– Jeg synes det er bekymringsfullt at en mann med enorm tilgang til sosiale medier og store økonomiske ressurser går så direkte inn i indre forhold i andre land. Det er ikke slik det bør være mellom demokratier og allierte, svarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han mandag morgen fikk spørsmål om hvorvidt han frykter at «Musk og forsåvidt Trump vil blande seg inn i det norske valget» etter at Musk har uttrykt støtte til det tyske partiet Alternative für Deutschland.
Støre var på plass i NRKs studio mandag morgen, og hele Politisk kvarter var viet statsministeren og hans planer for det kommende året, «både politisk og for hans egen del», slik programlederen formulerte det.
Og en påstått optimistisk statsminister snakket i vei som om krisen Arbeiderpartiet står i mest er som en parentes å regne før et forventet comeback mot høstens valg.
– Ta avstand
Det er likevel grunn til å anta at Støres påtatte optimisme neppe vil finne klangbunn hos landets velgere. Særskilt er fordømmelsen av Trumps støttespiller Elon Musk elendig timet av Støre, etter at Musk de siste dagene har løftet groomingskandalen i Storbritannia og eksplisitt kritisert sittende statsminister Keir Starmer fra Labour.
Støre gikk da også lenger enn å fordømme Musk på Aps egne vegne. Han forventet at alle norske partier vil gjøre det samme dersom Musk uttaler seg om norsk politikk slik han eksplisitt har gjort om tysk, engelsk og italiensk politikk.
– Skulle vi se det i Norge, så håper jeg og går ut fra at et samlet norsk politisk miljø vil advare og ta avstand fra det, sa Støre.
– Jeg syns det er bekymringsfullt at en mann med enorm tilgang til sosiale medier og store økonomiske ressurser går så direkte inn i indre forhold i andre land. Det er ikke slik det bør være mellom demokratier og allierte,
Det er ikke bare hos norske velgere Støre ikke finner klangbunn. Som Nettavisen påpeker: Støres Elon Musk-kritikk går verden rundt.
Venstreside uten bakkekontakt
At store nyhetsbyråer, som Reuters, gjengis av medier over hele kloden, setter virkelig Norge og Støres Musk-kritikk på kartet. Men utslaget er neppe det Støre forventer. Det evige fokuset på «ytre høyre» og sågar på høyreekstremisme er allerede i ferd med å gi rekyl – og en fortjent sådan.
The Free Press skriver under overskriften Den største forbrytelsen – og tilsløringen – i fredstid i britisk historie hva som er i ferd med å skje. Ingressen oppsummerer: «Serievoldtekter av tusenvis av engelske jenter pågikk i mange år. Få i maktposisjoner brydde seg. Så begynte Elon Musk å tvitre.»
Britiske regjeringer, både konservative og Labour, håpet at de hadde begravd historien etter noen symbolske rettsforfølgelser på 2010-tallet. Og det så ut som de hadde lyktes – helt til Elon Musk leste noen av rettspapirene og twitret sin avsky og forvirring på X over det nye året.
Storbritannia står nå til skamme foran verden. Offentlighetens undertrykte vrede bobler til overflaten i begjæringer, oppfordringer om en offentlig etterforskning og krav om ansvarlighet.
Skandalen er allerede i ferd med å omforme britisk politikk. Det handler ikke bare om forbrytelsenes avskyelige natur. Det er at alle nivåer i det britiske systemet er involvert i dekningen.
Man må nesten være innelukket i venstresidens meningsboble for ikke å forstå at det er saker som denne skandalen folk reagerer på, og som påfølgende gjør at venstresiden i politikken taper terreng. Når selv det å mene at neddyssingen av grove overgrep mot samfunnets svakeste – barn fra ressurssvake hjem ofres på multikulturalismens antirasistiske alter – anses som «ytre høyre», da har venstresiden mistet enhver kontakt med både folks virkelighet og med generell anstendighet.
Det er i dette landskapet Støres fordømmelse av Musk vekker global oppmerksomhet. Støre forregner seg, men det er han ikke alene om.
Opposisjon
Det er ikke bare Arbeiderpartiet som er akterutseilt. Det samme er medienes meningselite. Vi skal ikke lenger tilbake enn et døgn for å finne en analyse av samtiden som er like skivebom som den analysen Støre ga i Politisk kvarter. VGs kommentator og debattredaktør Hans Petter Sjøli skrev at Ytre høyre er tidsåndens flaggskip.
