– Er NRK verdt 7,5 milliarder? lød spørsmålet fra NRKs Dagsnytt 18s programleder til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
– Ja, det mener jeg det faktisk er, kom det kontant fra Jaffery, som fortsatte med å kritisere FrPs forslag, representert ved Silje Hjemdal, for ikke å reflektere over samfunnsoppdraget som NRK har. Jaffery viste videre til at «vi har kommersielle aktører» og at «vi dermed har en konkurranse i mediemangfoldet i dag, men der NRK har et særskilt oppdrag»:
– Det handler om språk, bokmål, nynorsk, det samiske språket, det handler om kravet til nyhetssendinger og om å være tilstede i hele landet. Skjer det noe alvorlig i landet trenger vi NRK i et beredskapsperspektiv – og det unnlater Hjemdal å reflektere over, sa Jaffery, som smilende la til:
– Så er det slik at vi har et utrolig godt mediemangfold i Norge. Norge er altså for åttende år på rad kåret til det landet i verden med størst pressefrihet. Og det skyldes det systemet vi har. Hjemdal liker å fremstille det som om NRK ikke er nyttig, og det er jeg svært uenig i. Det er et veldig unorsk forslag som Hjemdal kommer med.
Du verden, du verden. Du snakker om å sette folk i skammekroken, uten å ta innover seg hva forslaget faktisk innebærer – uavhengig av om man er enig eller ikke.
Organisasjonen NRK
NRK er organisert som et statlig eid aksjeselskap hvor «eieren» Kultur- og likestillingsdepartementet tilsetter NRKs styre, og styret tilsetter kringkastingssjefen. Det tilsier at styret er oppnevnt av generalforsamlingen, og hvem er det per se? Jo, Lubna Jeffery.
Bare denne organiseringen viser et samrøre mellom politikk og mediehuset NRK som burde kunne debatteres.
Og mens de fleste av oss kjenner til at det er Vibeke Fürst Haugen som er kringkastingssjef (fra 2022), da etter 27 år i kanalen, er vi nok færre som vet hvem som er NRKs styre. Styret som ble utpekt i fjor sommer for en toårsperiode, består av:
- Jan Erik Kjerpeseth, Bergen, leder (ny)
- Åsne Havnelid, Asker, nestleder (siden 2022)
- Arild Grande, Oslo (siden 2022)
- Shahzad Abid, Oslo (siden 2020)
- Hege Aasen Veiseth, Stjørdal (ny)
Representanter for de tilsatte:
- Elin Fossum, NTL
- Torunn Myhre, NRKJ
- Erik Vold, Tekna
Her var det bare å kaste seg over google for å finne ut hvem disse personene egentlig er, og ikke minst: hva kan de om medievirksomhet? Tar vi lederen Jan Erik Kjerpeseth finner vi at han er styreleder i ni bedrifter og styremedlem i seks andre. Mest av alt fremstår Kjerpeseth som en finansmann. Nestleder Havnelid har vært administrerande direktør i Norsk Tipping (for øvrig en rolle som forrige kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen, gikk til, men ble der bare ett før han gikk til Bane Nor som konsernsjef) og er ellers mest kjent innen idrett. Utover nestlederrollen i NRK sitter Havnelid som styreleder i tre andre bedrifter.
Jeg tør meg frempå med påstanden om at disse kan like lite om å drifte medier som Gjermund Eriksen kan om å drifte jernbaner. For er det noen av disse som er kjent for å ha interessante kultur- eller mediepolitiske synspunkter?
Oppdraget
Avtalen med staten er at NRK skal ivareta følgende fem punkter, som fremkommer i det som kalles NRK-plakaten, og som har en rekke underpunkter:
- NRK skal understøtte og styrke demokratiet
- NRK skal være allment tilgjengelig
- NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur
- NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping
- NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt
Utvilsomt legges det til grunn at NRK skal fungere som et slags lim i samfunnet i et felles utgangspunkt i norsk kultur, samfunn og historie, jamfør spesielt punkt 3. NRK er altså tiltenkt en slags garantistrolle for innhold som rager høyt og har en slik kvalitet at det er relevant og brukes av hele befolkningen, og dermed skaper felles referanser og støtter opp om den demokratiske samtalen
Men NRK drar dette lengre, for de mener det er viktig å trekke frem at de «skal ha et tilbud for minoriteter», uten at det fremkommer hvordan det skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Videre heter det i bokstav c i punkt 3:
c. NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn.
Det er liten tvil om at NRK tar oppdraget som en slag integreringsaktør for minoriteter på alvor, og særlig overfor muslimer, men er det noen som i fullt alvor mener at NRK løser oppgaven og gjennomgående leverer gode programmer som styrker norsk språk, identitet og kultur? Som kjent er kristendommen sentral for vår kulturarv, men den er i NRK henvist til TV- og radioflatens ytterste kroker. Og nyskapende, relevante programmer om kristendommens betydning for dagens Norge er helt fraværende.
Aktuelle eksempler på NRKs «uheldige» nyhetsdekninger finnes det mange av, som for eksempel den skjeve dekningen av Israel/Hamas, som det burde vært fullt mulig å ta en offentlig debatt om. Men hvordan får dét til når NRK leder an – og de andre mediene sitter musestille eller henger seg på med de samme perspektivene? Her står for øvrig innvandring og islam også i en særstilling. Et eksempel i så måte, som nå igjen er aktualisert via Elon Musk, er grooming-skandalen i England. Hvor var NRK og andre norske medier da dette ble kjent for over ti år siden? Tror noen i NRK at dette også er et fenomen her til lands? HRS har fått informasjon om det, men vi har ikke ressurser til å følge godt nok opp en så alvorlig sak. Har NRK?
Spesielt ubehagelig blir disse spørsmålene i lys av Jafferys utsagn om at «skjer det noe alvorlig i landet trenger vi NRK i et beredskapsperspektiv», for dersom NRK ikke informerer, men tvert om definerer hva som er alvorlig, både innenlands og utenlands, oppfyller statskanalen en helt annen rolle enn hva NRK-plakatens første punkt – NRK skal understøtte og styrke demokratiet – reelt sett tilsier at de skal gjøre.
Så er det ingen tvil om at NRK har en rekke dyktige journalister og en rekke gode programmer, men hva kan en egentlig forvente av 7,5 mrd. skattekroner og over 4.000 ansatte?
Bør politikerne holde seg unna?
Tilbake til debatten på Dagsnytt 18 prøver Lubna Jeffery å angripe Silje Hjemdals bruk av begrepet «monopol», uten å forstå at det ikke er et mediemonopol det vises til, men at det kun er NRK som har en egen post på statsbudsjettet.
Det har NRK fått, mye takket være nettopp FrP. Det var Siv Jensen som i sin tid «stolt» kunne vise til at FrP hadde fått «fjernet» NRK-lisensen. Jeg antar det ble ledd godt i NRKs styre og ledelse den gang. Men det FrP kanskje ikke forutså var hvilken gribb de hadde fått inn i statsbudsjettet. NRKs budsjett øker i rekordfart, og er betydelig større enn andre land det er naturlig for oss å sammenligne oss med. I for eksempel Danmark, der DR (som for øvrig er 100 år i år) også får kritikk, ligger budsjettet på 3,7 mrd. danske kroner, tilsvarende ca. 5,5 mrd. norske kroner.
Poenget til FrP, som er fremsatt i et dok-8 (representantforslag), står seg, gitt den nye mediesituasjonen og samfunnsutviklingen. Om løsningen er oppsplitting og nedsalg av NRK er usikkert, men det som er sikkert er at debatten om statskanaler må tas. For det er som FrP viser til at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten, og da er det fristende å vise til hva Jens Stoltenberg sa på NHOs årskonferanse, da med henvisning til næringslivet: «Butikk og politikk er dessverre blitt mer sammenvevd.» Budskapet er at det er ikke alt politikerne skal blande seg opp i, som bør være et tankekors overfor mastodonter som de statlige kringkastingskanaler er og deres konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.
Det burde ikke være et kvalitetsstempel i seg selv å få offentlige tilskudd, men det er altså slik politikerne har lagt det opp til, jamfør også pressestøtten. Det er i seg selv en skummel makt.
Denne debatten kommer neppe, og i alle fall ikke på et bredt grunnlag. Her på berget slåss MSM om komme med mest mulig ufordelaktig om Donald Trump, inkludert Elon Musk, og nå det nye hatobjektet Meta-sjefen Mark Zuckerberg, da sistnevnte har meddelt at Meta skal avslutte faktasjekkprogrammet (først i USA) og der det ble hevdet at faktasjekkerne ikke er objektive nok – de har brakt inn politisk skjevhet i sine «faktasjekker». Da går selvsagt norsk MSM bananas, der nettopp det medieeide – herunder NRK – og også statsfinansierte Faktisk.no er gitt en unik posisjon for å hindre spredning av synspunkter de ikke liker, samtidig som eierne unngår kritisk søkelys. I tillegg driver Faktisk.no et eget skoleprosjekt, slik at de kan «oppdra» våre barn i «kritisk mediebruk og kildebevissthet».
Man kan ikke unngå å tenke på land som for eksempel Nord-Korea. Så kan det legges til at pressefriheten i Norge i 2024 ble målt til 91,89, som er den svakeste på over ti år. Det tyder kanskje på at tilliten vår til MSM stadig svakere, og det er neppe uten grunn.