For han står virkelig i en storm, Keir Starmer, idet han tillegges skylden for at overgrepene mot småjenter ned i 11-årsalderen, begått av hovedsakelig pakistanske menn, ble feiet under teppet.
Nylig har Elon Musk anklaget Starmer for å ha vært «medskyldig i voldtekten av Storbritannia» ved å unnlate å straffeforfølge visse grooming-gjenger under sin tid som DPP (Director of Public Prosecutions). Disse påstandene har ført til fornyet debatt om hvorvidt Starmer gjorde nok for å bekjempe slike overgrep, og den britiske grasrota gir Musk rett i at Starmer ikke gjorde nok.
Keir Starmer var DPP i Storbritannia fra 2008 til 2013, og kritiseres for at påtalemyndighetene under hans ledelse ikke reagerte raskt eller effektivt nok på rapporter om systematisk seksuell utnyttelse, spesielt i tilfeller som involverte britisk-pakistanske menn i nordlige byer.
Starmer har forsvart seg ved å peke på at han introduserte strategier for å forbedre straffeforfølgelse av overgrepssaker, inkludert etableringen av spesialiserte påtalegrupper for seksuelle overgrep. Likevel mener kritikere at disse tiltakene kom for sent, og at tidligere muligheter til å gripe inn ble oversett.
Nå øker presset på Starmer, og som The Independent skriver, ble det utløst av at Starmer støttet minister Jess Phillips avvisning av at innenriksdepartementet skulle lede en offentlig etterforskning av seksuell utnyttelse og grooming av barn i Oldham. Oldham er den seneste av en rekke byer der barn og unge har blitt systematisk seksuelt utnyttet av pakistanske gjenger.
Siden Musk la ut påstandene sine på X, har flere høyt profilerte personer, inkludert den fortsatt ferske Tory-lederen Kemi Badenoch også uttalt seg og bedt om en fullstendig granskning av seksuelle overgrep.
Grusomme detaljer
Vi skrev mandag at vår egen statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forregner seg når han fordømmer Elon Musk, og viste i den forbindelse til Den største forbrytelsen – og tilsløringen – i fredstid i britisk historie, en artikkel i The Free Press, om hva som er i ferd med å skje. Ingressen oppsummerer: «Serievoldtekter av tusenvis av engelske jenter pågikk i mange år. Få i maktposisjoner brydde seg. Så begynte Elon Musk å tvitre.»
I den samme artikkelen framkommer detaljer om groomingskandalen som er så hårreisende at de er vanskelige å ta innover seg.
I det lille antallet saker påtalemyndighetene til slutt brakte til retten, er detaljene redegjort for. Lidelsen beskrevet i rettspapirene er kvalmende å lese: Jentene ble dopet, slått, sodomisert, gjengvoldtatt, solgt og torturert.
En natt i Oldham i 2006, for eksempel, gikk en 12 år gammel jente ved navn «Sophie» inn på en politistasjon og rapporterte at hun nettopp hadde blitt misbrukt på en kirkegård av en mann ved navn «Ali». En kontorbetjent ba henne komme tilbake med en voksen når hun var edru. To menn forfulgte henne på politistasjonen. Sammen med en tredje voldtok de henne i bilen sin. Da de dumpet henne på gaten, spurte hun en mann ved navn Sarwar Ali om veibeskrivelse. Han tok henne med til hjemmet sitt, voldtok henne og ga henne penger for bussreise hjem. En mann ved navn Shakil Chowdhury stoppet med bilen sin og tilbød seg å ta henne med hjem. Han bortførte henne og tok henne med til et hus hvor han og fire andre menn voldtok henne gjentatte ganger.
Flere jenter ble drept. I Manchester i 2003 ble Victoria Agoglia gjentatte ganger dopet og voldtatt før hun ble gitt en dødelig dose heroin i en alder av 15. I Blackpool samme år forsvant 14 år gamle Charlene Downes – kroppen hennes ble aldri funnet.
I Telford groomet Azhar Ali Mehmood Lucy Lowe fra hun var 12 og gjorde henne gravid som 14-åring. Han brant henne levende i hennes eget hjem sammen med moren, hennes funksjonshemmede søster og hennes ufødte andre barn, også dette barnet var Mehmoods. Mehmood ble fengslet på livstid i 2001 for drap – ikke sexforbrytelser.
På X deler flere sine historier. Gjennomgående er det historier om hvordan politiet har lagt skylden på ofre som har kommet i håp om hjelp og å bli trodd. Gjennomgående er det svært unge ofre, og gjennomgående er de utsatt for overgrep av gjenger. Det var systematisk og det er systematisk. Og det foregår fortsatt, og det ligger der som et åpent blødende sår i samfunnet.
Ikke «ytre høyre»
Tidligere parlamentsmedlem Martin Daubney reagerer på det samme som mange andre: Keir Starmers selvforsvar er ikke av det lekreste slaget.
Starmer beskylder dem som ønsker en nasjonal granskning for å «løpe ytre høyres ærend».
Det er den samme unnskyldningsmanøveren vår egen statsminister har gjort seg kjent for; stempling av enhver som sier noe negativt om innvandrere – selv når det man sier er svært alvorlig og enormt viktig for vanlige borgeres liv og sikkerhet.