Høyre-politiker Simen Sandelien kommenterte godt på Facebook.
Nå er «ytre høyre» blitt mainstream, hevder kommentator og debattredaktør i VG Hans Petter Sjøli med sin sedvanlige skepsis til alt som ikke befinner seg mellom venstresiden i Høyre og høyresiden i Ap.
På en måte har han rett. Det er utvilsomt de politiske motkreftene til de siste tiårs utskeielser som nå har vind i seilene og representerer tidsånden. Det er utvilsomt riktig at både Ole Asbjørn Ness, Danby Choi, Elon Musk og Nerdrum-familien er de som på hvert sitt område fremstår å være de mest interessante stemmene.
Men de representerer ikke «ytre høyre». De representerer politisk opposisjon til noen rådende og samfunnsmessig destruktive dogmer. Og Ole Asbjørn Ness er ikke «mest kjent som ubehøvlet debattant på sosiale medier». Når Sjøli hevder dette, sier det svært mye om hva som farger hans verdensbilde.
Ness er mannen bak innvandringsregnskapet i Finansavisen som han skrev sammen med Kjell Erik Eilertsen. Ness er siviløkonom og forfatter, har skrevet tre romaner og har vunnet Tarjei Vesaas debutantpris. Ness er også en hysterisk morsom stand-up komiker. Politisk har Ness selv sagt at han har stemt både Sp og FrP. Da er det ingen grunn til å bruke merkelapper. Og podcasten til Ness har virkelig vært høstens store fenomen, med svært interessante og opplysende samtaler med folk over hele det politiske spektrum.
Det som kanskje er mest interessant er hvordan VG, som helt siden etterkrigstiden har hatt et rykte for å kjenne tidsånden godt på pulsen, nå virker å være så akterutseilt.
Nettopp. Å opponere mot ideologisk virkelighetsfjernhet er ikke «ytre høyre». Sandelien oppsummerer det best med denne setningen: «De representerer politisk opposisjon til noen rådende og samfunnsmessig destruktive dogmer.»
Det skal dog sies at Støres uttalelser inneholder mer enn sverting. Uttalelsene vitner også om en helt egen vilje til dobbeltmoral.
Ingenting lært
– Jeg synes det er bekymringsfullt at en mann med enorm tilgang til sosiale medier og store økonomiske ressurser går så direkte inn i indre forhold i andre land. Det er ikke slik det bør være mellom demokratier og allierte, sa altså Støre.
Det er verdt å dvele over, ikke minst med tanke på hvor ivrig den sittende regjeringen har posisjonert seg mot USAs påtroppende president Donald Trump og hvordan den venstrevridde pressen har blandet seg inn i USAs valg. Det er ingen hemmelighet at venstresiden har et svært så selektivt forhold til ytringsfrihet. Ytringsfriheten skal helst gjelde utelukkende for de ytringene de framsetter selv.
Vi påpekte det for fire år siden da Joe Biden var nyvalgt. USA-bråket bør lære norske politikere om fremmedgjøring av eget folk, skrev vi.
Tilbakevendende tøv og moralisme
Når splittelsen blant amerikanere er dypere enn noen sinne, er det ikke fordi amerikanere er mer henfalne til konspirasjonsteorier enn hva nordmenn er. Splittelsen har bakgrunn i sosiale forskjeller som har utviklet seg over flere tiår, og en politisk ledelse som i likhet med venstresiden i Norge, er kua som har glemt at den har vært kalv.
Med Biden kommer både polertheten og tøvet tilbake. Mens millioner over hele kloden strikket rosa pussy-luer og skrek i avsky mot Trump, vil Bidens uanstendige snusing i ungpikehår og åpenbare rasisme aldri avstedkomme noe offentlig engasjement eller fakkeltog.
Tøvet er allerede ettertrykkelig etablert. For mens Twitter med rette kan fjerne direkte oppfordringer til vold, kan tech-giganten også fjerne ytringsmuligheten totalt – også for den sittende presidenten. Når de har gitt presidenten totalforbud på livstid er det dypt problematisk, og bør være det også for alle som mener det er deilig å slippe tweetene til Trump.
