Man skal ikke være rakettforsker for å forstå at de gjengkriminelle koster samfunnet vårt svært dyrt. De legger beslag på politi, domstol, fengselsvesen, advokater – samt kostander ved skader de påfører andre og som utløser dyre sykehusopphold og – behandling. I tillegg kommer kostnadene som utløses ved at ofre for deres voldskriminalitet vil trenge psykisk og fysisk behandling og støtte for (eventuelt) å klare å komme på beina igjen.
Svimlende summer
Men de håndfaste tallene som nå kommer fra Sverige er oppsiktsvekkende. Beløpene er svimlende: Én gjengkriminelle gjennom 15 år koster samfunnet i snitt 23 millioner svensk kroner. Én gjengkriminell. Det viser en beregning utført av den svenske nasjonaløkonomen Ingvar Nilsson. Han sier samtidig at dersom personen er svært voldelig, vil han i snitt koste opptil 90 millioner svenske kroner i løpet av 15 år.
— Den summen (på 23 millioner kroner) fikk vi samlet inn da vi så på rettssakene mot Södertälje-nettverket for noen år siden. Vi har gravd i databaser, men fremfor alt har vi gjort mange intervjuer og workshops med folk som har vært innblandet, sier Nilsson.
Da har naturligvis ikke Nilsson tatt med de sosiale kostnadene for alle dem som bor i områder der gjengkriminelle herjer og forsurer og gjør livet til innbyggerne utrygge.
I Sverige i dag befinner det seg hele 14.000 gjengkriminelle. Det er når man regner ut hva disse samlet vil koste Sverige man virkelig blir sjokkert og svimmel: Hvis alle disse 14.000 gjengkriminelle skulle holde det gående i 15 år – hvilket er svært sannsynlig at de vil – ender den totale regningen på hele 322 milliarder svensk kroner. 322 milliarder kroner med utgangspunkt i at vedkommende koster 23 millioner kroner over en 15-årsperiode.
Én skytning koster …
Nilsson har også beregnet hva én skyting med to skadde (en alvorlig, en annen lettere skadet) kan koste: 75 millioner kroner, som også inkluderer medisinsk og juridisk bistand. Ikke sjeldent vil denne type vold utløse varige mén som krever langvarig helseomsorg.
– Hvis vi snakker om volden og kostnadene ved skytingen, er det et litt ubehagelig paradoks når det gjelder økonomien – at det er mye billigere om folk dør enn om de er uføre, sier nasjonaløkonomen.
Et lyspunkt i det svenske gjengmørket: I 2022 ble rekordhøye 62 mennesker drept i skyting, og det var totalt 391 skytinger. Men siden har det vært et trendbrudd.
I 2024 har det vært 262 skytinger så langt, meldte DN like før nyttår med henvisning til tall fra politiet. Det er en nedgang på 33 prosent sammenlignet med 2022. I tillegg har antallet skadde gått ned med 49 prosent.
– Det var en reduksjon i 2023 også, men da var det ingen stor reduksjon i omkomne. Nå er det en reduksjon som er mer betydelig, i hvert fall hvis man sammenligner med de første årene på 2020-tallet, sier kriminolog Sven Granath til DN.
Det er ganske enkelt færre å skyte nå, fordi mange kriminelle er drept eller de sitter bak lås og slå.
Samtidig har det nylig kommet nyheter etter nyheter om hvordan HVB-hjem (omsorgs- og botilbud for ungdom, red.) har unnlatt å hjelpe de unge. Det rapporteres også om hvordan kriminelle gjenger har tatt over boligene og brukt dem som rekrutteringsbase.
Må styrke «forebyggende arbeid», virkelig?
For Nilsson er det dermed opplagt at Sverige må gjøre følgende: Øke den økonomiske innsatsen overfor barn og familier i faresonen for å havne i gjengkriminalitet.
– Veldig ofte diskuteres det at det vil bli for dyrt å gjøre inngrep for ungdom, men det som egentlig blir for dyrt er ikke å gripe inn tidlig, sier han.
– 25.000 til 50.000 SEK kan høres mye ut. Men sammenligner vi det med at en gjengkriminell koster 23 millioner svenske kroner, er (25.000 – 50.000 kr lite) om vi bare lykkes én gang av hundre, sier han. Nilsson mener at familiene og forebygging bør prioriteres fremfor program for å få de kriminelle ut av gjengene.
Nei, Nilsson, det er ikke dette virkemiddelet som virkelig monner overfor et ekstremt utbredt samfunnsproblem. Løsningen som må tas i bruk er denne:
Repatriering av hele familier som er involvert i gjengenes herjinger. Dette er det mest effektive tenkelige middelet, og det vil dessuten ha en formidabel og umiddelbar forebyggende effekt. Å løpe etter de titusenvis «sårbare» med støttekontakter på skolen, med bruk av sosiale tiltak inn mot familiene, ekstra innsatser i idretten og fritidsklubber, er et luftslott. Alle bør forstå at forholdene allerede har fått utvikle seg eksplosivt. Da må virkemidlene gjøre det samme – hvis Sverige skal klare å komme tilbake i en tilstand man assosierer med en velfungerende og harmonisk nasjonalstat.