Innvandring

Europas hovedstad smuldrer opp foran øyene våre

Da president Donald Trump sammenlignet Brussel i Belgia med et "shit hole" i 2016, vakte uttalelsen oppsikt, spesielt i Europa. Uttalelsen ble møtt med en blanding av forakt, uvitenhet og virkelighetsfornektelse. I dag kan man si at balkaniseringen av Brussel har tiltatt i styrke. Det er krise både økonomisk og i forhold til kriminalitet grunnet en mer eller mindre ukontrollert innvandring fra det utvidede Midtøsten.

Trump: «Brussel? Det er som å leve i et shit hole!» Dette sa Donald Trump til Fox Buisness Network i 2016, og selvsagt ble det en viss oppstandelse hos eliten i EU-unionen. Tross alt er Brussel EUs utstillingsvindu som hovedstad for unionen.

«Det er ingen assimilering… Du drar til Brussel, jeg var i Brussel for lenge siden, for tjue år siden, så vakkert, og alt var så vakkert. Det er som å leve i et helvete akkurat nå», sa Trump og pekte på at deler av befolkningen ønsker å leve under sharia.

Uttalelsene kom i forbindelse med diskusjoner om innvandring og sikkerhet, og Trump pekte på den høye lovløse migrasjonen til byen. I dag kan man si at Trumps påstand holder vann og mer til.

Kriminalitetstallene øker overalt i Brussel, spesielt i et område i søkelyset for de hyppige skytingene: Brussels midtsone (Saint-Gilles, Forest, Anderlecht). Mellom 2022 og 2023, noterer avisen L’Echo, økte ran og utpressing med 23 prosent, ran uten våpen med 34 prosent, lommetyverier med 27 prosent og væpnede ran med svimlende 53 prosent. Dette området er hjemmet til fem av Brussels 15 «hot spots» for narkotikasmugling. Disse hot spots er faktisk så «hot» at selv politiet nøler med å gå dit.

Svart kriminalitet

Brussels midtsone lider derfor ikke overraskende av en alvorlig mangel på politifolk — 20 prosent av stillingene forblir ubesatt — hovedsakelig på grunn av store rekrutteringsvansker, som for eksempel på grunn av kriminalitet, som igjen, ikke overraskende, skremmer bort søkere. Snakker vi om Mexico City? Nei, bare Brussel.

I 2023 etterlot gjengrelaterte skytinger 7 døde og 131 sårede. «Kanskje det skjer noe i Brussel. Det er en hypotese vi kan legge frem», foreslo statsadvokatembetet forsiktig. «Brussel er et stort bysentrum, som derfor tiltrekker seg folk og ikke har den mest effektive politistrukturen. Det er den eneste byen i verden med seks politistyrker og det føderale politiet, noe som ikke er noen garanti for god ledelse. Spredning av ressurser gjør sikkerheten kostbar» – og ikke-eksisterende.

Kriminologer har understreket at denne statistikken ikke er tilstrekkelig til å beskrive kriminalitetssituasjonen i Brussel. Det er viktig, advarer Vincent Seron, kriminolog ved Universitetet i Liège, og Dieter Burssens, kriminolog ved Belgias nasjonale institutt for kriminalitet og kriminologi, å ta hensyn til mørketallene innen kriminalitet: Ikke all kriminaliteten på bakken reflekteres i de offisielle kriminalitetsstatistikkene. Folk opplever rett og slett at det ikke nytter å anmelde kriminalitet. Det er en resignasjon i befolkningen. Hver mann står alene og gjør sitt beste for å beskytte seg selv.

Konkurs

Brussels økonomiske situasjon er også alarmerende. Statsgjelden i Brussel-hovedstadsregionen har økt på bare seks år fra 3,4 milliarder euro  i 2018 til 14,5 milliarder euro i 2024. I 2024 utgjorde den regionale regjeringens inntekter 5,69 milliarder euro, mens utgiftene nådde 6,99 milliarder euro – et underskudd på mer enn 20 %. I tillegg, mellom 2017 og 2022, vokste den regionale regjeringens utgifter med 17,4 prosent, langt over inntektsøkningen. For øyeblikket forventes dets konsoliderte bruttogjeld å vokse fra € 14,5 milliarder i 2024 til omtrent € 22 milliarder i 2029, med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 8,83 prosent. Denne økningen utgjør en stor utfordring, som potensielt kan føre til en «snøballeffekt», forsterket av en mulig renteoppgang. Hovedstadsregionen Brussel er, kort sagt, konkurs, rapporterer Gatestone Institute.

