Vi har en rekke ganger omtalt de problemer HRS har hatt med å få spredt våre artikler på nettet, senest ved Julie Dahles artikkel av 10.01.25.
Selv om vi primært ønsker å få våre faste lesere til å gå direkte inn på vår egen nettside har det alltid vært et stort antall lesere som holder seg orientert om hva som skjer gjennom Facebook, der Rights.no har 27.000 følgere og Hege Storhaug alene har 46.000 følgere. Med et slikt antall følgere er det åpenbart at Facebook etterhvert ble det sted der vi fant flest lesere. Det ble til tider så mange som gikk inn på våre saker at Facebook knelte.
Vår suksess kunne måles fra dag til dag gjennom nettstedet StoryBoard. Her kunne vi følge med på hvor mange lesere som «likte» eller delte våre artikler på nettet. Og sammen med Document lå vi nesten alltid blant 10 på topp. Ofte lå vi også øverst på statistikken, langt foran etablerte medier som NRK, VG og Aftenposten.
I 2021 havnet våre tre faste skribenter – Julie Dahle, Rita Karlsen og Hege Storhaug – på 1. 2. og 6. plass av de journalistene som hadde flest delte artikler på nettet.
Hvor lenge var Adam i Paradis?
Selv med suksessen i 2021 hadde vi merket at stadig færre leste oss på nettet. Med det antall følgere vi hadde på Facebook var det et mysterium hvorfor enkelte artikler kun fikk noen titalls «likes». Vi forsto ganske raskt hvorfor det skjedde. Ansvaret lå hos Faktisk.no.
Faktisk.no eies av Dagbladet, VG, NRK, TV2 Polaris Media og Amedia og har som formål å
«motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter».
Og der var det åpenbart noen som hadde oppdaget vår suksess og ønsket å gjøre noe med det.
Å bli faktasjekket av Faktisk har vi aldri hatt noe imot. Snarere tvert imot – vi har alltid hatt gode kilder når vi omtaler ting våre lesere kan ha interesse av. Og hvis Faktisk skulle finne noe å henge seg opp gir det gjerne godt stoff til en ny artikkel.
Som eksempler på dette må nevnes da vi siterte to svenske politikere fra Sverigedemokratene som mente at den svenske sosialdemokratiske regjeringen hadde foretatt en lovendring som kunne tolkes som at en date på tinder var tilstrekkelig til å gi oppholdstillatelse grunnet familiegjenforening for homofile menn.
Etter at Faktisk hadde kontaktet den svenske statsråden fra Sosialdemokratene som hadde ansvar for saken ble artikkelen funnet «Faktisk helt feil». At en fra Sosialdemokratene uttalte dette var selvsagt gitt – det hadde vært direkte oppsiktsvekkende om noen fra Sosialdemokratene hadde vært enige i kritikk fra sin politiske hovedmotstander, Sverigedemokratene, noe vi ga klart uttrykk for i vår artikkel den 24.06.21.
For ikke å snakke om da Faktisk stemplet vår artikkel av 24.05.24 der vi skrev at befolkningen i Gaza selv hadde valgt Hamas ved valget i 2006. Faktisk konkluderte med at dette var «Faktisk helt feil» fordi det var ikke de samme som bodde Gaza i 2006 som i 2024 – noen hadde jo avgått ved døden og nye var blitt født.
Eller da vi den 03.01.25 la ut en artikkel om en ung jødisk mann som på nyttårsaften skulle kjøpe en pølse på Narvesen i Bergen og ble brutalt kastet ut av en palestinsk ansatt fordi han var jøde. Artikkelen ble umiddelbart slettet fra Facebook fordi «den brøt standarden for spam». Vi lenker ikke til den da det kan medføre at Faktisk ikke aksepterer at denne artikkelen spres på Facebook. Søk den opp selv på vår hjemmeside.
Ansvaret
Vi kan selvsagt ikke vite hvem som har lagt inn en sperre slik at artikler om antisemittisme i Bergen anses som spam, men at det er Faktisk som har ansvaret kan det være liten tvil om. Dersom man leter litt på Faktisk sin hjemmeside der samarbeidet med Meta omtales, finner vi følgende avsnitt:
Det å bekjempe feilinformasjon er et problem i stadig utvikling, og Meta kan ikke gjøre det alene. Vi bruker uavhengige faktasjekkere for å gjennomgå og vurdere nøyaktigheten til hendelser via original journalistikk, som kan inkludere intervju av hovedkilder, gjennomgang av offentlige data og å foreta analyser av medier, inkludert bilder og video.