Nå er det ikke lenger «rasist» som er det mest populære stempelet, nå er det «ytre høyre» som er det flittigst brukte. Og det brukes tilsynelatende på alle som befinner seg utenfor en politisk korrekt, etablert meningsboble der ord er mye farligere enn handlinger.
Men de som voldtas, groomes, mishandles eller tar disse i forsvar gjør det selvsagt ikke fordi de er «ytre høyre». De gjør det fordi de ønsker rettferdighet, fordi de ønsker å reetablere sikkerhetsmekanismer for samfunnets svakeste.
Daubney er ikke alene om å gi Musk rett, det flommer over av historier på X, og for første gang på flere tiår klarer ofrenes stemmer å nå lenger ut enn stemmene fra toppen som forsøker å stilne dem ved stempling. Det er ikke et uttrykk for fascisme og hat, det er snarere et uttrykk for håp.
Tar ofrene
Når Keir Starmer nå står i stormen, er det ikke uten grunn – og han er ikke alene om å ha begått unnlatelsessynder. Mens innenriksdepartementet lenge fastholdt at granskingsrapporten ikke ville være av «offentlig interesse», valgte de i 2020 å offentliggjøre granskingen av hva som kjennetegner grooming-gjengene, etter massivt engasjement i den britiske befolkningen. Konklusjonene i rapporten rystet England, for departementet konkluderte med at hvite menn begår flest overgrep, og at det var umulig å finne bevis for at et «høyt organisert nasjonalt nettverk» utførte koordinerte seksuelle overgrep i forskjellige områder. Slik omtalte vi funnene den gang:
De grove, organiserte overgrepene mot unge, britiske jenter, inkludert groomingskandalene i Rotherham, Rochdale og Telford, hovedsakelig begått av menn av pakistansk opprinnelse, beviser ikke at det er «sammenhenger mellom etnisitet og denne formen for overgrep», skriver det britiske innenriksdepartementet.
(…) Til tross for at innvandrerne, og da hovedsakelig pakistanere, organiserte seg for seksuelt å utnytte sårbare jenter i alderen 13–17 år, er det altså hvite menn som er problemet, skal vi tro rapporten. Dette er enda et slag i ansiktet fra offentligheten mot jentene som fikk livet sitt ødelagt.
Noe har også endret seg til det enda mer nedslående på de britiske øyer, og nevnte Elon Musk var også involvert i å belyse dette i fjor høst: Jenter blir oppsøkt av politiet når de forteller om hva de har vært utsatt for.
Samantha Smith fra Telford i England stilte opp på TV og fortalte om en oppvekst der hun selv og tusenvis av andre småjenter ble ofre for grooming. Smith snakket om at overgriperne i all hovedsak var menn med opprinnelse fra Pakistan, og fortalte om hvordan politi og hjelpeapparat sviktet. Da hun kom hjem til Telford etter intervjuet, fikk hun politiet på døra. – De har ignorert ofrene i flere tiår, men sendte to offiserer hjem til meg fordi jeg beskrev virkeligheten i offentligheten, fortalte Smith i august i fjor.
Ytringsfriheten vil vinne
Når groomingskandalen kan ende med at Keir Starmer takker for seg, er det ganske enkelt fordi den venstreorienterte kulturradikale eliten ikke lenger er i stand til å forstå folk flest, og folk flest er i ferd med å slutte å håpe at eliten skal forstå. Da går de – og i og med at de ikke bare er folk, men flest, blir det samlet sett en stor flokk som går.
Da vi tirsdag skrev at Støre kommer til å merke rekylen av å uttale seg negativt om Musks utspill, begrunnet vi det slik: «I en verden med skrikende behov for realpolitikk velger Støre likevel å uttale seg med en verdensanskuelse der realiteter settes på hodet». Det er samme feil Starmer begår, men Starmer sitter i en enda verre knipe.
Med X som plattform for usensurerte ytringer opplever folk flest at de kan fortelle sine historier, i motsetning til hvordan ytringsklimaet og ytringsrommet har blitt innskrenket de seneste årene. Vi påpekte det samme i saken Det går en sti fra Rotherham UK til Springfield, Ohio USA.
Det er nettopp at hvert menneske, uansett posisjon, uansett status, kan komme med sin historie som er essensen i ytringsfriheten, og disse historiene bør vekke nysgjerrighet snarere enn fordømmelse. Hva med å lytte til hva folk sier, selv når de ikke har videoopptak eller tør å stå fram med fjeset sitt i nyhetene? Hva med å ta dem på alvor og forsøke å finne ut om det de sier er sant? Er ingenting lært av Rotherham og groomingskandalen?
Nå kommer også historiene om hvordan Keir Starmer ignorerte sin egen partifelle Jayne Senior da hun varslet om hvordan Labour konsekvent forsøkte å forhindre henne i å rette fokus mot groomingskandalens omfang. Hun ble mobbet og frosset ut av partifeller og Starmer skal ha ignorert det hele. På X legger Guy Dampier stadig ut utdrag fra Jayne Seniors bok Broken and Betrayed, der hun beskriver hva barn og unge ble utsatt for og hvordan myndighetene gjorde sitt beste for å dekke over det.
Når det i ettermiddag meldes om at Meta avslutter programmet for faktasjekking da Zuckerberg lover å gjenopprette ytringsfriheten på Facebook og Instagram, kan man forutse med all rimelig tyngde at ikke bare Labours Starmer står for fall, men en samlet venstreside som vil miste kontroll over hva folk skal få vite, tro og mene.