Panikken over at Facebook-gründer Mark Zuckerberg vil ha tydeligere definert ytringsfrihet tilbake på Facebook og Metas andre plattformer, brer seg. Vi pekte på fenomenet i fredagens artikkel Det er en seier om vår tids bokbål slukkes for godt.
En venstreside som på refleks ekstremismestempler «ytre høyre», men nøler med å kritisere totalitære regimer og deres innvandrede meningsfeller, har gjort seg utilgjengelige for den tidligere etterstrebede demokratiske samtalen og meningsbrytingen. Når man ser reaksjonene på at Meta vil ha tilbake ytringsfriheten, er det påfallende at den gruppen som i størst grad lever av å ytre seg, journalister, politikere og NGO-representanter, synes det er forferdelig og skremmende at andre enn dem selv også skal få sin stemme hørt.
Sittende kulturminister er sist i rekken av profilerte aktører som synes ytringsfriheten kan sidestilles med ondskap. Hun lover kamp, fastslås det i helgens utgave av Klassekampen.
Hvem kommer med fake news?
Artikkelen er bak betalingsmur, men betaler man får man altså servert intervjuet med minister Jaffery, ført i pennen av Jo Røed Skårderud. Det har et visst komikkens skjær at Skårderud har uthevet sine egne spørsmål, mens ministerens svar står skrevet i normal font, men det sier kanskje noe om hva – og hvem – journalisten anser som virkelig viktig.
– Mark Zuckerberg varsler at Meta vil fjerne uavhengige faktasjekker og kutte ned på moderering, særlig rundt spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet. Målet er mer ytringsfrihet. De skal også jobbe sammen med Trump-administrasjonen for å hindre forsøk på «sensur» fra vestlige regjeringer. Du er minister med ansvar for ytringsfrihet. Hva tenker du om signalene?
– Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.
Hadde det ikke vært alvorlig, skulle man ledd høyt av at Klassekampens journalist tror at sensur skal settes i hermetegn når det handler om sensur av meninger han selv ikke liker. Men tilsynelatende tror han det – og Jaffery likeens.
Å gjengi Zuckerbergs varslede endringer av Metas sensurpraksis er ikke, slik Jaffery hevder, å «legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets», da er det ministeren selv som bedriver fake news-produksjon. Det Zuckerberg forklarer svært inngående i samtale med podcastvert Joe Rogan er at sensurregimet har blitt altfor omfattende – og at Biden-administrasjonen skrek og bannet for å få det til å bli sånn. Zuckerberg forteller at Meta, og i særdeleshet Facebook, ble presset til å sensurere informasjon som åpenbart var korrekt, men som venstresiden i amerikansk politikk ikke ville skulle komme ut til publikum.
Zuckerberg selv peker på to store hendelser som førte til «institusjonalisert press» med «ideologisk begrunnelse» for å fjerne informasjon fra sosiale medier. Det første var at Trump vant det amerikanske valget i 2016, tidsmessig på samme tid som Brexit, det andre var pandemiens utbrudd i 2020.
Zuckerberg forteller helt åpent at han syntes det var veldig ubehagelig å bli tillagt ansvar for å «bestemme hva som er sant og usant i verden».
Det er heller ikke slik at Zuckerberg har tatt til orde for at plattformene bør inneholde mer hets, desinformasjon og falske nyheter, tvert om argumenterer Zuckerberg for at innsatsen bør rettes mot å fjerne reelt skadelig innhold, som eksempelvis utnyttelse av barn, narkotikakriminalitet, svindel og terror, ikke meningsytringer.
– Trenger enda strengere krav
Oppsiktsvekkende nok ønsker kulturminister Jaffery et enda strengere modereringsregime på Facebook enn hva som er tilfelle på plattformen i dag. (Igjen er det ikke min utheving av teksten, men Klassekampens.)
– Er det egentlig så farlig? Folk er jo blitt vant til å se mye rart på internett.
– Ja, det er det. Flere og flere har sosiale medier som en nyhetskilde. Det gjør at vi trenger strengere krav for å sikre at informasjon om viktige temaer som for eksempel vaksiner og konflikter, er riktige. Hvis ikke får vi en situasjon, som vi allerede ser tegn til, hvor tillit til nyheter forsvinner. En flom av desinformasjon og falske nyheter gjør at det blir vanskelig å skille mellom hva som er sant og falskt.
Det er så man må gni seg i øynene. Er det noe som er sikkert, så er det at sensureringen av alle andre meninger enn venstresidens egne har ført til at publikums tillit til mediene er fallende. Til tross for at tilliten til norske medieaktører fortsatt er høy i Norge, er det ikke bare at den er for nedadgående som er et signal om at folk ikke ønsker mer ensretting. NRK slår i dag stort opp at flere av landets mest populære podkaster har langt flere lyttere på den politiske høyresiden. Den åpenbare årsaken – som NRK selv er ute av stand til å peke på – er at mange opplever hovedstrømsmediene med NRK i spissen som svært venstrevridde i vinkling av nyhetsstoff.
Så kan man med rette legge til at Jaffery velger seg noen underlige eksempler på hvilke nyheter som skal modereres. Zuckerberg selv løfter fram problematikken om at viktig og riktig kritikk av Covid-vaksinene ble sensurert på hans plattformer. Ser man videre på det andre punktet Jaffery tar opp, konflikter, er det påfallende skjev dekning av krigen i Midtøsten i norske medier, der tåredryppende historier i Hamas-regi publiseres i et bankende kjør.
