Meny

Finansiering

Kraftig vekst i AAP-mottakere på Ap/Sp-regjeringens vakt

"Rekordmange nordmenn mottar nå arbeidsavklaringspenger", kunne vi lese hos Nettavisen, hvilket ikke er sant. Men det som er et faktum er at antallet AAP-mottakere bare har vokst og vokst etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i 2021. – Jeg er bekymret over vekst i antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB. Som om veksten er en naturlov som det ikke er politisk mulig å gjøre noe med - i alle fall er det for sent å begynne når det snart er et nytt stortingsvalg.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Går vi til Navs statistikk er det ingen tvil om at utviklingen de siste årene ikke akkurat er optimistisk lesning. Utviklingen ser slik ut:

Som vi ser var det ingen rekord i fjor, slik Nettavisen hevder, da 158.539 personer var på AAP, men utviklingen går utvilsomt feil feil. Det har den gjort siden drittåret 2020, da Covid-19 slo til i Norge. Men mer bekymringsfullt er det at veksten bare har fortsatt å vokse etter at Støre-regjeringen inntok regjeringskontorene. Og det for en «arbeiderparti-ledet» regjering.

I desember 2021 var 132.639 på AAP, året etter var det vokst med nesten 7.000 til 139.491, med ny vekst for 2023 på ca. 9.500 til 149.080 og ca. samme vekst for 2024 til 158.539 AAP-mottakere. I prosent har veksten vært henholdsvis på 5,2 prosent, 6,9 prosent og 6,3 prosent.

Dette tilsier at i desember i fjor mottok 4,5 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år AAP.

Ifølge Nav kan en som hovedregel ha rett til AAP hvis man oppfyller følgende punkter:

  • Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade.
  • Arbeidsevnen er nedsatt til alle typer arbeid man er kvalifisert for.
  • En trenger behandling for å bedre arbeidsevnen, eller hjelp fra Nav for å beholde eller skaffe arbeid.
  • Man har vært medlem i folketrygden sammenhengende i minst 5 år når en søker om AAP.
  • Man er mellom 18 og 67 år.

Det presiseres videre at det ikke et krav at en har mottatt sykepenger.

Ifølge NTB har det aldri før har det vært flere som begynte å motta arbeidsavklaringspenger, da det i løpet av fjerde kvartal i 2024 var rundt 18.700 personer som begynte å motta ytelsen.

Hva er det med nordmenns manglende arbeidsevne?

Reform

Høyre-nestleder Henrik Asheim sier til Nettavisen at varsellampene bør blinke:

– På Støre-regjeringens vakt skyves folk ut av arbeidslivet i rekordfart. På bare ett år har nesten 10.000 flere mennesker havnet på arbeidsavklaringspenger, sier Asheim og legger til:

– Dessverre vet vi at ordningen for mange i praksis er blitt et hurtigspor ut av arbeidslivet. Høyre mener hele systemet er overmodent for reform.

Navs direktør Hans Christian Holte sier i en pressemelding at et høyt sykefravær og flere langtidssykmeldte kan føre flere over på andre ytelser. Navs egne analyser viser at Nav utbetalte til sammen 583 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2023. Det tilsvarer 1,1 millioner kroner hvert minutt gjennom året. Utbetalingen av alderspensjon til personer bosatt i Norge økte med 9 prosent fra 2022 og utgjorde 293 milliarder kroner i fjor. Uføretrygd er den neste største ytelsen med (utrolige) 116 milliarder kroner i 2023 – en økning på 7 prosent fra året før, fordelt på 389.400 personer .

Utbetalingene til sykepenger økte kraftig til 61 milliarder, som er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2022. Totalt var det 628.900 personer som mottok sykepenger i 2023. Så har vi AAP, som økte med 10 prosent til 40 milliarder kroner i 2023, fordelt på 191.100 personer. Dagpengeutbetalingene falt med 5 prosent i 2023, men det handler fortsatt om 10 milliarder kroner fordelt på 142.100 personer. Mange av disse har sikkert gått over til andre ordninger, slik som det er med AAP.

– Det vi vet, er at i underkant av halvparten av dem som slutter å motta AAP, går over til uføretrygd. Bare 20 til 25 prosent er registrert med arbeidsforhold uten å samtidig motta ytelser fra Nav. Derfor er det så viktig at vi prioriterer tidlig innsats for de som trenger oss mest. Det vet vi vil ha stor betydning for å sikre at flere kommer i jobb, sier Holte til NTB.

Selvsagt skal folk få sin oppsparte alderspensjon, eller i alle fall det som burde vært oppspart, men her er det jo også laget lukrative ordninger for innvandrere. For vi er åpenbart et svært sykt folk, noe som ikke minst kan gå ut over de som virkelig hjelpetrengende, jamfør for eksempel at egenandelen for medisiner bare øker. Så man må være enig i Asheim med at hele systemet er overmodent for reform.

Bruke mer penger?

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er som de ofte er i denne regjeringen: bekymret.

– Jeg er bekymret over vekst i antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er for mange som ikke står i jobb i Norge. Å falle utenfor er verken bra for den enkelte eller for samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Hun viser til at tallene understreker viktigheten av en forsterket innsats for å redusere sykefraværet.

– Vi må sørge for at flest mulig kommer tilbake i jobb og utdanning, ikke over på uføretrygd. Derfor har vi satt av 770 millioner kroner mer i år for å få flere i jobb i år. Flere unge må inn i arbeid, og vi jobber bredt for å nå målet. I 2023 fikk vi på plass ungdomsgarantien som sikrer unge under 30 år at én kontaktperson i Nav skal gi tett, tidlig og tilpasset oppfølging. I år setter vi i gang et nytt ungdomsprogram. Det vil gi unge aktivitet og inntekt, men hvor man ikke trenger å være syk for å være med, sier Brenna.

Det høres vanvittig tannløst ut. Vi skal bruke enda mer penger for å få Nav-klienter til å bli skattebetalere. Noen som tror på det? Bør vi heller ikke ha en debatt om hvorfor vi er verdens sykeste folk, for kan det ha noe med at vi har verdens mest sjenerøse ordning? For «alle» vet at vi ikke kan fortsette slik vi gjør i dag.

Les mer