivet. Mannen er fra Saudi-Arabia og har meiet ned mennesker på et julemarked. Vi må slutte å spille med.»
Årvåkenhet
Fra Institutt for samfunnsforskning het det i 2017 at «I prosjektet Disruption, Social Capital and Resilience. A Longitudinal and Comparative Approach har forskere fra Norge, Finland, Spania, Frankrike og USA undersøkt hvordan terror og terrortrusler påvirker frykten og tilliten i samfunnet. Ved hjelp av flere store spørreundersøkelser fra perioden 2015 til 2017 kan vi si noe om forskjeller og likheter mellom disse landene i hvordan de reagerer på terrortrusler.»
Instituttet fant at det er forskjeller mellom hvordan franskmenn og nordmenn reagerer på terror, og tilla nordmenn å være «preget av rasjonalitet, tillit og lav frykt».
Det dveles derimot ikke ved at den franske frykten også er rasjonell. Folk flest klarer å forstå hva de ser: Den høyreekstreme terroren er langt mer uvanlig enn den islamske terroren, og frykten for førstnevnte kan forstås å være lav nettopp grunnet den lave forekomsten, mens frykten for den islamske terrorfaren er rasjonell fordi forekomsten er mye hyppigere.
I Norge lever fortsatt ideen om at den høyreekstreme trusselen er større enn den islamistiske i landets medier og politiske sfære, til tross for at forskningsmiljøene er klokkeklare på at sistnevnte er størst og mest dødelig. Og folk flest er årvåkne nok til å se hva som foregår og hvilken fare som er størst. Årvåkenheten er registrerbar. Den vises ganske enkelt på meningsmålingene der Frp er blitt landets største parti. De aktivistene som er ekspertvasket gjennom utdanningsløpet og som gis definisjonsmakt både i akademia, politikken og mediene taper terreng. Folk vil ha ærlighet.
Gaza som terrorutløser
Australske Sky News har en ganske annen tilnærming til nyttårsangrepet i New Orleans enn hva hjemlige medier har. De spør enkelt og greit om vi bevitner et globalt intifada, og trekker i likhet med Schindler klare linjer mellom Hamas-aktivistene og terrorangrepet.
De er ikke alene om å tegne streker fra punkt til punkt. Petter Nesser, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), har også påpekt at Gaza kan være en inngang til terror:
Både på FFIs nettsider, opptak av presentasjoner og i ulike intervjuer, eksempelvis dette podcast-intervjuet med Agenda, påpeker Nesser at trusselen fra islamisme er størst, men den snakkes lite om. Dette er hva jeg har notert ned etter å ha lyttet til sistnevnte intervju med Nesser.
– I Storbritannia er islamistene etablert og har en frihavn. Entreprenører bosatt i Europa, har fått asyl som politisk forfulgte. Mobilisering av europeisk jihadisme. Islam for UK-nettverket, med underavdelinger i Tyskland, Frankrike, ble ikke tatt på alvor i europeiske medier. Spilte på humor. Sosialiserte og utdannet nye jihadister. Profetens Umma i Norge.
– Terror i Europa siden 2014-17: Totalt 20-30 hendelser i året, inkludert planlagte angrep. 6.000 reiste for å tilslutte seg IS. Europeisk politikk var bakpå. Hvor mange terrorplott har vi nå?
– Hardere europeisk kontraterror, fokusert på jihadisme fram til 2018-19-tallet, hvor det blir fokus på høyreekstrem terrorisme. Mange avvergede terrorplott av høyreekstreme, men helt annet nivå enn hva man ser på jihadismen. Jihadismen var trusselen som aldri forsvant, men ingen snakker om lenger. Sammenliknbare data viser at jihadismen er en større, bedre organisert, dødeligere trussel, sammenliknende datasett.
– Høyreekstremismen har virkelig vært dominert av folk som har operert alene.
– Jihadismen er fortsatt en organisert trussel. Men det er et stort nettverk bak. Taktisk tilpasning. Rettferdiggjort ved å hevne profeten Muhammed.
Gaza: Raidkaliseringsfare? Mange er svært frustrert over Vestens rolle.
– Gaza og israelske intervensjoner inn mot palestinere er bakteppe for mye terror, angrepet i Toulouse 2012, Bataclan, knivangrepet i desember der kontaktnett i Frankrike henviste til Gaza. Det forsterker pågående trussel. Risiko for frustrerte unge med politisk engasjement kan bli lokket inn i ekstrem aktivitet, kjent mønster fra England. Fundamentalistiske grupper.
Dannes etter demonstasjoner?
– Gaza kan være en kognitiv åpning, umulig å være nøytral. De som er anti-vestlige får verdensbildet sitt bekreftet.
Kanskje mindre i Norge? Norge skiller seg ut, annerledes.
– Dette kan utvikle seg fort og ukontrollert.
Fort og ukontrollert eller snarere som gjennomført i både Tyskland og USA av terroristene: Fort og kontrollert – med en sterk, intendert drapsvilje.
Om man skal se en eneste positiv side av terrorens konsekvenser, må det være folks reaksjoner. De ser, de forstår hva de ser, og de bruker beina for å vise det ved å gå vekk fra partier som forfekter bagatellisering. Hvis politikerne ennå ikke evner å forstå hvordan Trump kunne vinne det amerikanske valget, bør de se på terroren.
Med velbegrunnet, rasjonell frykt for flere kommende angrep, ønskes folk flest et årvåkent år med noen kloke ord jeg leste i sosiale medier:
Tilgi – men glem aldri lærdommen bak det du tilga.
Mennesker vil i praksis på en eller annen måte alltid enten bygge deg opp eller bryte deg ned. Velg klokt – ut fra hvordan de handler, og ikke hva de sier.
(Forsidefoto: Magdeburg-terror fra YouTube)