Ønske om enda større ensretting er et farlig signal fra en sittende minister med ansvar for medie- og ytringsfrihetspolitikk. Det ville vært rimelig å forvente av en ytringsfrihetsminister at hun evnet å reflektere over hva det innebærer når Zuckerberg forteller om et faktasjekkingssystem som kom ut av kontroll og «minnet om noe fra 1984» (George Orwells berømte roman, min anm).
Skivebom på tidsånden
Jaffery lener seg på EU og regner med at ministerkollega Karianne Tung i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil klare å implementere EUs digital services act, DSA. Hvor enkelt DSA skal klare å få amerikanske tech-giganter til å gjøre som de vil, er det likevel ingen som vet, og det er ingen grunn til å anta at det er enkel oppgave å få dem til å føye seg. De siste utspillene fra X-eier Elon Musk og Meta-sjef Mark Zuckerberg har utvilsomt fått langt større oppmerksomhet enn EU-politikerne som roper om at amerikanske teknologigiganter må overholde EUs digitale regler.
EU kan ikke på alvor tro at det er mulig å snu tidsånden. Tidsånden er mer ytringsfrihet, ikke mindre. Rent praktisk vil det også være begrenset hva faktasjekkerne skal klare å sensurere på Meta uten tilgang til Metas egne programmer. Det siste ble til og med problematisert av Faktisk.no-redaktør Stian Eisenträger. Redaktørens politiske ståsted deler han med Jaffery, men han synes bedre informert om hvor vanskelig det faktisk vil bli å overkjøre Metas ytringsfrihetspolitikk.
Om programmet legges ned, kommer det helt klart til å svekke det internasjonale faktasjekkmiljøet. Men slik vi ser det, vil også det offentlige ordskiftet bli skadelidende. Fram til nå har Meta tilbudt faktasjekkorganisasjoner tilgang til verktøy som Meta Content Library, som gjør det mulig å få oversikt over offentlige innlegg på plattformene deres.
Det er svært nyttige verktøy som blant annet hjelper til med å avdekke desinformasjonskampanjer. Hvis tilgangen blir borte, blir mulighetene til å få innsyn i en svært sentral del av offentligheten betydelig dårligere.
Muligheten til å sortere vekk informasjon man ikke liker blir dårligere. Det er et gode for enhver som holder ytringsfriheten høyt, så får Jaffery heller gråte sine modige tårer. Det er vanskelig å se hvordan hun skal kunne stoppe lovlige ytringer på en plattform faktasjekkerne mister tilgang til.
En snillere samtale
Jaffery klarer selvsagt ikke ta av seg Aps vante klær: de moralistiske. De moralsk forferdede stemplingsmekanismene er så innarbeidet i partiet at de er ute av stand til å slutte å bruke dem. Så skal det sies at det ikke står annerledes til med Klassekampens journalist, som villig deler sin egen frustrasjon.
– Min opplevelse er at vi i mediene og store deler av den offentlige samtalen, i økende grad er prisgitt nykkene til umodne tek-moguler og mannebabyer i utlandet. Det gjør meg voldsomt frustrert.
– Jeg skal ikke gå god for «mannebaby», men jeg skjønner frustrasjonen. Kan jeg få avslutte intervjuet med en litt håpefull tone? Vi vet ikke hva slags sosiale medier vi får i framtida. Tiktok eksisterte ikke før pandemien, men er nå en viktig del av hverdagen til veldig mange. Ting kan skje fort. Mange, også blant unge, velger vekk sosiale medier som oppleves giftige. Jeg håper vi får se nye sosiale medier som er bedre, snillere og bidrar til fruktbare samtaler.
Når man klarer å forholde seg til en virkelighet der man hyller Tiktok og «fruktbare samtaler» åpenbart skal være samtaler med mennesker som utelukkende mener det samme som Jaffery selv, er det sannelig ikke godt stilt.
«TikToks morselskap Bytedance har opphav i Kina og er underlagt kinesisk sikkerhetslovgivning, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har anbefalt at appen ikke skal installeres på offentlige tjenestetelefoner» heter det hos Teknologirådet, som har vært svært bekymret for den kinesiske appen.
- Data kan brukes til etterretning: Når det gjelder innsamling av data og bruk av disse i fremmed etterretning, skiller TikTok seg lite fra de øvrige store sosiale medieplatthttps://teknologiradet.no/ytringsfrihet-nasjonal-sikkerhet-og-tiktok/formene. Brukerdata fra alle sosiale medier kjøpes og selges fritt på det åpne markedet både til annonseformål og annet.
- Algoritmer kan brukes til påvirkning: Hos TikTok er algoritmen mye mer sentral i å velge ut hvilket innhold hver bruker eksponeres for enn hos de andre sosiale mediene, og hvis algoritmene manipuleres, utgjør det en risiko for politisk påvirkning.
Men så lenge man er «bedre, snillere» og ikke vil ha ytringsfrihet slik som «umodne tek-moguler og mannebabyer i utlandet», så er det greit?
Det trengs en opprydding når Ap må rydde ut av regjeringskontorene etter det forestående stortingsvalget. Men jeg skal innrømme at jeg ler godt av at de fremdeles holder seg med en forståelse av at de er «de gode» når de kjemper for å opprettholde sensur av meninger de ikke liker.