At tweetene hans i forkant av og under stormingen av Capitol Hill var politisk uforsvarlige bør det ikke reises tvil om. Men at han oppfordret til statskupp er å dra tolkningen særdeles langt. Selv om mange ser ut til å mene at han gjorde nettopp det, så er det ikke belegg for å hevde at det var det han mente. Det er ikke det han skrev, men det mange tolker at han skrev.
Det som er helt sikkert er at den moralske begrunnelsen Twitter har gitt for å utestenge president Trump på livstid, er direkte i konflikt med prinsippet om ytringsfrihet i et demokrati. For Twitters begrunnelse for utestenging er nettopp hva folk kan komme til å tolke ut av det Trump skriver. Dette er langt skumlere enn at en høyreekstrem karnevalsklubb slippes inn i kongressbygningen. Sistnevnte er tragisk, men kan forebygges ved adekvat vakthold. Førstnevnte er starten på et meningsdiktatur der Big Tech kan styre tilgangen på informasjon.
Det vil si – begynnelsen er det ikke. Under hele valgkampen har gigaplattformene Twitter og Facebook – godt støttet av de tradisjonelle mediene – hatt en klar politisk agenda der demokratene er det moralsk riktige alternativet. Det samme kan man se her hjemme. Alternative medier pålegges brems i sosiale medier og saker merkes som “feil”, “falske” eller “villedende”, samtidig som begrunnelsene ofte er søkte.
For mange oppleves både sensur og advarsler som en merkelapp på at opplevelsene de har, ikke valideres. Å stemples som moralsk forkastelig, enten som “deplorables” eller det mer hjemlige “sammensurium”, har motsatt effekt av å forebygge feilinformasjon. Effekten er økt fremmedgjøring av folk som allerede føler seg overkjørt av moralisme.
Men Støre har ingenting lært. Han fortsetter å moralisere – og fordømme – den som har gjort ytringene usensurerte igjen. Hva han selv bidrar med av maktbruk synes han ikke å reflektere over, i alle fall ikke åpent.
Geopolitisk sjakk
At verden er et enda mer polarisert sted enn for fire år siden er det liten tvil om, men verden er i tillegg et farligere sted, et sted der kriger utspiller seg både i Europa og i Midtøsten. Her hjemme preges både hverdag og framtid av henholdsvis hybridkrig og propagandakrig. Regjeringen Støre har visst å posisjonere seg på dårligst tenkelige måte for Norges del, og Støres ord om hva allierte bør og ikke bør foreta seg har sannelig et bakteppe som får uttalelsene til å klinge hult.
Vi har i en rekke saker belyst hvordan Norges utenrikspolitikk under regjeringen Støre har vakt oppsikt utover landegrensene. Det er ingen overdrivelse å si at regjeringen har spilt geopolitisk sjakk og gjort sitt ytterste for å endre fremtidens politiske identitet til Norge. Den 28. mai trådte regjeringen Støres anerkjennelse av Palestina offisielt i kraft, og den propalestinske velviljen har vært rådende helt siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Sist i rekken av avgjørelser som får USA – inkludert Demokratene – til å anse Norge som radikalt, er at Norge som eneste vestlige land har gått inn for å nekte Israel våpen.
I en verden med skrikende behov for realpolitikk velger Støre likevel å uttale seg med en verdensanskuelse der realiteter settes på hodet. Som det sto i et kommentarfelt under en av våre artikler: «Det viktigste i politikken virker å være skyve skylden over på alle andre, ikke først og fremst gjøre noe med de problemer som har oppstått. Vi ser nå et resultat av de lavere forventningers rasisme, der krav stilles kun til de man forventer skulle kunne oppfylle kravene. Vi ser det også i storpolitikken. EU, FN m.fl stiller krav til Israel, mens kravene til deres evige fiender nærmest glimrer med sitt fravær.»
I denne situasjonen er det nær politisk tragisk at Støre velger å gå så hardt ut mot Trump og Musk som han gjør – vel vitende om at kontaktene inn mot vår viktigste allierte USA er svært marginale med Anniken Huitfeldt plassert i Washington og antisemittisme institusjonalisert i utenrikspolitikken.
Men denne gangen har Støre forregnet seg – dessverre på Norges vegne.