Hver gang en faktasjekker vurderer innhold som falskt på plattformene våre, vil vi redusere distribusjonen av innholdet betraktelig slik at færre personer ser det, merke det og varsle personer som prøver å dele det. Faktasjekkere fjerner ikke innhold, kontoer eller sider fra appene våre. Vi (dvs. Faktisk – vår anm.) fjerner innhold som bryter standardene våre, som er atskilt fra programmene våre for faktasjekk.
Så da vet vi det. Faktasjekkerne ansatt av Faktisk er de som gjør at våre artikler som legges ut på Facebook blir usynlige for de som har merket HRS som «favoritt», mens det er Faktisk selv som fjerner artikler som de mener bryter Faktisk sine standarder.
Videre har vi notert oss at å påpeke antisemittisme hos Narvesen i Bergen ikke er i samsvar med Faktisk sine standarder.
Med andre ord – Faktisk, som er eid av de fleste store norske mediehus – støtter antisemittisme.
Men så kom Trump…
Trump uttalte nylig på en pressekonferanse at under hans forrige periode ville alle kjempe mot ham, nå vil alle bli venn med ham.
Dette inkluderer eieren av Meta/Facebook – Mark Zuckerberg – som nylig har besluttet å stoppe forhåndssensur på Meta sine plattformer, herunder Facebook.
Den 07.01.25 uttalte Zuckerberg til CNN:
Fact checkers have been too politically biased and have destroyed more trust than they’ve created,” Zuckerberg said in a video announcing the new policy Tuesday. “What started as a movement to be more inclusive has increasingly been used to shut down opinions and shut out people with different ideas, and it’s gone too far.
Vi i HRS og andre medier som i flere år har blitt rammet av manglende synlighet på nettet har ikke kunnet gjøre noe med dette. Facebook er et privateiet selskap og selv om vi kan være dundrende uenig i den policy de har hatt, så har vi måttet respektere den. Overfor et privateid selskap nytter det ikke å påberope seg Grunnlovens §100 om full ytringsfrihet. Enten aksepterer man Facebooks regler for hva som kan legges ut, eller så får man gå et annet sted.
Zuckerbergs nye policy har fått alle røde lamper til å blinke hos den politiske venstresiden, herunder i Regjeringen. Klassekampen intervjuet nylig vår kulturminister (for øvrig Aps 3. kulturminister med pakistansk opphav etter Abid Raja og Hadia Tajik), Lubna Jaffrey, som siteres på følgende (betalingsmur):
Mark Zuckerberg kan se langt etter å eksportere Metas nye regelverk til Norge, lover kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende at en norsk statsråd vil bekjempe en policyendring i et privat, amerikansk selskap når endringen er i samsvar med Grunnlovens §100 om full ytringsfrihet og forbud mot forhåndssensur.
Anonyme personers makt
Hvis vi forstår Mark Zuckerberg rett så vil sensur av innlegg på Facebook bli avviklet i USA straks Trump har inntatt Det hvite hus. Han har dessuten uttalt at det også vil skje i øvrige land etter hvert.
Men i Europa møter Zuckerberg et problem. Byråkratene i EU har utferdiget noe som kalles Digital Services Act som trådte i kraft i november 2022 og som etter hvert vil bli inkorporert i norsk lov i henhold til EØS-avtalen.
Medietilsynet beskriver denne forordningen slik:
De største internettplattformene pålegges å gjøre risikovurderinger for hvordan tjenesten negativt innvirker på fire ulike områder: Spredning av ulovlig innhold, effekter for grunnleggende rettigheter som personvernet og ytringsfriheten, herunder informasjonsfriheten og pressefriheten. I tillegg skal det gjøres risikovurderinger om valgmanipulasjon, uønsket påvirkning av den offentlige samtalen, og av brukernes fysiske og psykiske helse. Det legges særlig vekt på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og mot å utnytte barns sårbarheter for å utvikle avhengighet. DSA stiller krav til hvordan tilbyderne skal redusere risikoene.
Umiddelbart fremstår ikke dette som veldig kontroversielt, rent bortsett fra at det skal sitte noen anonyme personer et eller annet sted for å vurdere hva som er «uønsket påvirkning av den offentlige samtalen». Om Zuckerberg og Meta vil ta et oppgjør med EU om denne forordningen vil bare tiden vise.
For HRS kan det knapt bli verre enn det er, slik at vi har håp om at alle endringer er til det bedre. Om vi når tidligere tiders høyder der artikler på Rights konkurrerte med Document om ligge øverst på listen over de som ble delt av våre trofaste lesere på sosiale medier skal vel godt gjøres.
Uansett – dersom våre lesere synes det er lenge siden noen av våre artikler dukker opp i feeden på Facebook så er det bare å gå direkte inn på vår nettside. Vi setter vår stolthet i at dere alltid vil finne artikler av interesse på www.rights.no.