Som vi rapporterte i går: Foreløpig er det ingen informasjon om det totale omfanget av skadde og/eller drepte etter at en nå pågrepet gjerningsmann kjørte en Mini Cooper inn i en folkemengde i den tyske byen München. Men saken forsvant raskt nedover medienes forsider, for det syntes ikke å være noe stor vilje til å følge opp.
Vi kan neppe skylde på at slike terrorangrep, typisk utført av galne islamister, er blitt så vanlig i Europa at vi ikke reagerer lengre. Det er nok heller stor sjans for at denne type angrep med all tydelighet forteller at den europeiske innvandringspolitikken, og i særdeleshet asylpolitikken, ikke bare står til stryk, den er livsfarlig.
Og vi vet hvilke politiske partier som tjener på det. Det er de partier som mainstream media (MSM) ynder å definere som høyreekstreme, fascistiske, rasistiske, innvandringsfiendtlige og alt annet brunt en kan komme på. Men de fleste har skjønt at det er et politisk spill. Jeg har ennå til gode å se at journalister, kommentatorer eller såkalte eksperter faktisk prøver å forstå partier som er kritisk til den rådende innvandringspolitikken, og når så de «etablerte partier» (som jo er et interessant begrep i seg selv) begynner å snakke om å stramme inn på innvandringen og få bedre kontroll, da er det øyensynlig helt i orden. Vi skjønner igjen hvorfor; deres moral er av en helt annen karakter.
Eller sagt noe mer spydig: Først ødelegger de landet med en uansvarlig politikk, så leker de ansvarlige – som begynner å gå opp for de fleste at det er altfor sent. Hvem tror så at velgerne vil stemme på kopien heller enn orginalen, hvis innvandringspolitikken er det viktigste?
Hvorfor?
Valget i Tyskland som skal avholdes søndag 23. februar har møtt på flere ferske «utfordringer». Torsdag 23. januar ble en barnehagegruppe på tur i Schöntal-parken i den bayerske byen Aschaffenburg angrepet av en avvist asylsøker fra Afghanistan (28) med kniv. Han klarte å drepe ett barn (2), en forbipasserende mann (41) som prøvde å stoppe angrepet, samt skade et annet barn, en pedagog og en noe eldre mann.
Det dødelige angrepet satte (igjen) sinnet i kok hos tyskerne, og førte til at nettopp innvandringspolitikken ble én av, om ikke det viktigste, temaet for valget. Og det som er enda mer gjenkjennelig: Den avviste asylsøkeren skulle ha forlatt Tyskland på slutten av fjoråret, noe som ikke skjedde.
– Hvorfor?! spør tyskerne seg, uten å få noe vettuge svar.
Og i går skjedde det altså igjen, og det med den enkleste metoden i verden: Dundre inn i en folkemengde med en bil mot forsvarsløse, uskyldige mennesker, barn og gamle, ingen er noe verdt. Også denne gangen er det en asylsøker fra Afghanistan som kom til Tyskland som såkalt enslig mindreårig asylsøker (EMA) – og er det noe EU har rotet til, så er det nettopp politikken om EMA. De er nesten umulig å avvise, da rettighetslista er lengre enn lang.
– Han må bli straffet og sendt ut av landet, sa Tysklands kansler Olaf Scholz (SPD) om Farhad N. (24), som visstnok kom til Tyskland for fem år siden.
I skrivende stund melder NRK at det holdes en pressekonferanse om München, der politiet sier «angrepet ikke har noe med sikkerhetskonferansen i München å gjøre». For det er kanskje det viktigste at våre toppledere ikke får kjenne på den brutale virkeligheten?
Videre heter det at politiet ikke har sagt noe om «motivet for hendelsen, men både delstatsminister i Bayern og forbundskansler Olaf Scholz kaller hendelsen for et angrep». Vi skjønner det har vært et angrep, men nå er det ingen (som jeg har sett) som krever at det skal omtales som et terrorangrep, slik som etter den groteske skoleskytingen av en galning i Sverige. Hos NRK sto det først at skadeantallet har økt til 36 i München, men det forsvant igjen. Imidlertid fremkommer det i andre medier, som VG. Her heter det for øvrig «mistenkt angrep».
Men før jeg publiserte denne kommentaren, så endret NRK sin sak: Nå er antallet skadde oppgradert til 36, og det heter at politiet mener gjerningsmannen hadde et islamistisk motiv – kanskje ikke minst fordi han etter å ha kjørt inn i folkemengden ropte Allahu Akbar! – som ikke betyr «Gud er stor», det betyr «Allah er større». Tygg litt på den forskjellen.
Innvandringspolitikken
Kort etter angrepet i går fant en rekke politikere det riktig å uttrykke seg på X for å vise «sin omsorg» for de som ble rammet. Men når det «mistenkte angrepet» har funnet sted, er det for sent. Selvsagt hadde også AfDs Alice Weidel et budskap:
«Terroristen i München var en afghansk asylsøker kjent av politiet. Igjen mange alvorlig skadde, igjen kvinner og barn blant ofrene. Mine dypeste kondolanser går til ofrene og deres familier. Skal det virkelig fortsette slik? Migrasjonendringer nå!» skrev hun på X.
Også Friedrich Merz (CDU), som ligger an til å bli Tysklands neste kansler, var på banen:
«Forferdelige nyheter fra München. Mine tanker går til ofrene og deres familier. Jeg håper de kommer seg gjennom denne vanskelige tiden og finner styrken de trenger. Min takk går til sikkerhetspersonellet som ga assistanse på stedet. Sikkerheten til befolkningen i Tyskland vil være vår høyeste prioritet. Vi vil konsekvent håndheve lov og orden. Alle skal føle seg trygge i landet vårt igjen. Noe skal endres i Tyskland» lød det på X.
Det holder altså med å si «noe», som vi må gjette på hva betyr. Forpliktende er det i alle fall ikke.
Tjener AfD
Samtidig har jo nettopp Merz vært ute og luftet noen (nye) tanker om innstramninger i innvandringspolitikken, som han visste ville kreve støtte fra AfD. Det fikk eks-forbundskansler og innvandringsliberale Angela Merkel opp i det røde feltet: Hun tordnet mot Merz for å bevisst muliggjøre et flertall med stemmer fra AfD.
Å trygge Tyskland er altså ikke det viktigste, det viktigste er å holde AfD unna makta, koste hva det koste vil.
Men de siste angrepene i Tyskland, uansett hva man kaller dem, vil få betydning for valget. De partiene som seriøst tar til orde for å stramme inn innvandringspolitikken, har alle sjanser for å bli styrket i sluttspurten. Det er ikke så mange. Det er AfD og (nå) CDU. Dette er også på de siste meningsmålingene Tysklands to største partier, sist var CDU på 29 prosent og AfD på 21 prosent.
Men etter alle solemerker vil Merz fortsette å ta avstand fra AfD. Han tør neppe annet, da CDU er svært splittet i synes på AfD – god fyrt opp av Merkel.
Tysklands problemer bare tårner seg opp, både økonomisk, kulturelt og med økende og råere kriminalitet. Men selv for tyskere kan tålmodigheten ta slutt.