Studien er basert på tidligere forskning fra samme forskningsgruppe ved Lunds universitet og supplerer Brås rapport fra 2021 om kriminalitet blant personer med utenlandsk bakgrunn. Den gang så forskerne på rundt 3.000 straffedømte menn i Sverige for bedre å forstå hva de hadde til felles. Studien viste blant annet at 60 prosent er første- eller andregenerasjons innvandrere og at nær halvparten var tidligere dømt for voldsforbrytelser.
Nå har samme gruppe forskere igjen sett på sammenhengen mellom innvandring og seksualforbrytelser, denne gang ved å kartlegge alle personer som er dømt for voldtekt og voldtektsforsøk i en 20-årsperiode, mellom år 2000 og 2020.
Over seks av ti
Det nedslående, men ikke overraskende resultatet er at 63 prosent hadde innvandrerbakgrunn. Enten er de født i utlandet eller så hadde de minst én forelder som var født i utlandet.
– Hvis man er født i utlandet og kom til Sverige da man var over 15 år, så har man betydelig høyere risiko for å bli dømt for voldtekt. Risikoen er 6,25 ganger høyere enn for en etnisk svenske. Kommer man til Sverige før man er 15 år er risikoen fortsatt relativt høy, men ganske mye lavere enn om man hadde vært over 15 år, sier forsker Ardavan Khoshnood ved Lunds universitet og leder av studien til svenske Expressen.
At Ardavan Khoshnood benytter seg av begrepet «etnisk svensk» er kanskje oppsiktsvekkende, da det jo nærmest er blitt et skjellsord at vi europeere kan ha noen nasjonal identitet, men den «friheten» kan Khoshnood ta seg gitt hans bakgrunn.
Det er interessant at de finner et skille i risikoen for å voldta om en kom til Sverige før eller etter å ha fylt 15 år.
Videre finner de at risikoen er høyest for dem som er født i utlandet og har vært i Sverige i mindre enn fem år, altså relativt nyankomne. De har en om lag syv ganger høyere risiko enn en etnisk svenske har.
– Så det vi ser er at jo yngre man er når du kommer til Sverige og jo lenger man er i Sverige, jo mindre er risikoen for at man blir dømt for voldtekt, sier Khoshnood.
Studien viser at overrepresentasjonen består selv når forskerne kontrollerte for faktorer som sosioøkonomisk status, psykiske lidelser og tidligere kriminalitet.
Kultur og verdier
Når overrepresentasjonen ikke kan forklares med sosioøkonomisk status, psykiske lidelser og tidligere kriminalitet, hva skyldes det da? Khoshnood mener at kulturelle forskjeller og manglende integrering spiller en avgjørende rolle.
– Da må det være andre faktorer som er avgjørende. Og vi tolker det til å handle om integrering og verdier ettersom risikoen reduseres jo lenger du har vært i Sverige. De som har vært her lenger vet bedre hvordan det fungerer i Sverige med lovverk og verdier, forklarer Khoshnood.
At dette er logisk forstår de fleste oppegående mennesker, men her er det mange som ikke vil forstå. Og denne uviljen skyldes selvsagt at man tror at alle mennesker er som oss. Her mener Khoshnood at det ikke handler om at voldtekt er akseptert i andre kulturer, men der mener jeg han tar feil. I patriarkalske samfunn, som er typisk i islamdominerte land, fremstår imidlertid voldtekt på en mer «sofistikert» måte enn i Vesten. Det hele handler om kontroll, gjerne innpakket i den såkalte æreskulturen, og hvem som har (hvilken) makt. Dette forklarte Jeanette, selv med pakistansk bakgrunn, oss allerede godt for mange år siden. I 2005 skrev hun blant annet:
Ordet «voldtekt» heter (direkte oversatt) «æresran» på urdu. I det norske samfunnet kan jeg miste min ære hvis jeg lyver, stjeler, bedrar osv. Men i Pakistan kan både jeg og resten av familien miste ære dersom jeg blir voldtatt. Men det finnes jo unntak: Blir jeg voldtatt av ektemannen som er utvalgt av foreldrene mine, er det ikke lenger «æresran». For da tilhører både min ære og seksualitet han, og da tar han bare noe som rettmessig er hans. Og siden dette ikke gjelder bare ett hjem, men alle, altså hele samfunnet, så er det umulig å bryte med denne levemåten. Denne automatisk tildelte maktposisjonen er en «æresstilling» som man mister hvis man mister kontrollen over andre. Og hvis man mislykkes i sitt arbeid som hersker, må man gjenopprette den, koste hva det koste vil. Ellers blir man sittende igjen som taperen selv.
