Foreløpig er det ingen informasjon om det totale omfanget av skadde og/eller drepte etter at en nå pågrepet gjerningsmann kjørte en Mini Cooper inn i en folkemengde i den tyske byen München. Ei heller foreligger informasjon om motiv, selv om tysk politi i skrivende stund har gått ut med opplysninger om at gjerningsmannen var en 24 år gammel afghansk asylsøker.
Mens oppdateringer kommer løpende i tyske og påfølgende norske medier, føyer angrepet seg inn i en tiltakende, gruoppvekkende trend i Europa siden 2016. Bilangrep, også kjent som «vehicle-ramming attacks,» har dessverre blitt en metode brukt i flere terrorrelaterte hendelser og voldelige angrep i Europa de siste årene, og fellestrekket er islamistisk terror, ofte med høy dødelighet og skadeomfang.
Mens mange av angrepene er knyttet til ekstremistiske grupper som IS, har europeiske myndigheter siden 2016 økt sikkerhetstiltak, som bruk av betongbarrierer og økt politiets tilstedeværelse, for å forhindre slike angrep. Å totalt forhindre angrepene er likevel ikke mulig, noe dagens bilangrep i München bekrefter.
En lang rekke angrep
Med NRKs direkte nyhetssending i bakgrunnen, er det grunn til å minne om liknende angrep i europeiske byer det siste tiåret. Listen over uskyldige ofre er like lang som den er blodig.
I Nice, Frankrike, 14. juli 2016, ble en lastebil kjørt inn i en folkemengde som feiret Bastilledagen langs Promenade des Anglais. Angrepet drepte 86 mennesker og skadet over 430. Gjerningsmannen var Mohamed Lahouaiej-Bouhlel, tunisisk statsborger, ble skutt og drept av politiet. IS påberopte seg ansvar for angrepet og kalte gjerningsmannen en «soldat av den islamske staten».
I Berlin, Tyskland, 19. desember 2016, kjørte en lastebil inn i et travelt julemarked ved Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche, drepte 12 mennesker og skadet 56. Gjerningsmannen, Anis Amri, var tunisisk asylsøker og ble drept av politiet i Italia flere dager senere. IS tok på seg ansvaret, og Amri hadde sverget troskap til gruppen i en video.
I London, Storbritannia, 22. mars 2017, ble en bil brukt til å meie ned fotgjengere på Westminster Bridge, etterfulgt av at gjerningsmannen knivstakk en politimann ved parlamentet. Angrepet drepte 5 mennesker. Gjerningsmannen het Khalid Masood og var britisk statsborger. Også han ble skutt og drept av politiet. Også for dette angrepet tok IS på seg ansvaret, og Masood ble sagt å ha blitt inspirert av internasjonal terrorisme.
Deretter kom bilterroren enda nærmere Norge, da det i Stockholm, Sverige, 7. april 2017, ble gjennomført et bilangrep.En kapret ølbil ble kjørt rett inn i fotgjengere på Drottninggatan, en travel handlegate, og krasjet deretter inn i et varehus. Angrepet drepte 5 mennesker og skadet flere. Gjerningsmannen het Rakhmat Akilov og var usbekisk statsborger. Han ble arrestert og senere dømt til livsvarig fengsel.
Akilov sympatiserte med IS og innrømmet å ha utført en «terroristforbrytelse».
Så kom turen til Barcelona, Spania, 17. august 2017. En varebil kjørte inn i folkemengden på La Rambla, en populær promenade, drepte 13 mennesker og skadet over 130. Younes Abouyaaqoub ble identifisert som sjåføren og ble drept av politiet etter en menneskejakt. IS tok på seg ansvaret, og angrepet var del av en større terrorcelleaktivitet.
I Münster, Tyskland, 7. april 2018, kjørte en varebil inn i en utendørskafé, drepte 4 og skadet 20. Gjerningsmannen begikk deretter selvmord. Dette var ikke et terrorangrep, men et isolert tilfelle av en mentalt ustabil person.
I Strasbourg, Frankrike, 11. desember 2018, kjørte en mann en bil inn i en folkemengde ved et julemarked. Deretter skjøt og knivstakk han folk, drepte 5 og skadet 11. Gjerningsmannen, Chérif Chekatt, hadde sverget troskap til IS og ble dømt til 30 års fengsel.
For tyskerne er dagens angrep det andre på kort tid. I Magdeburg, 20. desember i fjor, kjørte en SUV inn i et julemarked, drepte 6 mennesker og skadet over 300. Gjerningsmannen var Taleb Al-Abdulmohsen, en 50 år gammel saudiarabisk statsborger, og han ble arrestert på stedet. Myndighetene har beskrevet gjerningsmannen som islamofob, men motivet forblir under etterforskning. Angrepet ble ikke klassifisert som en terrorhandling.
Enkelt og effektivt
At biler brukes som terrorverktøy er ikke underlig. Biler er allestedsnærværende og lett tilgjengelige. En terrorist trenger ikke spesiell trening eller sofistikerte våpen for å utføre et bilangrep, det krever minimal planlegging og ressursbruk sammenlignet med mer komplekse former for terrorisme. Man trenger bare å få tilgang til et kjøretøy, som ofte kan være stjålet eller leiebil.
En kjøretøy som kjøres med høy hastighet inn i en folkemengde kan forårsake mange skader og dødsfall på kort tid. Dette gir en høy dødelighetsrate med relativt lite innsats. Bilangrep kan skape betydelig frykt og usikkerhet i samfunnet, noe som er et sentralt mål for terrorisme. Den visuelle og psykologiske påvirkningen av slike angrep kan være enorm, og det kan forsterke følelsen av sårbarhet blant publikum.
Å ramme sivile i hverdagslige situasjoner som på et marked eller under en festival kan ha stor symbolsk verdi for terrorister, som ønsker å vise at ingen er trygge. Slike angrep er lette å ta på seg ansvaret for av terrorgrupper som ønsker å vise styrke og evne til å påvirke vestlige samfunn. Det gir også mulighet for mediedekning som kan brukes til rekruttering og spredning av ideologi.
Sikkerhet
Slik det er satt opp betongblokker i Oslo, er det også satt opp i alle andre europeiske byer. Det er en form for barriere mot mulige angrep, og det brukes også andre typer fysiske barrierer rundt områder med høy trafikk av fotgjengere, som markeder, turistattraksjoner, og offentlige bygninger. Disse kan være permanent installert eller midlertidige.
Bruk av bommer som kan lukkes for å hindre trafikk i å komme inn i sensitive områder er en annen form for forebygging, og kontrollpunkter med sikkerhetspersonell kan også opprettes for å overvåke og kontrollere tilgangen til spesifikke områder. Opprettelse av soner hvor bilkjøring er begrenset eller forbudt, spesielt i sentrale bydeler eller under store offentlige samlinger, er også blitt alminnelig i et Europa som preges rent fysisk av terrortrussel.
Økt bruk av overvåkningskameraer for å overvåke og oppdage mistenkelig aktivitet eller kjøretøy som nærmer seg folkemengder implementeres også i europeiske storbyer, der også kunstig intelligens gjør at man kan implementere systemer som kan oppdage og varsle om fartsøkning eller unormal kjøreatferd, noe som muliggjørende rask respons fra sikkerhetsstyrker.
Likevel er ikke disse tiltakene uten utfordringer, inkludert kostnader, logistiske problemer, og balansen mellom sikkerhet og offentlig frihet. Til tross for at det antas at de kostbare sikkerhetstiltakene har bidratt til å redusere bilangrep, er dagens angrep et tydelig bevis på at både trusselen og muligheten alltid er tilstede.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK