Det er nå nesten 23 år siden statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) og statsråd på innvandringsfeltet, Bertel Haarder (V), tok den danske skuta i en helt ny retning. De var de første i noen politisk ledelse i Europa som forsto alvoret: Den kontinuerlige hentingen av ektefeller i opprinnelseslandet knuste muligheten for integrering. Allerede før grepet ble tatt, hadde danske kommuner rundt storbyer som Ishøj, ledet av Socialdemokrater, gitt beskjed: Vi makter ikke mengden som hele tiden kommer. De ble avvist kontant av daværende sosialdemokratiske regjering, anført av Poul Nyrup Rasmussen.
Dessuten var det ingen tvil fra Fogh og Haarder om at disse ekteskapene var befengt med ufrihet, tvang og vold.
Den europeiske bjellekua
Altså tok Danmark feministisk grep for å beskytte unge danske innvandrerkvinner fra det utvidede Midtøsten, og også beskytte pur unge kvinner i land som Pakistan og Tyrkia fra å bli hentet til Danmark for å bli svigerfamiliens ubetalte hushjelper.
Politikken var så revolusjonerende og for oss i HRS så gledelig og etterlengtet at vi utropte Haarder til «Årets Europeiske Bjelleku».
I 2003 utnevnte HRS Danmarks integreringsminister, Bertel Haarder, til ”Årets Europeiske Bjelleku”. En tydelig rørt Bertel Haarder takket med å oppfordre HRS til å arbeide mot andre europeiske land: «I kan gøre meget mer, fordi I er så dybt troværdige. Og jeg vil ønske, at I vil fortsætte rejsen rundt til andre europæiske lande.»
Talen vår til Haarder kan du lese her. Den er i retroperspektiv mer enn tankevekkende, og initiativet vårt fikk oppmerksomhet i danske medier.
Ingen støtte i Norge, med unntak av …
Vi ble utropt som rasister fra mangt et hold, og det er så langt ingen lederartikkel i Aftenposten, VG eller Dagbladet som ga støtte til den danske politikken. Tvert om. Den ble slaktet på lederplass.
Pakistanske talspersoner var i harnisk, for hvis Norge hadde fulgt i de danske fotsporene ville patriarkene bli fratatt makt over sine egne barn og deres valg av livspartner. Debatten var surrealistisk i Norge den gang, der HRS stod alene i kampen, mens FrP plukket opp våre forslag til tiltak ala Danmark. Carl I. Hagen forsto altså temaets alvor, og dermed ble vi av mediene utpekt som et underbruk av Frp (sic).
Danske, typisk muslimer, omgikk reglene ved følgende grep: Jenter ble giftet bort i hjemlandet, jenta flyttet deretter til Malmø og søkte familieetablering med ny ektefelle der. Disse ble utrolig nok kalt «kjærlighetsflyktninger». Så lite skjønte mediene og ledende samfunnsdebattanter.
Ikke nok med det: daværende innvandringsminister i Sverige gikk ut i mediene og kritiserte den danske regjeringen hardt, noe som er en helt uhørt innblanding i en annen stats indre anliggender.
En åpen erkjennelse
En av dem som ikke forsto, var Expressens Sofie Löwenmark. Hun vedgår dette for åpen scene nå:
Sverige har gått fra å kritisere Danmarks migrasjonspolitikk til å ville etterligne den punkt for punkt. Tjue år etter sine naboer har Sverige begynt å tilpasse lovgivningen til virkeligheten.
Allerede i 2002 var Danmark på tå hev og skjerpet kravene til familieinnvandring. For å kunne ta med seg en partner til Danmark fra utlandet må man oppfylle kravene til ordnet bolig, økonomisk stabilitet og at begge har fylt 24 år.
Det danske alderskravet fikk sterk kritikk i Sverige og ble ansett som å begrense individets frihet – og det med rasistiske undertoner. Unge dansker som på grunn av de nye reglene flyttet til Sverige for å bo sammen med en partner fra utlandet, ble beskrevet som «kjærlighetsflyktninger» i svenske medier.
Löwenmark var 22 år i 2002. Som hun sier det var hun formet av et liv i frihet. Hun skjønte ikke at de danske reglene beskyttet friheten til sårbare unge kvinner: «I dag forstår jeg at jeg tilhørte den store mengden som tok helt feil. Formålet med loven var klart: å beskytte unge innvandrerkvinner fra arrangerte ekteskap med menn fra opprinnelseslandene. Den var basert på en konkret innsikt i de kulturelle problemene som Sverige først nå har begynt å erkjenne.»
Og i motsetning til hva den svenske opinionen trodde på den tiden, viser resultater at loven hadde en stor positiv effekt på de som skulle beskyttes. Nesten forbløffende bra.
Forbløffende resultater
Löwenmark viser til forskning som allerede i 2003 viste forbløffende resultater av den nye politikken. Rockwool Foundation og Stockholms universitet bekreftet at 24-årsregelen hadde en svært stor innvirkning på kvinners utdanning, fødsel og ekteskapsalder. Før lovendringen var 60 prosent av unge kvinner med ikke-europeiske bakgrunn gift da de fylte 25 år. Allerede i de første årskullene etter innføringen var andelen kun 30 prosent og i 2019 så lav som 19 prosent. I tillegg kom barnefødsler i høyere alder, og kvinnene fikk høyere utdannelse. Alt dette tilskrives 24-årsregelen.
En seniorforsker og prosjektleder ved Rockwool Foundation uttalte seg slik: «Hvis politikere på den tiden ønsket ekteskapsmønstre for minoritetskvinner som ligner på dansk ungdom, har de oppnådd det».
Det var allerede tidligere, åtte år etter innføringen, statistikk som viste dramatiske forbedringer i Danmark. Kvinner fra ikke-vestlige land ble raskere integrert etter lovendringen. Og hvordan gikk det med «kjærlighetsflyktningene»?
Kvinnesentrene i Skåne la merke til dem. I 2006 ble Else-Marie intervjuet på vakt i Helsingborg av SvD. Hun hadde personlig kommet i kontakt med 10-15 «danske saker» på bare ett år, og kjente til 25 i Malmø. Hun beskrev kvinnene som svært sårbare og ønsket å se de danske reglene også i Sverige. De generøse svenske reglene hjalp ikke kvinnene.
Utviser mot
Migrasjon fra Danmark til Sverige for å stifte familie hadde vært nesten ikke-eksisterende før 24-årsreformen. Blant de tusenvis av unge «kjærlighetsflyktninger» som kom til Sverige etter lovendringen, var Pakistan og Tyrkia noen av de vanligste opprinnelseslandene, stater man assosierer med kvinneundertrykking og tvangsekteskap.
I dagens Sverige er aldersgrensen 21 år ved henting av nye ektefelle utenfor EU. Löwenmark kunne ønske seg en høyere grense, og hun foreslår en 25-årsgrense: «En reform for kvinnefrigjøring – på ordentlig.»
Löwenmark utviser mot og rasjonalitet, noe hun bør hylles for. Det har hun gjort ved flere anledninger viser søk i arkivet vårt.
Se også Den Korte Avis, der tidligere statsråd for Socialdemokratene Karen Jespersen var en av dem som helhjertet støttet Fogh Rasmussen og Bertel Haarders omlegging av den danske politikken.
(Forsidefoto: Fra Facebook)