I løpet av forrige valgperiode økte Brussel-hovedstadsregionens personalkostnader med nesten 50 %, fra 1,2 milliarder euro til 1,8 milliarder euro. Denne statistikken er ikke tilgjengelig fra myndighetenes side. Det var den flamske liberale politikeren Frédéric De Gucht, som avslørte dem. «I løpet av de siste fem årene», uttalte han i et intervju med avisen De Standaard , «har antallet embetsmenn i Brussel økt med nesten 34 prosent».

Ett av de mest avslørende problemene, forklarer Lode Goukens, doktorgradsstudent ved Free University of Brussels, er STIB, den lokale kollektivtransportoperatøren i Brussel. Etter press  fra Groen og Ecolo — to ytre venstre miljøvernpartier i regionregjeringen i Brussel — har antallet STIBs ansatte økt fra 8.798 i 2018 til 10.407 ved utgangen av 2023. Samtidig har antallet passasjerer falt.

Hovedstadsregionen Brussel vil måtte stole på inngripen fra Belgias føderale regjering for å sikre finansieringen. «Vi trenger noen andre til å undertegne lånene våre med oss», innrømmet Frédéric De Gucht, som er kandidat til presidentskapet i det liberale VLD-partiet. Det er nå uunngåelig at den regionale regjeringen vil bli satt under tilsyn av den føderale regjeringen, grunnet gjeldstyngden.

Migrantsunami

Belgia mottok i 2024 over 3.200 asylsøknader bare fra palestinere – som representerer rundt halvparten av alle palestinske asylsøknader i EU – og totalt 40.000 asylsøknader. Statssekretær for asyl og migrasjon, Nicole de Moor, beskriver den situasjonen som «verken normal eller holdbar». Mange av disse asylsøkerne har allerede fått asyl andre steder, ofte i Hellas.

Ifølge tall sitert av Darya Safai, sentral i General Commission for Refugees and Stateless Persons (CGRA) får ni av ti asylsøkere opphold. Det er følgelig anklager om at CGRA praktiserer «kollektiv anerkjennelse» uten å vurdere individuelt om hver søker virkelig er i fare i sitt eget land.

Statssekretær Nicole de Moor benektet disse påstandene, men erkjente problemet med det høye antallet palestinske asylsøkere i Belgia, og at de allerede hadde blitt anerkjent andre steder i Europa. Likevel krever de å komme til Belgia: det garanterer dem mer enn noe annet land i Europa. Hun «håper» at EUs pakt om migrasjon og asyl bedre kan bidra til å distribuere disse søknadene på tvers av EUs medlemsland, inkludert Norge som EØS-land.

Siden valget 9. juni 2024, har hovedstadsregionen Brussel blitt pekt på for sin manglende evne til å danne en fungerende regjering. Uten å gå inn på detaljene i det belgiske institusjonelle nettet, forutsetter etablering av en regjering i Brussel et flertall i de to språkgruppene – fransktalende og nederlandsktalende – i det regionale parlamentet i Brussel-hovedstaden. Disse to gruppene er imidlertid ikke bare ute av stand til å komme til enighet seg imellom, men selv innenfor sine egne rekker er de nå ikke i stand til å oppnå flertall.

Islamsk infiltrering

Det er også verdt å merke seg rollen som islamister nå spiller i Brussel, enten i et eget politisk parti, eller gjennom infiltrering i andre venstreorienterte og ytre venstrepartier. Siden Hamas-angrepet i Israel 7. oktober 2023, har gatene og media i Brussel vært vitne til normaliseringen av islamistisk diskurs og jødehat – mindre og mindre skjult bak påskuddet om «kampen mot sionismen».

I 2016 var det registrert en muslimsk populasjon på 23 prosent i Brussel, men tallene er høyst usikre da man ikke registrerer folk på bakgrunn av religion. I 2005 ble det estimert en muslimsk befolkning på 25, 5 prosent. De fleste er marokkanere, syrere og irakere. I 2020 var det registrert 32,1 prosent av utenlandsk opprinnelse. Av disse var 14.7 prosent ikke-europeiske og 8,5 prosent var av afrikansk opprinnelse.

Det er særlig Det muslimske brorskapet som jobber aktivt i Belgia for den pågående islamiseringen.

Hovedillustrasjon: HRS