For Khoshnood handler det mer om «møtet med Vesten som skaper risikable situasjoner for menn fra land med helt andre kulturer». Altså det som kan kalles kulturkollisjoner.
– I Afghanistan hender det ikke at man går ut på puben og møter jenter. Men i Sverige er det normalt. De svenske jentene kan smile og danse med deg uten å ville noe mer, de er bare hyggelige. Og de kler seg på en måte som er vanlig her, men som kan tolkes som løsaktig i andre land hvor en slik kjole er uvanlig. I Sverige er det greit å danse og kle seg slik man vil uten at noen tvinger seg på den personen, sier Khoshnood.
Eller kanskje enda enklere: I Vesten har vi stor grad av likestilling – og her er det på ingen måte verken akseptert eller respektert å forgripe seg på kvinner (eller menn, for den saks skyld).
Ny politikk og kjønnskurs
Det er gledelig at Ardavan Khoshnood er tydelig på at det trengs flere studier, der han mer presist etterlyser kvalitative studier. Personlig tror jeg vi må ha flere kvantitative studier for nettopp å slå fast at overrepresentasjonen ikke lar seg bortforklare, selv om så mange gjerne vil, og da kan vi etterpå begynne å grave dypere. Dette burde være internasjonale studier, for det kan bli for enkelt å vise til Sveriges høye innvandrerandel. Her burde EU være seg sitt ansvar bevisst, gitt den innvandringspolitikken EU har ført over mange år – og fortsatt fører.
Uansett har Khoshnood ideer til forebyggende tiltak, som ikke akkurat kan kalles «helt nye».
– Vi trenger en ny politikk fra våre myndigheter. Opplæring for de som kommer til Sverige, hvor man går gjennom lovverket og kulturforskjellene.
I tillegg mener han det er viktig med opplæringskurs for å særlig fremheve lovverk og verdier rundt sex, fordi overrepresentasjonen av innvandrere spesielt når det gjelder seksualforbrytelser skiller seg ut.
– Dette må tas på alvor. Det må foreligge en nasjonal plan for hvordan man skal forholde seg til problemet. Og vår studie viser at man ikke kommer dit ved å fokusere på sosioøkonomiske faktorer.
Opplæring i lovverk og kulturforskjell eksisterer allerede, men det fungerer ikke – naturlig nok. Man trekker ikke kultur og verdier ut av mennesker, for dette er noe en må ønske selv. Og hva gjelder opplæringskurs i verdier rundt sex – som er viktig nok – så er det åpenbart vanskelig å ta tak i. Et lignende forslag ble første gang lansert i Norge – helt tilbake til 1990.
Den gangen var det Anette Thommessen (død 1994), da som leder av NOAS, som var modig og forut for sin tid. Hun foreslo at staten skulle kurse nyankomne menn i Norges kvinnesyn ved såkalte kjønnskurs.
– Hvis en muslimsk mann tar seg en tur på badestranden og ser 200 jenter ligge med puppene i været, behøver ikke voldtekt å være så veldig langt unna. Kvinner slik han kjenner dem, er dekket til med slør, var budskapet til Thommessen.
Reaksjonen fra Fakhra Salimi, leder av Mira-senteret – som for øvrig har Dronning Sonja som sin høye beskytter, beskyldte Thommessen for å være «mentalt omskåret». Også overnevnte Jeanette har negative erfaringer med Mira-senteret, da hun kontaktet dem for hjelp og ble fortalt at hun «aldri kommer til å bli norsk».
Og slik er det ennå, det er først og fremst personer med innvandrerbakgrunn selv om er den største bremseklossen i integreringen – likevel pøser vi ut millioner og milliarder på «integreringsarbeid». Det er bare å håpe at dronningen er stolt av hvem hun beskytter. Eller lever Slottets rådgivere under en stein?